1001 godnatthistorier - 240. Historien om Klara Kost

240. Historien om Klara Kost

-          Gjett hvem det var som reiste bust rett før jeg kom inn gjennom vinduet til deg, spurte fru Fantasia da hun satte seg på stolen ved siden av senga til M.

-          Det var vel Kari Katt. Hun gjør det når hun blir skremt.

-          Nei, det var Klara Kost. Hun ba meg si til deg at hun ikke var fornøyd med at hun hadde så lite å gjøre for tiden. Klara likte ikke at Støvhild Støvsuger tok arbeidet fra henne. Det var like mye rusk og rask som før, og Klara mente at hun kunne gjøre en like god jobb som Støvhild, kanskje bedre

-          Dersom Støvhild ikke var en sentralstøvsuger som blåste all luften utendørs, la hun bare igjen masse finstøv over alt og lagde unødig arbeid for Støver Støveklut. Kan du si til mamma og pappa at de må bruke meg mer. Jeg er lei av bare å stå her i kroken uten noe å gjøre.

M nikket og sa at det skulle hun gjøre.

-          Det var andre tider for oss koster i gamle dager før Støvhild Støvsuger kom og ødela for oss. Ikke bare ble vi brukt nesten hver eneste dag. Den gangen det var ordentlige hekser, ble vi brukt om natten også.

-          Det tror jeg ikke noe på, sa M. – Det er bare på allehelgensdag eller halloween 1. november det er hekser, og det er bare barn som kler seg ut.

-          Da går vi rundt omkring og ringer på dørene til folk og roper «knask eller knep». Som regel får vi knask.

-          Det var annerledes før, sa Klara Kost, - den gangen da folk trodde på ordentlige hekser. Du aner ikke hvor mye moro vi hadde det. Noen ganger gikk det litt galt fordi ikke alle heksene var like flinke til å fly. Det kunne folk se i bjerketrær rundt omkring når de fant det de kalte heksekoster høyt oppe i trærne.

-          Hvis du ser etter, vil du sikkert finne noen slike rundt omkring i skogen.

-          Jeg husker selv da jeg var ung og fløy omkring, sa Klara Kost. Det var utrolig fint i månelyse netter.

-          Jeg kan ikke skjønne hvorfor det ble slutt på det, men jeg tror nok at Støvhild Støvsuger har skylden. Hvem har lyst til å reise rundt på en støvsuger?

-          Alle barn drev og red på feiekoster i gamle dager. Senere ble kostene til kjepphester. Barna satte bare et hode på feiekosten.

-          Det var tider for oss feiekoster. Siden kom gyngehestene, men det ble aldri det samme. En gyngehest måtte stå på samme flekken hele tiden, mens kjepphestene kunne ri over alt.

-          Jeg skulle virkelig ønske at du kunne si til mamma og pappa at de kunne kjøpe et slikt lite hestehode til meg. Da kunne du ri rundt på stuegulvet og kjøkkengulvet samtidig med at du feiet støv. Tenk så moro det hadde vært?

Kjepp, kjapp, kjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 239. Historien om Gjørild Gjødselflue

239. Historien om Gjørild Gjødselflue

-          Det er mange som gleder seg når det blir vår og sommer, sa fru Fantasia da hun så seg om i rommet til M, - og en av dem ligger i senga og venter på å høre en ny godnatthistorie.

-          Hvem skal du fortelle om i kveld, spurte M.

-          Det er en som har ventet lenge i blomsterenga på at kyrne skal bli sluppet på beite. Gjørild Gjødselflue har vært tålmodig hele våren og fløyet fra blomst til blomst for å finne nektar. Enten du tror det eller ikke, er det livretten hennes.

-          Gjørild hører kan hende ikke til de vakreste skapningene i blomsterenga, men det bryr hun seg lite om. Jeg er som jeg er, sier hun. – Blomstene sier aldri nei takk til et besøk av meg, og det er hva som teller i verden. Det viktigste er å ha gode venner, og det er hva jeg har. En av bestevenninnene mine er Naomi Nattfiol. Hun kommer med nektaren sin om natta – da sender hun ut den lifligste blomsterduft du kan tenke deg.

-          Jeg synes Naomi er en av de vakreste blomstene som finnes. Hun hører til orkidéfamilien, og dem er det ikke mange av i Norge. Det er først når man kommer helt nær Naomi at man ser hvor pen hun er.

-          Det samme sier hun om meg, når jeg suger i meg den nektardråpen hun har samlet til akkurat meg.

-          Jeg kunne muligens barbert meg litt, men Naomi synes det lille skjegget jeg har, er fint. Dessuten har jeg så pene øyne, sier hun.

-          Ut i juni kommer endelig den dagen jeg har ventet på hele våren. Kranselin Ku blir sluppet ut på beite sammen med de andre kyrne i fjøset. Det er en stor dag for Kranselin, men en enda større dag for meg.

