”Khao Sadao igjen”

Vi satser på Khao Sadao fredag til søndag. Meteorogrammet ser lovende ut. Temperaturen stanger mot 40 grader, det ser ut til å bli mye sol og vind hovedsakelig fra sør. Sarayut (på videoen fra sist søndag) som var førstemann som startet, kom opp i nesten 2.300 m asl og fløy til Khorat, over 35 km. Jeg satser på å finne termikk ute på flatene om det ikke bærer rett ut for åsryggen. Det er blitt veldig varmt nå, men det er heldigvis relativt tørr varme.

”Slange og stor gekko i nærkamp”

Det ble 1-0 til slangen på Khao Sadao. Den fikk festet et skikkelig grep på gekkoen og klemte luften ut av den. Hele kampen tok en drøy time og endte med et festmåltid for slangen. Det var dagens høydepunkt der vi satt i bakvind og ventet på PG-forhold.

"While we are waiting for global warming"

This startling image was released on the same day Al Gore stepped up to defend his claim that global warming causes the bitterly cold weather.

”Flyging på Khao Sadao”

Fredag og lørdag var det bakvind og mye tid i hengekøya. Behagelig å ligge der i lett bris og 35 grader i skyggen. Lørdag ettermiddag fløy en pilot med paramotor.

Søndag morgen var det helt vindstille nede ved nitiden mens det blåste kraftig på start. 8-10 sekundmeter. Det er mulig det var bølger; jeg kunne se noen bølgeskyer oppe i disen. Etter hvert blandet termikken seg inn, og forholdene ble noe rotete. Ved 14-tiden dabbet vinden noe av, og en pilot startet og forsvant medvinds. Vi andre ventet på noe svakere forhold.

Vi var 10-15 piloter i alt. Alle kom greit ut og opp. Det virket som termikken ble revet i stykker i kompresjonen i løftsonen. Ingen kom særlig høyt.

Da jeg dro ut for å lande, hadde jeg grei overhøyde. Langt ute traff jeg en uvanlig stor og fin boble som løftet to meter i sekundet. Det tok mer enn 60 sekunder å fly gjennom den!!!  Det hadde vært interessant å fulgt den til topps. Men klokka var mange, og jeg var i landingsmodus. Hvis det er lignende forhold en annen gang, dvs mye vind og flisete termikk, skal jeg ta flere sveip utover for å sjekke om termikken ligger ute på flatene. Sola står omtrent i zenit nå, så det er ute på flatlandet det blir skikkelig varmt.

”Den politiske mafiaen og økonomisk svineri”

Den politiske mafiaen salter ned penger for å sikre seg og sine. Det er interessant dersom det stemmer at ”En britisk minister oppfordrer verdenssamfunnet til å jobbe sammen for å avdekke Hosni Mubaraks verdier utenfor Egypt. (http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4028705.ece)

Men dette gjelder selvsagt ikke bare Mubarak. Her er det mange som har såkalte ”svin” på skogen, spesielt i muslimske land (hvor i parentes bemerket svin er urene dyr). La oss heller ikke glemme Putin, og diverse andre, i Russland som rakte store penger ut av asken da Sovjetunionen gikk i oppløsning.

En granskning av politiske lederes tyveri av offentlige midler blir først troverdig dersom sittende politikere granskes og siktes for økonomisk kriminalitet. Det store spørsmålet er da om mange land blir uten politisk ledelse fordi hele ledersjiktet er involvert.

Når det gjelder Russland, vil det neppe være noen tragedie. Heller ikke i andre land hvor despoter misbruker makt vil mange tårer felles om despotene blir plassert der de hører hjemme, nemlig bak lås og slå.

"Khao Sadao, Khao Sadao i morgen!"

Det skal være PG-treff på Khao Sadao i helgen. Da blir det skikkelig flyging. Meteorogrammet viser vind fra syd både fredag, lørdag og søndag. Jeg satser på en flytur allerede i morgen.

Kort video av Ingerid som flyr skjermen tvers over idrettsplassen for ikke lenge siden. Bra gjort, Ingerid! Noen få forsøk og så satt det på tross av at Advance-skjermen ikke er lett å få opp. Dessuten er skjermen noen nummer for stor for henne.

