1001 godnatthistorier - 674. Historien om Tarjei Tarantell

 

674. Historien om Tarjei Tarantell

-          Tarjei Tarantell liker å ha det moro, sa fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M.

-          Hva er han for noe rart, spurte M.

-          Han er en kjempestor edderkopp. Han snek seg med en kasse bananer fra Sør-Amerika.

 

-          Du tro det ble leven da han kom til fruktdisken. Siden han hadde vært sammen med Barry Banan i lange tider på bananbåten, tenkte han at det var greit å bli kjent med noen andre. Jorunn Jordbær så hyggelig ut, syntes Tarjei.

-          Jorunn satt ikke pris på besøket. Hun begynte å hyle, og snart hylte alle bærene i jordbærkurvene. Det ble ikke noe bedre da Tarjei sprang bort til den andre frukten. Eplene ble så redde at de rullet ut på gulvet.

-          Snart begynte kundene i butikken å hyle også. De satte fra seg handlekurver og løp ut.

-          Burmann Butikksjef kom springende med en svær feiekost.

-          Ha deg vekk, ropte Burmann og fektet med kosten. Han var vill og gal og rev ned melposer og pakker med kornblanding når Tarjei forsøkte å gjemme seg der.

-          Hadde det ikke vært for at Trond Tryllekunstner som ikke var redd for edderkopper, hadde puttet Tarjei i lommen sin, kunne det vært en mindre tarantell i verden.

-          Bare gjem deg her, sa Trond, - så sniker vi oss ut av butikken. Jeg vet at vi to kan ha mye moro sammen. Det er mange som er så redde for edderkopper at de ikke en gang tør si ordet edderkopp. Nå skal vi to dra på handletur sammen i noen butikker.

De to gikk inn i en kiosk hvor de solgte godteri.

-          Nå skal du se, sa Trond. – Jeg har lyst på en pose med Smørbukkarameller.  Jeg tryller deg inn i denne posen her og så skal jeg betale for den.

Damen i kassen begynte å hyle med en gang hun så Tarjei Tarantell inne i posen.

-          Ta karamellene og kom deg ut, ropte hun til Trond Tryllekunstner.

-          Jeg håper du liker karameller, spurte Trond, - for jeg kan ikke spise opp hele posen alene. Nå går vi til neste butikk, for jeg trenger en ny dress. Den gamle duger ikke til trylling. Kom så går vi.

I klesbutikken prøvde Trond flere dresser. Da han fant en han likte og stakk armen inn i ermet, kom Tarjei krypende ut.

-          Selger dere dresser med edderkopper i, spurte Trond.

Det ble mere hyling og skriking og ekspeditøren kastet dressen ut av butikken.

-          Kom dere ut og ta dressen med dere. Hvis folk begynner å snakke om at det er edderkopper her, vil ingen komme hit. Dressen kan du få gratis, men ikke si det til noen.

Slik holdt Trond og Tarjei på i flere dager.

-          Begynner det ikke å bli nok nå, spurte Tarjei Tarantell. – Snart har du huset fullt av ting. Dessuten synes jeg der er litt for kaldt her. Jeg vil reise tilbake til Sør- Amerika.

-          Heldigvis hørte jeg hva de to snakket om, sa feen. Jeg forstod at Trond ikke ville sende Tarjei tilbake. Derfor drysset jeg en porsjon med stjernestøv over ham og borte ble han.

Tarantell, tarantall, tarantute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 673. Historien om Rita Ris

 

673. Historien om Rita Ris

-          I kveld er det tid for å fortelle om Rita Ris, sa fru Fantasia og holdt frem en liten skål full av riskorn.

-          Rita sier at alle barn liker ris. Dessverre har noen i Norge misforstått og trodd at det var snakk om ris på baken eller rumpa. Ronny Rumpe har hele tiden forsøkt å si fra, men de voksne hørte ikke på ham i mange, mange år. Det var først da folk flest begynte å lage risengrynsgrøt til jul at de skjønte hva slags ris det var snakk om. Etter hvert ble det mer ris på middagsbordet og mindre ris på Ronny Rumpe. Men la oss hilse på Rita der hun står i en rismark i Asia et sted.

Feen trakk frem tryllestaven og drysset en god porsjon med stjernestøv over M.

 

-          Er det slik du ser ut, spurte M. – Jeg har bare sett deg hjemme, og da er du helt annerledes. Men du og du, så vått det var her. Står du i vann hele tiden?

-          Ja, jeg er forferdelig tørst. Kan jeg ikke drikke vann når jeg vil, blir det dårlig stell.

-          Noe jeg synes er rart, er at du og Vera Hvete som har slike bittesmå korn, kan være så viktig mat?

-          Jeg skjønner heller ikke det der, sa Rita. – Helst ville jeg at alt var som før når jeg vokste hvor jeg ville. Klart det kan være fint å vokse sammen med mange andre risplanter i store åkrer, men det blir jo ganske kjedelig bare å treffe andre som er ganske like meg selv. Det er liksom grenser for hva vi kan snakke om. Det blir som å se seg i speilet hver dag. Ingen ting forandrer seg.