-          Plutselig ligger de der i enga, de deiligste kuruker du kan tenke seg. Hvis du er gjødselflue, altså. Rykende ferske klasker de ned, og de lukter helt herlig. Synes jeg. Da får vi det travelt, vi gjødselfluer.

-          Hver eneste dag om morgenen har jeg sittet på det høyeste gresstrået i enga og speidet og lyttet. Når de første klaskene høres, er vi ikke sene noen av oss. Det er som rene fødselsdagsskapet, bare at kakene er mye større.

-          Det er nå festen begynner for oss gjødselfluer. Det er ikke det at vi spiser av kukakene. Fysj og fysj, men vi legger eggene våre der. Vi må skynde oss før møkka blir så hard at larvene våre ikke kan komme inn. Når jeg er ferdig med å legge eggene mine, skynder jeg meg ned til Bertil Bekk for å vaske føttene. Naomi Nattfiol liker ikke at jeg lukter kumøkk. Hun er litt fin på det sånn.

-          Tor Tordivel pleier også å legge eggene sine i kurukene. Derfor er det viktig å være raskt ute når du er gjødselflue. Det skumle med Tor er at han ofte har med seg massevis av små midd som spiser opp larvene til oss gjødselfluer.

-          Det er dårlig gjort, synes jeg. Når kurukene klasker ned, burde det være mat nok til alle. Naomi Nattfiol er helt enig. Hun er ikke særlig begeistret for Tor og gir ham aldri noe nektar. Spør du meg, tror jeg det er fordi Tor ikke liker å vaske seg. Naomi har fortalt at det stinker når han kommer flygende forbi.

Stink, stank, stute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

16. STALIN’S DAGGER REBORN IN CHINA 2084

I like magic! Early next morning I was dreaming. That is I believed I was dreaming. As on the previous days, some early morning birds were chirping so I am not sure. When I turned around in bed, the small box was there once again. Nothing rattled inside. I opened the box. There were some sheets of paper. I wanted to read chapter 16.

16. STALIN’S DAGGER REBORN IN CHINA 2084

China. A tingling of metal bells in the early morning. Green rice paddies. Shreds of morning mist drifting and evaporating in the rising sun. The time traveller was standing upright in water to his knees like an egret waiting for fish to come close.

-          What are you doing, John had to ask.

-          I am waiting.

-          Waiting for what?

-          Just waiting. Waiting for calamities to occur, maybe. Of all things someone in China started producing copies of Stalin’s dagger without knowing of its curse. This time the curse came in disguise of a tiny virus, which spread like wildfire. As everybody should know, wisdom is like diamonds hidden from the eye. In 2084 wisdom was scarce, and people were many. Plagues had ravished humanity before, but they were long forgotten.

-          What are you talking about?

-          About the forgotten viral tsunami that hit areas in China in beginning of 2020. Communist China locked up millions of Chinese to fight a surging virus, and then thought they won the war. Later the second wave hit more devastating than the first one. This time all over the world. Instead of acting sensibly, the world panicked. Instead of upscaling medical equipment to help victims of the virus, countries shut down hoping that sealing borders and people from each other would help. It did to a certain degree, but mostly only prolonged the lockdowns.

-          How could the world forget something like this, Jill uttered.

-          What happened in the years around 2020 was that leaders in power found out how much pressure they could use to fight the virus. In China the communist party started to monitor everything it was possible to monitor. Other countries followed China step by step. This happened especially in countries which had a history of being ruled by dictators, as Germany with Adolf Hitler, Italy with Benito Mussolini, Spain with Francisco Franco, and Russia with Josef Stalin just to mention a few.

-          How did people react to this?

-          In many countries dissent was crushed, but only on the surface. Disrespect of authorities started to grow like cancer, and wielding of the sword of power did not work very well. In fact abuse of power took away the foundation of what should be the building blocks of nations. In China the production of mini replicas of Stalin’s dagger, and the worldwide distribution in the years before 2084, was the beginning of the demise of authority. First and foremost this was the case in China. However, the real serious issue was the appearance of a new virus caused directly by the miniature daggers. The properties of Stalin’s dagger had changed to the worse, and the virus led to disastrous numbers of fatalities. As the last pandemic of this size was in 2020 and the following year, was almost forgotten, the world was not ready. United Nations had dwindled into an international club of talkative politicians, and had no power. Imbecile presidents in the USA from the so-called Grand Old Party had led the once powerful nation almost to oblivion helped by many lost wars around the world. The slogan “America First” had turned into “America Last”.

-          The new virus upended the world, and the USA was hit harder than any nation except China.

-          Is there any reason why we are standing here in a Chinese rice paddy in the early morning, John and Jill asked.

A huge red sun was in the east. Birds were chattering in the bamboo groves around. The green was as green as green can be. Metal bells were tingling set to move by a light morning breeze.

-          The reason, the time traveller pondered, scratching his head. – Ask the wind. Ask the birds. Ask the farmer who is coming there.

Then he disappeared without a trace in the rays of the rising sun.

End of chapter 16. To be continued in chapter 17.