1001 godnatthistorier - 495. Historien om Lise og Lotte Lisse

 

495. Historien om Lise og Lotte Lisse

-          Heisann, der ser jeg Joar Joggesko. Og er det ikke Lise og Lotte Lisse som er der også, spurte fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.

-          Det stemmer, sa Lise og Lotte i kor. – Vi var nødt til å være med Jens Jogger på løpetur i dag enda vi ikke hadde lyst. Det var virkelig et ufyselig vær med regn og sludd. Vi skjønner ikke hva Jens tenker på mange ganger. All den treningen hans kan ikke være bra. Noen ganger ser ikke skoene hans ut, så skitne er de.

-          Vi skjønner ikke hva Jens tenker på. Han tenker iallfall ikke på oss. Vi hadde mest lyst til å knyte opp knutene da han plumpet ned i et myrhull og bli der i myra. Vi var så fine og rene før den løpeturen, men nå ser vi ikke ut.

-          Hva skal vi gjøre? Tror du at vi kan skifte sko? Vi skulle ønske at vi kunne flytte til et par pensko.

 

-          Hadde det bare vært så enkelt, sa feen. – Pelle Pensko har helt andre lisser enn joggesko.

-          Kanskje vi kan knyte en skikkelig blåknute som det er umulig å få opp, forslo Lise.

-          Det var et godt forslag, svarte Lotte. – Jeg kan mange blåknuter. Det er bare å stramme dem til, så er de nesten umulige å løsne.

 

-          En vanlig sløyfeknute duger iallfall ikke. Den er alt for lett å knyte og alt for lett å løsne. Til helgen har jeg hørt at Jens Jogger skal være med i et gateløp, sa Lotte.

-          Nå har vi fru Fantasia her. Hvis hun drysser stjernestøv over oss, er jeg helt sikker på at Jens vil knyte en knute som gjør at han ikke kan løpe. Kan du gjøre det, tror du, spurt Lise og så opp på feen.

-          Vi skal se hva jeg kan få til, sa feen og trakk frem tryllestaven.

Den store dagen for gateløpet kom. Joar og Jofrid Joggesko var nyvasket og fine. Til og med Lise og Lotte var nesten like rene som da de var nye. Men bare nesten. Jens Jogger hadde fått nummer på brystet og satte seg ned for å knytte Lise og Lotte. Uten at han visste hvorfor hadde han greid å knyte en knute som var umulig å få opp igjen. Det verste var at han ikke hadde fått strammet lissene slik at Joar og Jofrid Joggesko ville henge og slenge på foten.

-          Der fikk vi det til, sa Lise til Lotte. Det var til pass for Jens. Kan hende han vil lære at han ikke kan løpe hvor som helst.

-          Det tror jeg nok ikke, sa feen. – Disse supermosjonistene tenker bare på en ting, og det er å trene. Men hvis dere vil, skal jeg flytte dere til et par andre sko.

Og det gjorde feen. Begge lissene var fornøyde. Den som gremmet seg, var Joar Jogger der han stod med startnummeret på brystet og ikke fikk løpe.

Grem, gram, grute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnathistorier - 494. Historien om Kåre Kålrot

 

494. Historien om Kåre Kålrot

-          Sannelig begynner det å bli kaldt ute. Sommeren ser ut til å være forbi, sa fru Fantasia da hun satte seg ned ved siden av M.

-          Jeg måtte ha på meg lue da jeg gikk til skolen i dag, svarte M.

-          Da er det verre med Kåre Kålrot der han står i kålrotåkeren. Han har verken lue eller votter.

 

-          Heldigvis for Kåre tåler han en frostnatt eller tre. Jeg har vært ute en vinterdag før, sier Kåre, og det er så sant som det er sagt. For ikke så mange årene sine ble han lagret ute på jordet om vinteren. Alle kålrothodene ble lagt i store hauger ute på jordet og dekket med jord slik at Terje Tele ikke slapp til. Slik kunne de ligge store deler av vinteren uten å fryse alt for mye. Det var nesten akkurat som å gå i hi som Brum Bjørn.

-          I grønnsakdisken kan man ofte se Kåre. Selv mener han at han burde ligget i fruktdisken fordi han kalles for Nordens appelsin. Ved siden av Abel Appelsin hadde vært en passende plass, men nei. Der har han aldri sluppet til.

-          Kåre tar ikke det så tungt, for han er både rund og blid slik som mange av de andre rotgrønnsakene.

-          Rett som det er om høsten kommer Eivind Elg ruslende over kålrotåkeren. Det er den snareste veien til havreåkeren hvor Harald Havre holder til. Havre er noe av det beste Eivind vet. Det gjelder å benytte sjansen til å spise seg god og fet før elgjakten begynner. Noen ganger napper han Kåre i bladene, men det er mest for å erte litt.