”Russia – a mafia state?”

The Guardian reports that its Moscow correspondent has been expelled from Russia. No official reasons have been given so far. But the answer kind of is self-evident.

I only quote one passage from the article in The Guardian: ”Sensitive areas include references to the alleged personal wealth built up by Putin, any discussion about corruption that is linked to senior government individuals, or any reporting that implies the Kremlin had any prior knowledge of the plot to kill the former spy Alexander Litvinenko.”

You can read the complete article on http://www.guardian.co.uk/media/2011/feb/07/guardian-moscow-correspondent-expelled-from-russia

Bush vågar inte åka till Schweiz

"Publicerad 2011-02-06 05:53

USA:s förre president George W Bush har ställt in ett besök i Schweiz av fruktan för att gripas där och anklagas för tortyr.

Annons:

Människorrättsgrupper, bland dem HRW, har lämnat in en stämningsansökan mot Bush om misstänkt tortyr mot fångar på Guantanamobasen på Kuba.

På måndag får domstolen i Geneve en akt på 2 500 sidor där organisationerna ska bevisa att fångarna misshandlats.

Annons:

Bush skulle tala på en judisk galamiddag i staden den 12 februari." http://www.dn.se/nyheter/varlden/bush-vagar-inte-aka-till-schweiz

”Eggerøre?”

Famøse Mao skal i sin tid ha sagt at man ikke kan lage omelett uten å knuse noen egg.

Ifølge Aftenposten (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4019517.ece) mangler PST avgjørende bevis i den norske terrorsaken. PST ber derfor USA om å fremskaffe bevis som kan føre til tiltale mot de siktede etter terrorparagrafen. ”Statsadvokaten vil avgjøre om det blir tatt ut en tiltale mot de tre etter terrorparagrafen. For at Mikael Davud, Shawan Bujak og David Jakobsen skal bli dømt, må det bevises at de tre inngikk et terrorforbund med sikte på å utføre ett eller flere terrorangrep.” (sitat fra Aftenposten)  Men holder eventuelle bevis fra USA vann dersom de er fremskaffet via ”waterboarding” (http://www.salon.com/news/feature/2010/03/09/waterboarding_for_dummies)  og lignende forhørsmetoder?

Nå venter Atle spent på hvordan resultatet blir av all kokkeleringen og kokkeluringen de holder med i PST og statsadvokatkontorene.

Lokket er lagt på i Treholtsaken, men det surrer og småkoker i den gryta – mon tro om resultatet blir smakelig?

Trolig har USA noe krydder å tilsette den norske terrorsaken, men vil det gjøre den mer spiselig?

Følg med! Følg med!

”Den store elefantjakten!”

Rundt en sving rett inne i jungelen lå de der. Store og rykende ferske. Utallige småfluer svermet over herlighetene. Elefantmøkk! Etterlatenskapene kunne ikke være mer enn to dager gamle. Sannsynligvis var de fra sist natt. Ikke fritt for at vi så oss omkring og begynte å snakke litt høyere da vi fortsatte videre innover. Man sniker seg ikke inn på en vill elefant når underskogen er så tett at man bare ser noen meter foran seg. Over alt på stien var det dype elefantspor fra regntiden da stien var søle og vann. Men ingen elefanter. Heldigvis!

De som leste om paramotorturen min i ”Loggboka” da jeg ufrivillig landet midt i en flokk elefanter, husker kan hende hvordan det gikk? Mer er det ikke å si om den saken…

”Sykkeltur i Nakhon Ratchasima, Surin, Maha Sarakham, Buriram”

Ti dager og omtrent 800 kilometer på landeveien i det nordøstlige Thailand. Flatt som en pannekake og enda flatere i dagevis. Hjelpsomme thailendere viste oss veien når vi ikke fikk kartet til å stemme med terrenget. Mange var utrolig hyggelige og hjelpsomme. Sykling utenfor turistløypa i Thailand kan anbefales på det varmeste.

"Endelig ble det (h)jul!"

