1001 godnatthistorier - 527. Historien om Margrete Makrell

 

527. Historien om Margrete Makrell

-          Så fint det er ute på fjorden i kveld, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M. - På himmelen er det langstrakte makrellskyer som speiler seg i vannet.

 

-          Skal du fortelle om de skyene, spurte M.

-          Nei, i kveld er det tid for historien om Margrete Makrell.

-          Kan det være noe å fortelle om henne, da. Er hun ikke en helt vanlig fisk? Jeg har sett henne i butikken. Da ligger hun i boks og kaller seg makrell i tomat.

 

-          Skal du bli kjent med Margrete Makrell, er det ikke nok å gå i butikken. Vi må bli med henne ut i sjøen og se hva hun holder på med.

-          Men jeg er ikke flink til å svømme, protesterte M.

-          Ikke noe problem, sa feen. - Jeg drysser bare litt stjernestøv over deg og slike småting er løst.

Dermed trakk hun frem tryllestaven fra drømmekappen.

-          Her var det litt kaldt, sa M og så seg rundt i vannet. – Men hvor er Margrete Makrell?

-          Vi får se om vi ser tegn til henne, sa feen og stakk hodet opp over vannflaten. Tar jeg ikke feil betyr all plaskingen der borte at det er en makrellstim som holder på.

Og sannelig. Der var Margrete.

 

-          Så fine farger du har, utbrøt M. – Du skinner nesten i alle regnbuens farger.

-          Synes du det, svarte Margrete og boblet med stemmen, så glad ble hun. – Fargene har jeg lånt fra Perlon Perlemorsky. Perlon er grei sånn.

-          Det går vel ikke an å låne farger fra skyene?

-          Ikke noe er enklere enn det, sa Margrete og slo med halen. – Jeg hopper bare opp av vannet når jeg ser Perlon, snur buksiden opp. Dermed er det gjort. Men nå må du komme med meg. Jeg ser stimen er i farta, og da gjelder det å henge med. Hold deg fast i ryggfinnen min.

M tok et godt tak i finnen og dermed bar det av gårde.

-          Må du svømme så fort hele tiden, spurte M.

-          Hvordan skal vi ellers finne mat? Du ser hvor mange vi er. Skal det bli mat til alle, må vi flytte oss. Dessuten er det mange som liker en saftig makrellstek. Bare vent, så skal du se. Men hva er det jeg hører akkurat nå? Er det ikke en flokk delfiner som lager de klikkelydene? Nå gjelder det å passe seg og gjemme seg midt i stimen.

 

-          Er ikke dette litt farlig, spurte M. – Tenk om de spiser oss? Hva vil mamma og pappa si da hvis de ikke finner meg i sengen i morgen tidlig.

Det var da Fru Fantasia fant frem tryllestaven og drysset stjernestøv i stimen. Delfinene ble forvirret og svømte sin vei.

-          Det der var nære på, stønnet Margrete Makrell. – Vi får komme oss vekk før delfinene kommer tilbake.

-          Hva med den dunkelyden der, spurte M. – Hva kan det være?

-          Det må være en fiskebåt. Jeg har sett dem før. De har store garn som de fanger oss i.

 

-          Her gjelder det å komme seg unna. Sprell for livet, ropte Margrete Makrell.

-          Nei, dette tør jeg ikke være med på, hvisket M til feen. – Jeg vil tilbake til den trygge senga. Hva vil mamma og pappa si om de finner meg sammen med Margrete i en boks med makrell i tomat?

Med et boms var M i senga med dyna trukket opp til haken.

-          Det der var skummelt! Er det virkelig slik å være Margrete Makrell? Jeg er glad jeg er meg, sa M og pustet lettet ut.

Sprell, sprall, sprute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 526. Historien om Margaret Margarin

 

526. Historien om Margaret Margarin

-          Du spiser sikkert Margaret Margarin på brødskiven rett som det er, sa fru Fantasia da hun satte seg ved siden av M.

-          I kveld skal jeg fortelle deg hvordan det gikk til at hun kom til verden. For lenge siden i Paris begynte det å bli smørmangel og i 1866 utlyste Napoleon den tredje en konkurranse om hvem som kunne finne en erstatning for smør.

-          Var det han Napoleon med napoleonskakene?

-          Nei, det var Napoleon den første. Det var nevøen hans som utlyste konkurransen.

-          I Frankrike var det en mann som het Hippolyte som vant konkurransen i 1869. Senere ble det margarinfabrikker over hele verden

-          Margaret Margarin ble så populær at Roald Amundsen hadde henne med da han gikk på ski til Sydpolen i 1911. Det sa han ikke til mennene som var med på turen. Alle trodde at de spiste Smurf Smør. Da Amundsen fortalte dem at det var Margaret Margarin de hadde spist, ble de så sure at de la igjen flere kilo margarin inne i teltet som ble stående igjen på polpunktet. Der ligger Margaret Margarin den dag i dag flere meter under isen. Det er mer enn hundre år siden Margaret ble lagt igjen der.

 

-          I dag kan vi finne Margaret i butikken, men hun gjemmer seg bak mange navn.

