1001 godnatthistorier - 158. Historien om Magda Melkeglass

158. Historien om Magda Melkeglass

-          Vet du hvem som venter på deg i morgen tidlig når det er frokost, spurte fru Fantasia og så seg om etter et sted å sitte.

-          Nei, svarte M. – Hvem kan det være?

-          Det er Magda Melkeglass. Hun er glad hun bli tatt ut av skapet hver eneste dag. Det er ikke alle glassene som er så heldige. Noen av dem står ubrukt nesten hele tiden. Magda vet at de er litt lei seg der de bare står og tar seg ut. Eller tror at de tar seg ut.  De finere glassene har svært lite å gjøre annet enn å snakke sammen. De forsøker å heve seg over de enkle glassene. Det må jo bære en grunn til at glassene er ordnet hver for seg i skapene, mener de. Vinglass og konjakkglass står for seg. Krystallglassene holder seg også samlet; de liker å klinke borti hverandre, for da blir det slik en fin ringelyd.

-          Magda sier ikke nei takk til en slurk vann av og til, men det er melk hun liker best. Hun og Melker Melk er bestevenner. Melker har bestandig så mye å fortelle. Helt annerledes enn Vaiva Vann som bare kommer ut av springen.

-          Magda Melkeglass er gjerne den første som kommer på frokostbordet. Hun er en ordentlig morgenfugl. Hun klirrer når hun blir tatt ut av skapet for å vekke alle de andre. Inne i kjøleskapet ligger de fleste og sover om morgenen. Det er sikkert fordi det er så kaldt. Magda har vært der inne av og til; hun grøsser bare ved tanken.

-          Hver eneste morgen er Magda spent på hva hun får i seg. Blir det helmelk, lettmelk eller skummet melk? Det er egentlig ett fett for henne, men hun liker helmelken mest – den er liksom litt rundere på smaken. Skummet melk er ikke annet enn vann med melkefarge, mener Magda. Men hver sin smak, sier hun.

-          Surmelk går også an, men den renner ikke så lett ut av glasset. Sjokolademelk er en av favorittene til Magda, men ikke hver dag. Å hete Sjokolademelkeglass blir liksom litt for tungt å si, synes hun.

-          Magda Melkeglass vet hvorfor hun er laget av tykt og solid glass. Det kan bare være fordi det er så mange som er trøtte om morgenen. De ser ikke helt klart og det blir mye skumping på frokostbordet. Noen ganger er hun blitt mistet i gulvet, men hittil har det gått bra hver eneste gang.

-          Det fine med å være melkeglass er at hun opplever så mye. Hun kan jo brukes til alt. Helt annerledes enn de såkalt finere glassene som bare blir fylt opp med det samme hver eneste gang.

-          På lørdager hender det rett som det er at Magda får besøk av Connie Cola. Da kommer også gjerne Melker Melkesjokolade som elsker å si at han er en ekte melkesjokolade. Hver eneste gang må han si at han er ekte. Magda lurer på hvorfor. Det går jo ikke an å være en annen enn den du er. Hvorfor skal noen bestandig fremheve at de er ekte? Heldigvis er det ikke hver lørdag det er melkesjokolade i godteriskålen.

-          Det fine med å være et ganske enkelt melkeglass, er at du blir brukt, mener Magda. Hva er bedre enn å bli løftet opp av to små barnehender og bli drukket av?

-          Magda er sikker på at hun er det lykkeligste glasset i skapet.

Drykk, drakk, drute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 157. Historien om Regina Regnklegg

157. Historien om Regina Regnklegg

-          Hva er det for noen blemmer du har på huden, spurte fru Fantasia da hun satte seg ved siden av M.

-          Jeg fikk dem på stranda i dag. Mens jeg satt i vannkanten, var det noe som stakk meg. Det gjorde ordentlig vondt og så klødde det etterpå.

-          Det var nok Regina Regnklegg som var på ferde. Hun sniker seg rundt og flyr så stille at vi knapt kan høre henne. Plutselig sitter hun der og biter til. Hvis du blir bitt, er det lurt å legge på et eddikomslag så raskt som mulig. Eddik nøytraliser giften i bittet slik at det slutter å klø. Husk å si det til mamma og pappa når dere skal på stranda neste gang, at de må ha med seg en liten flaske bordeddik, plaster og bomullsdotter.

-          Regina har vinger som hun legger bak på ryggen. På vingene har hun grå flekker. Når hun flyr, ser hun ut som en vanlig flue bare at hun flyr litt saktere. I gamle dager trodde folk at hun varslet regn. Derfor kalte de henne for regnklegg. Det som er sikkert, er at Regina Regnklegg liker varmt og fuktig vær, slik som det ofte er på stranda en god sommerdag.

-          Regina og Blondie Blinding er gode venner når det er mange mennesker på stranda. Da er det ingen kamp om å finne noen å bite. Et raskt lite bitt og de har samlet blod nok til å legge flere egg.

-          Regina er litt misunnelig på Blondie fordi hun har slike vakre øyne.

-          Heldigvis er ikke Blondie like flink til å snike seg innpå folk som Regina. Hun flyr og vimser omkring fordi hun tror at hun tar seg ut. Regina er mer målbevisst og rett på sak. Derfor er det ikke så ofte at hun blir klasket. Å bli klasket er ikke morsomt. Som regel er ikke klasket så veldig hardt, men vondt gjør det likevel.

-          Da har Regin Regnklegg det mye enklere. Han biter ikke noen i det hele tatt og er virkelig en grei gutt. Det eneste han driver med hele sommeren, er å fly fra blomst til blomst og suge i seg nektar.