Vi var i Khorat i helgen og hentet paramotoren som nå hadde fått hjul. Det var noe mye vind for meg. Dessuten hadde jeg bestemt å ta dette sakte. Først kjøre rundt med motoren på flatmark for å bli kjent med den. Skal si det gikk unna! Det drøyer nok en tid før jeg prøver å fly; først blir det en del starttrening. Han som satte på understellet, prøvefløy motoren fire ganger (bildet).

”Nytt år med flere slanger!”

Den samme grønne treslangen var av det selskapelige slaget. Jeg fisket den ned fra treet senere på dagen, og den posert gjerne. Alle var ikke like begeistret!

Nyttårsaften traff vi på den lille pene slangen på bildet. Svart med gule bånd og omtrent 30 cm lang. Dessverre (eller heldigvis?) var den død. Noen som kan hjelpe med navnet?

”Utrolig rask slange!”

”Utrolig rask slange!”

Hunden vår varslet at det var noe i buskene like ved huset. Jeg fisket ned slangen med en lang bambusstokk. Skal si det ble liv og leven da jeg slapp stokken… Trolig var det en grønn treslange ( Dendrelaphis punctulata).

Med ønsker om et godt nytt år til slangen og deg som leser dette.

”Florida Hotel i Bangkok – et rottereir”

ble besøkt av Atle som kommer fra ”der hvor pepper’n gror.

Beliggenheten var fin, rett ved Skytrain (Phaya Thai) og toget til flyplassen. Det var det positive.

Hotellet huset amerikanske soldater under Vietnamkrigen på R&R (Rest and Recreation). Det så ut til å være nærmest til nedfalls sammenlignet med andre hoteller i tilsvarende prisklasse.

Selvsagt var det ”American Breakfast” eller noe som skulle ligne på det. Atle kan ikke for sitt bare liv forstå hvordan feite amerikanere makter å legge på seg av dette måltidet som knapt kan kalles mat. For ikke å gå fra bordet like sulten som jeg kom, fikk jeg en følelse av å være en fransk gasse som tvangsfores.

Siste morgen, som trolig eneste utlending på hotellet (rottene forstår å forlate et synkende skip), ble jeg utsatt for et tyveriforsøk. Før jeg tok heisen fra 5. etasje og ned til frokosten, låste jeg døren grundig og tok med meg alle verdisaker, pass, kredittkort etc. Etter frokost heis opp. Jeg stakk nøkkelen i låsen – og døren gikk opp uten at jeg trengte å vri om nøkkelen. Tyven hadde ikke en gang rukket å lukke døren skikkelig etter seg. Trolig har han/hun blitt ringt opp av en nedenunder da jeg gikk inn i heisen.

Egentlig burde jeg tatt en titt under senga – synderen kunne jo ligge der. Men det tenkte jeg ikke på i befippelsen. Heldigvis var ingen ting stjålet.

ALDRI MER FLORIDA HOTEL I BANGKOK!

”Hvem har den reelle makten?”

”Khodorkovskij-saken kan avsløre hvem som har den reelle makten i dagens Russland - de konservative eller liberale kreftene.” Dette står å lese i Aftenpostens nettutgave 27. desember http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3964132.ece

Rettssystemet er statens spydspiss – det er noe vi ser i mange land. At rettsapparatet skal beskytte den alminnelig borger mot overgrep og forbrytelser har allmenn aksept i en tid hvor vi er blitt fratatt retten til selvtekt og blodhevn. Når domstolene brukes av staten mot borgerne på måter som strider mot hva som oppfattes som rett og riktig, da er det en helt annen sak.

Mange mener at Khodorkovskijsaken ”lukter”, at det er Putin (se også Putin, the Kremlin power struggle and the $40bn fortune, Luke Harding in Moscow, The Guardian, Friday December 21 2007) som trekker i trådene der ute i kulissene et sted. Det er høyst sannsynlig at dette er statlig maktmisbruk.

Tidligere i denne bloggen har jeg nevnt skredderen som parkerte synålen i Stalins øye (en avis med bilde av Josef Stalin) – dette ble observert av en angiver med resultat 10 år i fangeleir.

Carl von Ossietzky (Nobelprisvinner) døde i Hitler-Tysklands fengsler.

Nå vansmekter en kinesisk Nobelprisvinner (Liu Xiabo) i kinesisk fengsel.