 

-          De står ved siden av hverandre i kjølediskene et stykke unna Smurf Smør som ikke vil ha noe med dem å gjøre.

-          Hvorfor kan vi ikke være venner, spør Margaret rett som det er. – Er det ikke ett fett hva som blir smurt på brødskiven?

-          Det er jeg helt uenig i, svarer Smurf. – Det er bare smør som er smør. Jeg synes det skulle være forbudt å smøre margarin på skiven – det ordet er det jeg som eier. Jeg pleier å si at brødskiven blir margarinert når det er margarin som blir brukt.

-          Borte i brøddisken ligger Brørs Brød og må høre på kranglingen. – Jeg er helt enig med Margaret. Det er ett fett hva som kommer på brødskiven. Det viktige er hva slags pålegg jeg får. Jeg har mine favoritter, men det tør jeg ikke si her i butikken. Da blir det enda mer krangling. Hvis syltetøyglassene skal begynne å slåss med hverandre, kan det gå fullstendig galt.

Nå gikk det helt overstyr for både Smurf og Margaret.

-          Mener du virkelig at vi ikke er viktige? At du kan greie deg med pålegg på skiven. Nå har vi ikke hørt på maken, sa begge to i kor. – Vi vet at alt pålegget forlanger at vi skal komme på brødskiven først. Hvis du ikke smeller igjen brødklaffen, skal vi snakke med pålegget i butikken og sørge for at ingen vil være sammen med deg. Hvordan tror du det vil gå da? Ingen vil kjøpe deg, og du ender som grisemat.

-          Jeg mente det ikke slik, sa Brørs.

-          Hva mente du da, spurte Margaret.

-          Nei, jeg vet ikke helt hva jeg mente, svarte Brørs. - Nå kjenner jeg at jeg er søvnig, vi får holde fred slik at vi er uthvilte til butikken åpner i morgen.

Margarin, margaran, margarute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 525. Historien om Hugo Hubro

 

525. Historien om Hugo Hubro

-          For lenge, lenge siden fortalte jeg deg om Roger Rotte, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M.

-          Det husker jeg godt, svarte M. – Det var han som gjemte seg på kjøkkenet til familien Rasmussen.

-          Hva jeg ikke fortalte deg, var hvorfor han gjemte seg der. Roger Rotte er nemlig forferdelig redd for Hugo Hubro.

 

-          Det er lett å forstå når man ser Hugo. Han er den største uglen i Norge og har skumle, røde øyne. Nesten alle dyr har et latinsk navn i tillegg til det vanlige navnet. Hugo Hubro heter bubo bubo på latin.

-          Men det er jo nesten det samme som Hubba Bubba, han som vokser i Hubba Bubbatrærne?

-          Det rare er at de to er gode venner, fortsatte feen.

-          Det går vel ikke an at en tyggegummi kan være venner med en hubro?

-          Enten du tror det eller ikke, så er Hubba Bubba en av de beste hjelperne som Hugo Hubro har. Det er nemlig en grunn til at Roger Rotte er så redd for Hugo Hubro, og den grunnen heter Hubba Bubba.

-          Det høres rart ut. Nå må du fortelle mer.

-          Alt hadde vært bra om Hubba Bubba hadde holdt seg i treet sitt. Dessverre for Roger Rotte er det bestandig noen barn som finner hvor Hubba Bubba vokser.

-          Det vet jeg, sa M. – Jeg har et slikt tre hjemme, og rett som det er finner jeg tyggegummi der.

-          Hva gjør du når du finner en pakke med Hubba Bubba?

-          Jeg putter tyggegummien i munnen, selvsagt.

-          Og etterpå?

-          Når Hubba Bubba ikke smaker mer, blåser jeg kanskje opp en liten tyggegummiballong.

 

-          Og så?

-          Når jeg blir lei av det, spytter jeg Hubba Bubba ut.

-          Hvor da?

-          På bakken, kan hende. Jeg vet ikke helt.

-          Det er der vi har det, sa feen. – Når Roger Rotte løper omkring om natten på jakt etter mat, tråkker han plutselig i Hubba Bubbaklisset, og der sitter han fast.

-          Slipp, roper Roger. – Slipp Hubba Bubba! Slipp!

-          Og hvem er det som hører Roger rope? Det er selvsagt innen annen enn Hugo Hubro som hører ropene. Bubo, bubo, hører han, og kommer flygende så fort han kan.  Dersom ikke Roger Rotte har kommet seg løs, ender han som mat for Hugo Hubro. Noen ganger hender det at Hugo selv blir sittende i klisset.

-          Hubba Bubba ville selv helst blitt plassert på veggen i Bubblegum Alley i California sammen med mange andre brukte tyggegummier, men han forstår at det ikke går når han blir tygget i Norge.

 

-          Både Roger Rotte og Hugo Hubro syntes det kunne være en god idé at det var slike tyggegummivegger mange steder. Noe verre enn å bli sittende fast i tyggegummikliss finnes knapt. Både pels og fjær blir ødelagt.

-          Jeg kan jo lage min egen lille tyggegummivegg, sa M. – Bare jeg får lov av mamma og pappa. Da blir nok både Roger og Hugo glade.

Tygg, tagg, tute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

video 2021 februar 3 tur med PG