-          Regina spiser også nektar når hun har anledning til det. Humler og bier liker ikke at kleggene kommer i matfatet deres og forsøker å jage dem bort. Det greier de rett som det er, men Regina og Regin setter seg bare i gresset like ved. Det er mat nok til alle, så ingen av kleggene forstår hvorfor biene og humlene skal være så irritable.

-          Regina tenker at det kan være at de har problemer i kuben hjemme. Når det er titusener av bier som skal leve sammen, kan hun forstå at det må bli krangling og uvennskap av og til.

-          Regina setter virkelig pris på at hun er en regnklegg. Det er et fritt og enkelt liv. Det er ikke slik som hos biene hvor alle må være hjemme ved solnedgang og ikke får lov til å gå ut før sola står opp.

-          Spennende er det også å være regnklegg. Regina vet ikke hvor mange ganger hun nesten er blitt klasket, men det er mange. Av erfaring vet hun at det aldri er lurt å sette seg på samme menneske mer enn en gang. Ofte er de flere klegg på stranda. Da gjelder det å ha øynene med seg og se hvem som klasker. Dem må hun holde seg unna.

-          Det beste er små barn som sitter alene og leker i vannkanten. De er så opptatt av det de holder på med at klasket først kommer når hun har fløyet sin vei.

-          Når Regina er på stranda på gode sommerdager, er det bare så det klør i munnen hennes. Hun skjønner ikke at foreldrene ikke passer bedre på barna sine, men det er greit nok. Et klask av en voksenhånd kan være livsfarlig, selv for Regina Regnklegg.

Klegg, klagg, klute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 156. Historien om Nils Nise

156. Historien om Nils Nise

Fru Fantasia var litt sent ute og unnskyldte seg med at hun hadde vært nede ved fjorden en tur. Der var det store sildestimer som plasket i overflaten. Hun måtte se nærmere, og der var det hun traff Nils Nise og familien hans.

-          Jeg måtte nesten høre hva han hadde å fortelle, sa feen. – Det tok litt tid, for han kom bare opp og pustet av og til.

-          Kan han bade når det er så kaldt i vannet, måtte M spørre.

-          Det er ikke noe problem for Nils Nise. Han har et tykt fettlag under huden og fryser aldri. Det eneste han må passe på, er at spekklaget ikke blir for tynt. Det er derfor han må spise sild alt han orker når han først treffer på en sildestim. Han puster og peser når han kommer opp, for det er ordentlig slitsomt å passe på at silda ikke svømmer sin vei.

-          Dessuten må han passe på at han ikke bråker for mye. Det er mange andre som liker å spise sild. Blir silda skremt, hopper og plasker de i vannskorpen. Da kommer måker og all slags sjøfugl flygende, og så varer det ikke lenge før Selbjørn Sel er der og uroer silda. Enda verre er det hvis Spong Spekkhogger kommer. Da er det ikke trygt for noen å være i nærheten. Spong hugger til på alt som rører seg når han er sulten, og sulten er han nesten bestandig.

-          På fine sommerdager når han er god og mett, ligger Nils Nise og plasker i strandkanten. Da kunne han nok ønske at han kunne gå på land. Det ser så fint ut der inne. Først er det all tangen i fjæra. Litt høyere opp er det gjerne fine sandstrender. Innenfor er det blomsterenger og store skoger.

-          Nils har hørt om dette av oldemor. Når kvelden kommer og morilden lyser i vannet, pleier hun å fortelle om hvordan det var for lenge siden, før nisene fant ut at de ville flytte til sjøen og havet. Men hver gang oldemor fortalte, ble Nils så søvnig at han ikke fikk med seg slutten på historiene. Han forstod iallfall at nisene hadde alt for korte ben til å løpe fra de andre dyrene. Derfor var det tryggest å holde seg nær vannet. Etter hvert fant nisene ut at det ikke var noen vits i ha ben lenger. Det var like greit bare å ha en stor hale.

-          Selbjørn Sel hadde funnet ut det samme, men han likte fremdeles å krabbe opp på land for å sole seg. Oldemor mente at Selbjørn snart ville ta til fornuften. Hvert eneste år var Idar Isbjørn på ferde og forsynte seg grådig av selfamilien. Hadde de gjort som hvalfamilien, ville de levd trygt i havet.

-          De siste par hundre årene hadde det imidlertid skjedd noe som gjorde at fremtiden var i fare for nesten alle som levde i sjøen. Noen som kalte seg fiskere, hadde begynt å stjele så mye fisk at det knapt ble noe igjen til alle de andre.

-          Sildine Sild var den første som tok til å klage. Hun fikk aldri fred når hun ville inn til kysten for å gyte.  Alle de som levde i havet ble enige om å møtes til en stor rådslagning på dypt vann inne i Sognefjorden. Der var det sjelden noen fiskere på ferde.

-          Nok var nok, mente de alle sammen.

-          Nå måtte det bli slutt på rovfisket. Fiskerne hadde ikke noe ute på sjøen å gjøre. Hvorfor hadde de ellers to ben og ikke svømmehud mellom tærne?

-          Tobeiningene fikk greie seg med å spise hva de fant på land, var det enighet om. De store hvalene og haiene sa at de ville sørge for at ingen tobeininger fikk være i fred på havet. Skulle de bade, kunne de gjøre det i innsjøer eller i svømmebasseng.

-          Nå ble livet lett å leve for Nils Nise. Han trengte ikke å være redd for å sette seg fast i fiskegarn.

-          Dersom du går ned til sjøen en sommerdag når silda står i fjorden, kan du se Nils Nise plaske rundt rett som det er, sa feen. Er du forsiktig, kan det enda hende du kan komme så nær ham at du kan klappe ham på ryggen.

Klipp, klapp, klute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?