USA forsøker visstnok å få utlevert Julian Assange (Wikileaks) for å ha formidlet videre informasjon som man kan lese på nettstedene til amerikanske nettaviser, The Guardian og Aftenposten. Hvorfor går ikke USA løs på disse også?   

I Norge surrer og går Treholtsaken i rettsapparatet. Ikke ulikt en gryte fårikål som koker på overtid med resultat at man finner verken kål eller får i gryta, bare en ubestemmelig suppe som lukter ramt av sau. Dette er norsk maktarroganse på sitt verste. Resultatet bør bli at mange får svidd fingrene sine. Lydmuren blir først brutt når Gjenopptakelseskommisjonen kommer med kjennelsen en gang til neste år, muligens… Da ”arbeidsjernet” Janne Kristiansen (nå leder for det famøse PST) sjefet der, tok det visstnok to år før kjennelsen kom. Ting tar tid, sies det. Her fra ”hvor pepper’n gror” kan det se ut som de virkelig kriminelle, ordsjonglørene i regjering, rettsvesenet og politiet, som lyver og skjuler fakta når det passer dem, lever i beste velgående. Fattigmannstrøst er at ”Gud ser alt”. Om de ikke får straffen sin i denne verden, kommer nok straffen i det hinsidige.

Uansett ser vi og får vi se hvor den reelle makten ligger.

”Fikk ikke mobiltelefon – hengte seg!”

Forleden syklet jeg forbi et hus hvor det ble spilt begravelsesmusikk. En kiste stod der inne. Sikkert en motorsykkelulykke, tenkte jeg. Dem er det mange av her. Men det var det ikke.

En ungdom maste på moren om å få mobiltelefon. Hun ble lei av maset og sa han kunne gå og henge seg – kan hende fikk han mobiltelefon der…

Faren kom hjem og spurte etter sønnen. Moren sa som sant var hva som hadde skjedd og hva hun hadde sagt. Faren tok en runde ved huset og fant sønnen som hadde gjort som moren sa. Han hadde hengt seg.

I en annen landsby like ved hengte en ung jente seg for noen måneder siden. Foreldrene mente det var fordi hun ikke fikk penger til å ringe for.

Skjer slikt i Norge også, eller er det bare i ”Amazing Thailand”?

"PPG-trike – planer"

Når triken min er ferdig en gang i desember-januar, blir det første jeg gjør å kjøre litt rundt omkring for å vende meg til doningen. Hvordan den reagerer på gasspådrag og hvor lett den er å manøvrere. Deretter velger jeg meg noen dager (morgen-ettermiddag) med lite eller ingen ving og trener på å kjøre rundt med skjermen over hodet. Dette er det trolig best å gjøre på Khorat PPG hvor det er en stor og åpen plass og hvor jeg kan ta flere runder om det er vindstille. Jeg satser på å bli dyktig på å kjøre rundt med skjerm. Når jeg mestrer skjermkontroll i fart, er det tid for å lette. Så blir det mye landingstrening.

Flygingen er det letteste.  Ingen snittflyging på meg. Det blir å komme seg opp i god høyde. Når jeg drar på langtur, satser jeg på stort sett å holde meg mellom 1.000 og 2.000 meter over bakken med tanke på at jeg bestandig kan rekke frem til en brukbar landingsplass. Jeg legger inn sikkerhetsmarginer i tilfelle motorkutt slik at jeg kan nå landing uansett hva som skjer. Trange landingsplasser med bebyggelse og skog rundt er en utfordring her.

”Merry Christmas – for organized crime and its offspring!"

I have to wonder about Santa Claus. What is he doing this Christmas? (not very different from the last one, the ones before that, and the ones to come).

The crucial question – who is this Santa Claus? After having completed a thorough and painstaking investigation from ”where the pepper grows” I have eventually found the answer to this enigma.

In fact it is evident. Santa is the governments, the organizations which work to fight organized crime. To fight crime should not be very different from weeding in your garden; you take away the plants that you define as ”weeds”. So far, so good. But when THEY take away the weeds (read drugs of all kinds/drug criminals) the prices are soaring, making drug related crime one of the most profitable activities in our society. The fighting of drug related crime is fueling organized crime. There he is, Santa Claus!