 

-          Kåre bryr seg ikke om det. Han unner Eivind å beite i havreåkeren før Jeremias Jeger med dunderbørsa og Ellevill Elghund skal på jakt.

-          Kåre Kålrot er opptatt av andre ting der han står med roten dypt ned i jorda. Egentlig er Kåre en liten filosof der han står i kålrotåkeren. Helt fra han var en liten frøspire har han tenkt på hva meningen med kålrotlivet er. Han har ennå ikke funnet noe svar, men han tenker på saken.

-          Kan hende er meningen at han skal bli til kålrotstappe? Han vet ikke helt. Kåre har hørt at det er en matrett som heter saltkjøtt og stappe.

 

-          Da kommer han på en fin og hvit tallerken sammen med Per Potet. Sala Saltkjøtt ligger pent ved siden av sammen med Pernille Persillesmør.

-          Hva som skjer etter at han er kommet på tallerkenen, vet han ikke helt, men han har hørt at hvis han er heldig, får han besøk av Sølve Sølvgaffel. Ikke alle får snakke med Sølve personlig.

-          Kåre er kommet til at han må ta hver dag som den kommer, enten det er solskinn eller regnvær. Det viktigste er å glede seg over det som skjer akkurat i øyeblikket. Ingen er herre over fremtiden.

Blikk, blakk, blute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 493. Historien om Edvina Eple

 

493. Historien om Edvina Eple

-          I kveld er tiden kommet for å fortelle om Edvina Eple, sa fru Fantasia og satte seg i hodeenden av senga.

-          Hvorfor akkurat i kveld?

-          Hvorfor ikke? Nå har jeg snart fortalt fem hundre godnatthistorier. Da tenkte jeg det var på tide.

-          Edvina Eple er en av de beste fruktene som finnes, fortsatte feen. - Hele sommeren bruker hun på å vokse seg søt og god.

 

-          For lenge, lenge siden vokste hun i Edens hage på kunnskapens tre. Gud sa til Adam og Eva at de kunne spise av all frukten i hagen, men ikke av eplene på kunnskapens tre. Så gjorde de det likevel og ble jaget ut av Edens hage.

-          De som har laget Apple datamaskiner husket den historien da de laget varemerket eller logoen for Apple.

 

-          På logoen til Apple er det tydelig å se at noen har vært og forsynt seg og tatt en stor bit.

-          Edvina Eple trivdes ikke særlig godt da hun ble alene i Edens hage. Derfor bestemte hun seg for å flytte etter Adam og Eva. Det er grunnen til at vi finner epletrær i mange hager.

-          For omtrent to hundre og femti år siden ble det født en mann i Amerika. Da han ble voksen, bestemt han seg for å plante epletrær i store deler av Amerika. Han tenkte at innvandrerne hadde godt av å spise minst ett eple hver dag, for han hadde hørt at «an apple a day keeps the doctor away». Han plantet så mange epletrær at han ble kalt Johnny Appleseed.

-          Lenge var det Edvina Eple som var den mest populære frukten. Nå er det Barry Banan som er sjefen. Edvina bryr seg ikke mye om det, for hun vet at Barry ikke er særlig holdbar. Etter noen dager får han svarte flekker og må spises eller kastes. Hvem har egentlig lyst til å spise frukt begynner å råtne?

 

-          Ett av de beste stedene i verden er Hardanger, mener Edvina Eple. Våren og varmen kommer tidlig i Hardangerfjorden. Allerede mens snøen ligger i fjellene omkring, bestemmer Edvina seg for å springe ut.

 

-          Da er humler, bier og andre insekter velkomne. Edvina Eple er ikke begeistret for Roger Rognebærmøll. Han flyr stadig vekk feil og legger eggene sine i blomstene til Edvina. Når det er lite blomster på Ragnfrid Rogn er det helt ille.

-          Høsten er den beste tiden for Edvina. Det fine med Hardanger er at nattefrosten kommer sent, gjerne etter eplehøsten. Snart Snø kan igjen komme i fjellene omkring, men nede ved fjorden er det godt og varmt.

-          Edvina vet ikke helt hva som er best av å komme i fruktdisken i butikken, å bli syltetøy, eplemos, eplemost eller eplesider. Alt sammen er i grunnen like fint. Det som er bra, er at hun vet at hun blir satt pris på, at hun får en prislapp på seg. Da vet hun at det har vært verdt strevet å holde seg fast på eplegrenen hele sommeren.

 Pris, pras, prute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?