Dette var interessante flydager. Tropiske tordenvær
på alle kanter. Overutviklingen startet mange ganger tidlig om morgenen. Vinden
på start var sjelden kraftig på dagtid, men det var liksom ikke kraft i den
lille termikken som dro inn. Den varte ofte bare 5-10 sekunder og var av og på
hele tiden. Noen ganger var det nok til en baklengsstart, men så var det stopp.
Det ble en god del svetting mange ganger før jeg ga opp og gikk i skyggen.
Likevel ble det tre flyturer. Den første var ganske
ubehagelig på grunn av merkelige forhold i lufta. Litt etter 12 samme dag dro
jeg opp en gang til for å sjekke om forholdene var blitt bedre. Mer drag i termikken
nå, men da jeg så meg tilbake, lå en nimbus noen kilometer bak og slapp et
teppe av styrtregn. Det lynte også. Så begynte det å stige jevnt og sikkert, to
meter, tre meter og nesten fire meter i sekundet. Over meg og litt bak medvinds
lå en stor svart sky. Det var bare å trekke store ører og komme seg ned.
Bortsett fra været og de svarte skyene var det kjempeforhold, så det var litt
synd å måtte lande. Uværet og vinden som kom etter en snau time, fortalte at
det var et riktig valg å lande. Det er helt utrolig så fort skyene vokser i
tropene og så raskt vindøkningen kommer.
På mandag var det til dels samme vindforhold på start. Da
det ble mulig å starte baklengs med vind på begge sider og nede i lia, da
gjorde jeg det. Litt rar luft, men jeg traff etter hvert en grei boble som tok
meg opp til drøyt 1.000 m asl under noen småskyer som lå og putret. Skybas lå
på 1.100 til 1.400 m anslår jeg. Da det var noen hundre meter igjen til skybas,
gikk skyene i oppløsning og det samme gjorde løftet. Så ble det synk og jeg var
snart i starthøyde og tenkte jeg skulle forsøke å komme opp igjen. Der nede var
det kraftig sidevind fra vest, og det gikk knapt fremover. Jeg ble derfor
tvunget til å lande nede. Det samme gjorde de tre pilotene som startet rett
etter at jeg hadde landet.
Etterpå ble det litt ”action”! En thailandsk pilot
(PPG-pilot) med 7-8 turer i PG skulle starte. Jeg ga ham klarsignal når det var
passe vind nede i lia. Men han startet som han hadde en paramotor i ryggen; han
stod og trippet på start fremfor å løpe for å få trykk i vingen. Resultatet var
at han landet i buskene rett nedenfor starten. Så startet en annen pilot med
halve skjermen i innklapp. Jeg ropte stopp, hvilket han ikke gjorde enda det
ikke var noe problem å avbryte. Han subbet bambusen uten å bli nevneverdig
bremset og vingen begynte heldigvis å fly da han var i lufta. – Det var da jeg
valgte å dra hjem…