The offspring of organized crime, its illegitimate child, exists and lives well in the shadow of figthing terrorism. All ”responsible” nations today fight terrorism. At least that is what they say they do. Do I believe them or not? No, I don’t. As goes for the war against drugs, the war against terrorism is a lost cause, a quagmire. We, the people of the world, are the losers. The winner is the armament industry. The Santa Clauses are Barack Obama and the leaders in the USA, the leaders in North and South Korea, leaders in China, Russia, France, Great Britain, Germany. I do not forget the government of Norway and the leaders of Norwegian political parties.

Mind my words, and observe what will be going on in years to come.

Organized crime and its offspring is, once again, going to have many merry Christmases and happy new years.

Still WE can have a merry Christmas and a happy new year, and that is what I am wishing you.

”Spøk og alvor – sakset fra Aftenpostens humorside”

hvor overskriften lyder slik ”Ny NAV-reform: Skal behandle alle brukere med respekt innen 2020”.  http://www.aftenposten.no/statsmakt/article3941761.ece  Der stod det blant annet dette:

”NAV iverksetter derfor en hastereform som etter planen skal være ferdigstilt ved utgangen av 2020.
- Dette skal bli vår månelanding! Vi har en lang vei å gå, men det gjør oss bare mer motiverte. Folk vil komme langveis fra – fra alle mulige statlige etater – for å bivåne hva vi har fått til, fortsetter Lystad.
Han understreker imidlertid at reformen på ingen måte vil være gratis.
- For at vi skal kunne opptre med normal folkeskikk må vi kutte trygdeutbetalingene med 20%.
Den eneste bekymringen til Lystad er at gjennomføringen av reformen kan gå for raskt.
- Folk må vite hva de har å forholde seg til. Når vi plutselig begynner å behandle folk med respekt kan mange bli satt ut av spill. I en overgangsperiode på 10 år vil vi derfor beholde noen kundebehandlere av den gamle ”

Omtrent halvparten av de som kommenterte innlegget, tok det dødsens alvorlig. Morsomt!

”Memento mori – husk du skal dø”

Men kanskje ikke ennå? Disse ordene er myntet på deg som flyr HG, PG og PPG.

Hvorfor ikke ha som nyttårsforsett å fly sikrere og bedre i tillegg til lengre og høyere i 2011?

Bakgrunnen for disse ordene er flere alvorlige ulykker i Khorat med paramotor det siste året. Alle ulykkene skyldtes pilotfeil. Den siste fatale ulykken skjedde i slutten av november.

Piloten midt på det lille bildet styrtet under snittflyging. Han fikk flybeviset sitt post mortem.

”Et lite naturens under”

syntes jeg den var, denne lille gule nattsvermeren. Bare 10 millimeter stor. Den hadde trolig slått seg ned på den gule sykkeltrøyen min for å gjemme seg. Insektlivet her ”hvor pepper’n gror” er i det hele tatt sjeldent mangfoldig.

”Geminidene og Alfa Kentauri”

To kvelder forleden la jeg meg til utenfor her og så opp på stjernehimmelen. Noen meteorer (omtrent ti hver kveld) lagde lysende streker der oppe, ikke så langt fra Orion og Pleiadene.

Mens myggen surret og forstyrret tankens frie flukt rett som det var, lå jeg der og undret på Alfa Kentauri A, B og C – hvor befant de seg egentlig? Bare noe over 4 lysår unna og dermed de solene som er nærmest vårt eget solsystem.

Er det en som ligger på rygg på en jordlignende planet der oppe og tenker omtrent det samme som meg: Er det noen der ute et sted?

”Legalise drugs, says former defence secretary”

”Bob Ainsworth describes war on drugs as 'nothing short of a disaster' and calls on government to look at other options” http://www.guardian.co.uk/politics/2010/dec/16/legalise-drugs-former-defence-minister

The Guardian has quite a lot of ”in depth” articles. Quite different from Norwegian newspapers which sometimes seem to chew the same inedible morsel of meat over and over again. In the Guardian you are served entrecôte every day.

