1001 godnatthistorier - 731. Historien om Sverker Sverdlilje

 

731. Historien om Sverker Sverdlilje

-          Har du sett Sverker Sverdlilje noen gang, spurte fru Fantasia og satte seg ved siden av M.

-          Nei, det tror jeg ikke. Hvordan ser han ut?

-          Han er gul og høy og trives best i fuktig jord ute ved kysten.

 

-          Det er ikke mange blomster som er så store og har så fin gulfarge som ham. Fordi han vokser seg høy, holder han øye med alt som rører seg og kan true de småkrypene som krabber rundt nede på bakken. Nåde den som truer Fridtjof Frosk eller Sala Salamander. Da slår Sverker med bladene sine. Det er ikke uten grunn at han kalles for sverdlilje. De som har smakt de skarpe bladene til Sverker, glemmer det ikke.

-          Siden det er mange som synes sverdliljer har fine blomster, har det blitt mange og lange reiser på Sverker. Noen synes han er så fin at de har plassert ham på våpenskjold og flagg.

 

-          Sverker er litt stolt fordi han er avbildet slik. Ikke mange blomster har fått den samme æren. Ikke det at ære betyr så veldig mye, mener han.

-          Hva er ære for noe rart, måtte M spørre.

-          Det er sannelig ikke lett å svare på. For Sverker Sverdlilje betyr vel ære først og fremst at noen ser opp til ham fordi han er så høy.

-          Åja, er det så enkelt. Jo høyere du er, jo mer ære har du?

-          Ja, slik kan det vel sies. Det er nok grunnen til at mange statuer står på en høy søyle, slik som Olav Tryggvason på Torget i Trondheim.

 

-          Hadde Olav Tryggvason fått med seg en stor potte med fuktig jord, er det helt sikkert at Sverker Sverdlilje ville vokst der oppe sammen med Olav. Men det er helt greit å vokse andre steder også.

-          Hvert år når midtsommerballet i blomsterenga er avsluttet, har Sverker en jobb å gjøre. Det er nemlig ikke bestandig at Ljan Ljå kommer og slår gress og blomster slik han gjorde før. Da er det Sverker som må gjøre jobben for at det skal bli like mange blomster som sist år.

-          Det er mange som har spurt Sverker om hvordan det har seg at han har slike skarpe blader. Flere historier går om akkurat det. En av dem går ut på at når vikingtiden var slutt, var det ikke lenger bruk for så mange skarpe sverd. Noen ble gjemt bort i gamle stabbur og ble glemt der. Andre ble stukket ned i fjellet slik som i Hafrsfjord.

 

-          Der står sverdene den dag i dag. Andre sverd igjen ble bare stukket ned i fuktig jord i vannkanten da vikingene gikk i land. Der ble de stående til de forsvant. En tid etter begynte det å vokse sverdliljer på disse stedene.

-          Sverker Sverdlilje er ganske sikker på at det er slik han ble til en gang for lenge siden. Om det er sant, er en helt annen sak, avsluttet feen.

Svirk, sverk, svute, så var den historien ute

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 730. Historien om Vedstein Vedkasse

 

730. Historien om Vedstein Vedkasse

-          Vedstein Vedkasse er litt prippen av seg, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten. – Jeg vet ikke helt hvorfor, men av og til er han vrien og vrang. Kanskje det skyldes at han rett og slett er firkantet?

 

-          Vedstein liker nemlig best å stå nær peisen, og da må han ha peisved, ikke vanlig ved.

-          Hva er peisved for noe rart? Det har jeg aldri hørt om.

-          Vedstein er ikke helt sikker på det selv, men Peisrun Peis er rett som det er vrien og vrang. Da må Vedstein gjøre som hun sier. Peisrun vil gjerne at vedkubbene skal være passe lange og ikke for tykke. Dessuten skal det helst være bjerkeved. Furu er også greit, for det lukter så godt når den brenner. Men granved er absolutt ikke bra. Da blir det alt for mye gnister. I tillegg er det viktig at opptenningsveden er kløyvd i tynne stykker.

-          Det er mye ved som gjerne vil opp i Vedstein Vedkasse. Derfor må han ofte si nei.

-          Hva er det ved meg som gjør at jeg ikke er velkommen, er det mye ved som spør.

-          Det vedkommer verken deg eller meg. Jeg er nødt til å gjøre som Peisrun sier, svarer Vedstein. – Men jeg er sikker på at dere er velkomne i Ove Ovn. Han er riktignok litt stygg og svart, men han brenner det meste.