-          Kan hende hadde det vært fint for deg å treffe Djerv Dvergbjerk, foreslo M. – Jeg har hørt at han har slikt fint bjerkeris.

-          Sier du det, sa Rita. – Hvor kan jeg treffe ham?

-          Hvis du blir med opp i fjellet, tror jeg han er der. Han bruker ikke flytte så mye på seg.

-          Kan han være i familie med meg, tror du?

-          Det ser vel ikke helt slik ut, mente M, - men det kan jo være mulig. Fru Fantasia har stjernestøv nok til at du kan reise både frem og tilbake.

Ikke lenge var de oppe i fjellet.

-          Nei, her var det for kaldt for meg, sa Rita. – Her går det ikke an å vokse. Hvor er forresten Djerv Dvergbjerk med risen sin? Jeg ser ham ikke.

-          Jeg er jo her, like ved siden av deg, sa Djerv.

 

-          Å? Er det slik du ser ut? Jeg trodde du lignet på meg? Du kan ikke være i familie med meg. Nå skjønner jeg det. Det var du som ble brukt på Ronny Rumpe før. Stemmer ikke det?

-          Jo, sa Djerv og nikket i den kalde vinden.

-          Nei, få meg bort herfra fortere enn svint!

-          Det går nok ikke, sa feen. – Jeg har brukt opp alt stjernestøvet for å få deg hit. Du må nok vente til i morgen.

-          Å, sa Rita. – Må jeg det?

-          Ja, det må du, svarte feen.

Ris, ras, rute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 672. Historien om Guro Gorojern

 

672. Historien om Guro Gorojern

-          Guri, hørte jeg fra kjøkkenskapet da jeg gikk forbi på vei inn til deg, sa fru Fantasia og satte seg.

-          Jeg har aldri hørt noen snakke der inne. Hvem var det, spurte M?

-          Jeg åpnet skapet og hørte det en gang til.

-          Guri, nå er det ikke lenge til jul!

-          Det var Guro Gorojern som snakket. Hun hoppet omkring inne i skapet.

 

-          Jeg har det så travelt, jeg har det så travelt. Kan ingen slippe meg ut?

-          Hva er det for noe, spurte jeg.

-          Hvis jeg ikke får laget goro, blir det ingen skikkelig jul. Noen må slippe meg ut.

-          Men, sa jeg. – Er du helt sikker på at du ikke har sovet for lenge. Slike gorojern som deg brukes vel ikke lenger. Det var greit når man fyrte opp med ved i ovnen, men nå lages goro i elektriske gorojern. Det skal være mye enklere. Er du sikker på at det ikke er noen som har glemt deg igjen her innerst inne i skapet?

-          Kan jeg ha sovet så lenge da, sa Guro. – Jeg husker da granngivelig at jeg ble vasket før jul og satt inn her. Kan du åpne døren litt mer slik at jeg kan ta en titt på kjøkkenet?

 

 

-          Nei, hva er dette for noe, sa hun. – Det så ikke slik ut da jeg ble satt bort etter julebaksten. Er du sikker på at du åpnet riktig skapdør?

-          Jeg tror du må ha hatt en hundreårssøvn, sa jeg. – Jeg har hørt at slik kan skje helt plutselig.

-          Hvordan skal det bli med julebaksten i år når Vedbjørn Vedkomfyr ikke er her?

Guro Gorojern var fortvilet.

-          Og hvor er Vedstein Vedkasse med fin og tørr bjerkeved? Nei, dette kan aldri gå bra. Ikke er det lenge til jul, heller. Hvor er forresten Julian Julenisse? Har han tenkt å komme innom? Hva vil vel han si om han ikke får goro når han er innom med julepresangene? Kanskje han ikke kommer i det hele tatt? Hundre år, sa du? Det er lang tid.

-          Han kommer nok, sa feen.

-          Sist jeg så ham, hadde han fire reinsdyr som kunne fly i luften. De er vel så skrøpelige at de ikke kan reise omkring. Om de da er i live i det hele tatt.

-          Ikke bekymre deg om det. Julian har fått et julehelikopter nå. Der har han plass til mange flere julegaver inn i den gamle sleden.

 

-          Nei, det kan ikke være sant, sa Guro. – Helikopter? Men Julian liker fremdeles nystekte goro?

-          Det er jeg helt sikker på, sa jeg.

-          Da må du hjelpe meg. Hvis han ikke får Goro, kommer han helt sikkert ikke med julepresanger. Det hørte jeg at skjedde før.

 

-          Jeg tror jeg kan hjelpe deg, sa jeg. – Jeg har en tryllestav som sikkert kan gjøre deg varm nok til å steke goro. Bare sørg for at du får laget skikkelig gororøre med mye fløte og smør.

-          Nå har jeg ikke hørt på maken, sa Guro. – Sist jeg laget goro brukte jeg deig. Røre ble bare søl.

-          Gjør som du vil, sa jeg. – Det viktigste er at det blir goro til jul.

Goronne, goranne, gorute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?