”Dra skjerm i mer enn 30 grader”

Ja, det er full vinter her. Grei termikk ute på idrettsplassen. Ble bare så vidt lettet noen få ganger. Og det gikk stort sett greit å løpe over plassen med skjermen over hodet. Fine cumuluser dukket opp over hele himmelen for så delvis å tørke bort. Det er faktisk moro å dra skjerm av og til. Vinden kom fra sydøst i dag. Kan hende er det muligheter fra Khao Sadao med PG til helgen?

”Juleribben er nå blitt hundemat!”

Det var endelig på tide! Her fra ”hvor pepper’n gror” er jeg helt uenig med informasjonssjefen nedenfor:

”Informasjonssjef Bjørn V. Kløvstad i Coop Norge liker imidlertid ikke det han hører, og fraråder forbrukerne å gi juleribbe til sin de firbente.
– Folk må generelt tenke godt over hva de forer dyrene sine med. Dyrene skal ikke spise menneskemat, da dette er dårlig for fordøyelsen.” http://www.handelsbladetfk.no/id/21316

Etter min oppfatning stiller juleribben i klasse med annet slakteavfall. Ribbe, feite medisterkaker og gråbleike pølser som nå serveres under dekke av navnet juletallerken var i gamle dager en måte å kvitte seg med de dårligste delene av slaktet etter slaktingen før jul.

I rå tilstand er alt dette utmerket hundemat. I behandlet tilstand er det mindreverdig menneskemat (sett her fra ”hvor pepper’n gror”). 

Free Counters

”Svenskene får det til (Assange) – Sweden has made it once again (Assange)!”

I sporene av saken med Julius Assange har svenske myndigheter igjen sett seg nødt til å informere om det såkalte ”frivillighetsskjemaet”. Det har eksistert lenge, nettopp for å hindre beskyldninger om overgrep. Dersom du tar med deg en mann eller en kvinne hjem, inneholder skjemaet en rekke formuleringer som må underskrives for å sikre at man unngår å bli anmeldt til politiet. Skjemaet inneholder punkter som ”Jeg ble med NN hjem frivillig”, ”Jeg gikk frivillig inn i NN’s soverom”, ”Jeg gikk frivillig med på å gjøre …….. med NN” (her listes det opp en rekke ting som menn og kvinner kan gjøre når de er sammen – jeg ser ikke nødvendigheten av å gå i detalj her, men listen er lang – svenskene er et grundig folkeferd – på sett og vis er de Nordens tyskere på dette området). Med et slikt skjema er man sikret å unngå overgrepsanmeldelser og overgrepssiktelser. Kontakt Socialstyrelsen i Sverige, og du får skjemaet via Internett. Se Socialstyrelsen http://www.socialstyrelsen.se/blanketter

In the wake of the case against Julius Assange the Swedish authorities once again inform about the socalled ”Volunteering Form”. The form has existed for a long time; the intention by having such a form ist to stop false accusations of sexual assault. If you bring a man or a lady home the form contains a series of formulations which have to be signed of both parties to avoid accusations of assaults of a sexual character. Here are a few of the things you should urge your partner to sign: ”I volunteered to go home with NN”, ”I volunteered to go inside NN’s bedroom”, ”I volunteered to do ……………. together with NN” (here lots of things men and ladies can do together are listed – I see no reason to go in detail on this point, but the list is extensive – in many ways the Swedes are the Germans of the Nordic countries). Using a form like this you will be safeguarded against charges of sexual assault.  Contact Socialstyrelsen in Sweden  and get the form on the Internet. Look up Socialstyrelsen (The National Board of Health and Welfare)

 http://www.socialstyrelsen.se/forms

”Svensk unnfallenhet og norsk ….? Angående Assange og Wikileaks med mere”

Dersom Assange mot formodning skulle bli utlevert fra Storbritannia til Sverige (eller USA), la oss ikke glemme følgende fakta fra andre verdenskrig: Sverige drev et utstrakt samarbeid med Nazi-Tyskland. Norge hadde det største antall landsforrædere i forhold til folketallet av noe land som ble okkupert av Nazi-Tyskland. Etter annen verdenskrig mottok USA et stort antall tyskere som hadde gjort seg skyldige i krigsforbrytelser fordi de hadde kunnskaper som var nyttige.