-          Når peissesongen er slutt og det blir sommer og varmt i været, tar Vedstein sommerferie. Da er det tid for det store vedkasseløpet. Alle vedkasser med hjul og med respekt for seg selv er med i dette løpet. For noen år siden var det mange vedkasser som jukset og ble tatt for vektdoping. Det er nemlig slik at dess tyngre du er, dess fortere går det nedover bakke. Noen vedkasser hadde dobbelt bunn og la inn ekstra vekt der. Nå blir alle vedkassene veid før start slik at alle veier like mye. Det er bare ett problem som ikke lar seg løse. Det er at ingen av vedkassene har styrbare hjul. Det betyr at det kan bli mye klabb og babb når alle skal ned samme bakke.

-          Sist år var det faktisk ingen som kom i mål. Det ble full mølje før de var kommet halvveis. Alle kjørte inn i hverandre eller begynte å kjøre sideveis. Derfor ble det laget nye regler som skal gjelde for i år. Nå gjelder det å komme lengst ned i bakken om ingen klarer å rekke frem til mål.

-          Hva er premien for den vedkassen som vinner, måtte M spørre.

-          Vinneren får lov til å stå inne i Kongens slott hele vinteren og får tittelen Kongelig slottsvedkasse. Dessuten blir vinneren fylt opp med ekte tyrived, noe som blir regnet som en stor ære.

-          Hva er tyrived for noe rart?

-          Det er den mørkere innerveden i furutrær. Den er gjerne full av harpiks og lukter godt når den brenner.

 

-          Vinneren får et sølvskilt hvor det er skrevet Kongelig slottsvedkasse og får tyrived for et helt år. Ikke rart at Vedstein ser frem til konkurransen. Siden er det både europamesterskap og verdensmesterskap i vedkasseløp.

-          Det høres spennende ut, sa M.

Kiss, kass, kute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 729. Historien om Ture Turist

 

729. Historien om Ture Turist

-          Har du truffet Ture Turist noen gang, spurte fru Fantasia og glattet på lakenet før hun satte seg ved siden av M.

-          Jeg tror da det, svarte M. – Er det ikke han som liker å reise dit andre pleier å reise?

-          Det stemmer. Ture Turist elsker å være på tur. Derfor er han med i Den norske turistforeningen. Alle som er medlem der, er turister, og de liker å gå på tur. Når turister ser en tursti, begynner de bare å gå. Er det i tillegg malt en rød T her og der, blir de veldig ivrige. Da vet de at det er en turisthytte ikke langt unna hvor de serverer treretters middag på kvelden.

 

-          Når Ture Turist er ute på tur, liker han å ha på seg t-skjorte. Alle skikkelige turister har på seg t-skjorter. Dersom det er kaldt kan de ha en anorakk utenpå. Den anorakken skal helst være rød akkurat som t-ene som viser veien til turisthyttene og treretters middag.

-          Skulle Ture være så uheldig å komme bort fra stiene med røde t-er, har han med seg Kartein Kart.

 

-          Han pleier bestandig å finne noen som kan hjelpe ham med å finne veien til et sted hvor det er treretters middag.

-          Hvorfor er han så nøye på at det skal være tre retter til middag?

-          Det er da lett å skjønne, sa feen. – Ture blir sulten når han er på tur. Dessuten er han forferdelig glad i suppe. Alle treretters middager starter med suppe. Hvis det er kokt blomkål sammen med hovedretten, er det gjerne blomkålsuppe. Er det sopp med i middagen, blir det gjerne soppsuppe med suppesopp i.

-          Så Ture Turist går på tur fordi han vil ha middag? Hadde jeg vært Ture, tror jeg at jeg ville ha gjort noe annet før jeg spiste middag.

-          Ture tenker ikke slik. Han liker å stå i kø og gå i kø.

 

-          En dag syntes han køen var litt for lang. Han hadde tenkt å gå over Besseggen og rekke treretters middag på Gjendesheim. Da var han så heldig å treffe på Paramon Paragliderpilot. Han la igjen turisttursekken og ble med Paramon opp i lia. Litt etter var de i lufta over Besseggen.

 

-          At jeg ikke har tenkt på dette før, sa Paramon til seg selv mens han så ned på turstien langt under seg. – Dette er jo mye finere enn å traske i kø og se etter de røde t-ene. Treretters middag kan jeg jo spise likevel.

-          Da han var vel nede, så han turistene komme nedover mot Gjendesheim. Mange så slitne ut. Veldig slitne. De som kom sist rakk ikke middagen heller. Ikke at det gjorde så mye, for det var ikke nok mat til alle de som hadde stått i lang kø om morgenen. Siden det var fredag måtte de nøye seg med å spise lørdagsgodt på forskudd.

Sjokolade, sjokolide, sjokolute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?