Nå forsøker Storberget å fortelle oss hvilket viktig arbeid PST driver og hvordan regjeringen reagerer med avsky på bombemannen som sprengte seg selv i luften i Stockholm her forleden. Se http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3945722.ece  

Hva er det egentlig justisministeren forsøker å si? I betraktning av den klemmen PST, tidligere POT og rettsapparatet som nå arbeider på lavgir i Treholtsaken, befinner seg i, TROR JEG NOK DU SKJØNNER DET SJØL?

Samtidig fører Norge og norske leiesoldater, sammen med Sverige og en rekke andre land, en krig i Afghanistan som av mange afghanistanere oppleves som en terrorkrig. Krigen er sannsynligvis tapt og vil utvikle seg til en verre hengemyr enn Vietnamkrigen.

På begge sider kan det se ut som om hensikten nå helliger midlene som er terror, tortur og press mot ytringsfriheten. Er Pax Americana i ferd med å føre oss inn i en ny middelalder hvor opparbeidete rettigheter og respekt for menneskeverdet undergraves av dem vi trodde sto for det motsatte syn?

”Narkotikamafiaen holder til i USA og ledes av (u)ansvarlige politikere og tjenestemenn?”

At USA er hykleriets høyborg er allment kjent. Dersom denne passusen i Aftenposten medfører riktighet, er det ikke å undres over at kampen mot narkotika har slått feil: ”USA var hele tiden godt orientert om Khans virksomhet, men valgte å lukke øynene for flommen av heroin og i stedet konsentrere seg om å jakte på Taliban og al-Qaida.” For hele artikkelen se http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3945596.ece

Under Vietnamkrigen drev CIA også stort i narkotikahandel.

Dersom USA driver kampen mot terror på samme måten, er det neimen ikke rart at det også går fullstendig til helvete.

Mot denne bakgrunnen er det forståelig at lederne i landet går så sterkt imot alt det grumset som Wikileaks virvler opp.

Dette er trist for et USA som så mange ser opp til som symbol for den frie verden.

”Wise words about Wikileaks in The Guardian”

Time for Norwegians newspapers to wake up and understand that Wikileaks basically is good for democracy. One exception, as far as I know, is ”Adresseavisa” in this article, ”Wikileaks styrker deomokratiet” http://www.adressa.no/meninger/leder/article1562368.ece

Look up http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2010/dec/11/henry-porter-wikileaks-cables

WikiLeaks may make the powerful howl, but we are learning the truth

WikiLeaks has offered us glimpses of how the world works. And in most cases nothing but good can come of it-

·         

• Henry Porter
• guardian.co.uk, Saturday 11 December 2010 21.30 GMT
• Article history

I have lost count of the politicians and opinion formers of an authoritarian bent warning of the dreadful damage done by the WikiLeaks dump of diplomatic cables, and in the very next breath dismissing the content as frivolous tittle-tattle. To seek simultaneous advantage from opposing arguments is not a new gambit, but to be wrong in both is quite an achievement.
Publication of the cables has caused no loss of life; troops are not being mobilised; and the only real diplomatic crisis is merely one of discomfort. The idea that the past two weeks have been a disaster is self-evidently preposterous. Yet the leaks are of unprecedented importance because, at a stroke, they have enlightened the masses about what is being done in their name and have shown the corruption, incompetence – and sometimes wisdom – of our politicians, corporations and diplomats. More significantly, we have been given a snapshot of the world as it is, rather than the edited account agreed upon by diverse elites, whose only common interest is the maintenance of their power and our ignorance.
The world has changed, not simply because governments find they are just as vulnerable to the acquisition, copying and distribution of huge amounts of data as the music, publishing and film businesses were, but because we are unlikely to return to the happy ignorance of the past. Knowing Saudi Arabia has urged the bombing of Iran, that Shell maintains an iron grip on the government of Nigeria, that Pfizer hired investigators to disrupt investigations into drugs trials on children, also in Nigeria, that the Pakistan intelligence service, the ISI, is swinging both ways on the Taliban, that China launched a cyber attack on Google, that North Korean has provided nuclear scientists to Burma, that Russia is a virtual mafia state in which security services and gangsters are joined at the hip – and knowing all this in some detail – means we are far more likely to treat the accounts of events we are given in the future with much greater scepticism.
Never mind the self-serving politicians who waffle on about the need for diplomatic confidentiality when they themselves order the bugging of diplomats and hacking of diplomatic communications. What is astonishing is the number of journalists out there who argue that it is better not to know these things, that the world is safer if the public is kept in ignorance. In their swooning infatuation with practically any power elite that comes to hand, some writers for the Murdoch press and Telegraph titles argue in essence for the Chinese or Russian models of deceit and obscurantism. They advocate the continued infantilising of the public.
Nothing is new. In 1771, that great lover of liberty, John Wilkes, and a number of printers challenged the law that prohibited the reporting of Parliamentary debates and speeches, kept secret because those in power argued that the information was too sensitive and would disrupt the life of the country if made public. Using the arcane laws of the City of London, Alderman Wilkes arranged for the interception of the Parliamentary messengers sent to arrest the printers who had published debates, and in doing so successfully blocked Parliament. By 1774, a contemporary was able to write: "The debates in both houses have been constantly printed in the London papers." From that moment, the freedom of the press was born.
It took a libertine to prove that information enriched the functioning of British society, a brave maverick who was constantly moving house – and sometimes country – to avoid arrest; whose epic sexual adventures had been used by the authorities as a means of entrapping and imprisoning him. The London mob came out in his favour and, supplemented by shopkeepers and members of the gentry on horseback, finally persuaded the establishment of the time to accept that publication was inevitable. And the kingdom did not fall.
Over the past few weeks, there have been similarly dire predictions from sanctimonious men and women of affairs about the likely impacts of publication, and of course Julian Assange finds himself banged up in Wandsworth nick, having neither been formally charged with, nor found guilty of, the sex crimes he is alleged to have committed in Sweden. Making no comment about his guilt or innocence, or the possibility of his entrapment, I limit myself to saying that we have been here before with John Wilkes; and the reason for this is that authorities the world over and through history react the same way when there is a challenge to a monopoly of information.
It is all about power and who has access to information. Nothing more. When those who want society to operate on the basis of the parent-child relationship because it is obviously easier to manage, shut the door and say "not in front of the children", they are usually looking after their interests, not ours.
I don't argue for a free-for-all, regardless of the consequences. In the WikiLeaks cables, knowledge and the editing and reporting skills found in the old media, combined with the new ability to locate and seize enormous amounts of information on the web, has actually resulted in responsible publication, with names, sources, locations and dates redacted to protect people's identities and their lives.
America is sore and naturally feels exposed, but the state department would have had much less cause for regret if it had listened to Ross Anderson, the Cambridge professor often quoted here in relation to Labour's obsession with huge databases of personal information. His rule states that it is a mathematical impossibility to maintain a large and functional database that is also secure. Hillary Clinton must rue the day that the Bush administration built a great silo of cables that could be accessed by three million staff. The Chinese and Russians would never have been so trusting.
There has been more than a hint that China and Russia have empathised with the Americans. The unseen affinities of the powerful may also be responsible for the unforgivable behaviour by Amazon, which pulled the plug on hosting WikiLeaks, and PayPal, Visa and MasterCard, which unilaterally stopped customers making donations to WikiLeaks. There was not the slightest consideration of principles about free information or the freedom of their customers to make up their own minds. What next? Will these corporate giants be blocking payment to the New York Times and the Guardian? It is hard to feel much regret over the cyber attacks on their websites because, in the end, they did not seem much better than Shell and Pfizer, the companies that appear to be running so much of Nigeria like the worst type of imperial powers.
Nothing but good can come from revelations about these companies, and in this brief moment when we have a glimpse of how things really are, we should relish the fact that publication of the cables, as well as the shameful reactions to it, have brought light, not fire.

”PPG med elektrisk motor”

skal komme på markedet i april neste år. Disse to videoene ser jo ut som en drøm. Kan hende er dette noe for meg: Starte på flatmark, fly opp mot skyer i vekst og ta termikken der. Se http://www.paramotormag.com/news/2010/11/2505/