1001 godnatthistorier - 758. Historien om Talleik Tangsprell

 

758. Historien om Talleik Tangsprell

-          Talleik Tangsprell er en artig liten krabat, sa fru Fantasia og glattet litt på dynetrekket før hun satte seg ved siden av M. – Han liker seg best i fjæra, gjerne under en stor klase med tang.

-          Jeg tror kanskje jeg har sett ham flere ganger i Paradisbukta, svarte M.

 

-          Han var bare litt større enn fingeren min. Jeg prøvde å ta på ham, men da begynte han å sprelle noe helt voldsomt. Jeg ble nesten litt redd.

-          Det er helt typisk for Talleik Tangsprell. Han spreller slik for å skremme bort fugler og andre som vil spise ham. Han er godvenner med Tanja Tang ikke minst fordi han passer på å holde smådyr unna som gnager på Tanja. Men Tarald Tangnål bryr han seg ikke om. Tarald står bare stille innimellom Tanja og venter på at Siri Sypike skal komme forbi.

-          Hvem er Siri Sypike?

-          Hun er en liten fisk som elsker å lage småbroderier av ålegress.

 

-          Siri hører til torskefamilien. Det kan du se på det lille skjegget hun har under haken. Grunnen til at hun har så store øyne, er at hun må se godt når hun broderer og trer ålegresset inn i Tarald Tangnål. Talleik Tangsprell passer på at alt går riktig for seg. Siri Sypike lager nemlig de sengeteppene som Talleik bruker om natten.

-          Hvis han ikke har sengeteppe over og under seg, har nemlig Talleik problemer med å sove. Skikkelig sengetepper er nødvendige for at hans skal drømme om nettene. Hadde det ikke vært for at Talleik hadde så fine drømmer, ville det vært veldig kjedelig å være tangsprell.

-          Hva er det egentlig han drømmer om, måtte M spørre.

-          Det er egentlig alt mulig, men for at han få slike drømmer han liker, må han legge seg inntil Kornelius Konkylie.

 

-          Noen ganger får han til og med lov til å krype inn i Kornelius om ikke Erik Eremittkreps holder til der inne. Det er nemlig helt innerst inne i Kornelius at de fineste drømmene holder til.

-          Mange ønsker å finne frem til disse drømmene, men det er ikke mange som er små nok til å komme inn i de innerste vindingene i konkyliene. Ågot Ål har forsøkt mange ganger, men hun er alt for stor. Talleik Tangsprell har sett at hun flere ganger har satt hodet sitt helt fast inne i Kornelius.

-          Om sommeren holder Talleik gjerne til i fjæra, men når det blir vinter, er han nødt til å trekke ut på dypere vann. Som fisker flest har han ikke noe å ta på seg om det blir kuldegrader. Ute i dypet lurer det dessverre mange farer, for det er mange som kan tenke seg en liten tangsprellbit til frokost eller til middag. Derfor er han svært forsiktig når han er på dypt vann. Han har gjerne gravd seg flere huler som han gjemme seg i. Slik greier han seg gjennom vinteren til han på ny kan svømme opp til fjæra om våren.

Fjir, fjær, fjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Paragliding i Lorvika 5. oktober 2021

1001 godnatthistorier - 757. Historien om Trygve Trykkeri

 

757. Historien om Trygve Trykkeri

-          Skulle jeg fortelle hele historien om Trygve Trykkeri, tror jeg det ville bli lite soving på deg i natt, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M. – Men vi kan iallfall ta en tur til museet hvor Trygve holder til.

Feen drysset en liten porsjon med stjernestøv over M, og de for gjennom lufta nesten raskere enn lyset.

-          Sannelig var det hyggelig med besøk, sa Trygve. – Jeg blir litt lei av bare å stå her og støve ned. En gang i måneden kommer det noen og fjerner støvet. Ellers skjer det svært lite her.

 

-          Jeg ser du har et bilde på veggen bak deg, sa M. – Hva er alle de små kassene som er samlet på brettene?

-          Det er settekasser til blybokstavene som ble brukt til å trykke bøker. Nå ligger bokstavene der og blir ikke brukt i det hele tatt. Det er i grunnen like greit, for den gangen de var i bruk, fikk de ofte besøk av trykkfeilsdjevelen.

-          Trykkfeilsdjevelen?

M så ut som et spørsmålstegn.

-          Hvem var det?

-          Rett som det var hendte det at noen la bokstavene på feil plass. Da sa folk at det var trykkfeilsdjevelen som hadde vært ute med strekene sine. Han kunne lage mye feilskriving i de trykte sidene. Noen ganger betydde det ikke så mye, mens andre ganger kunne det være umulig å forstå det som ble skrevet.

-          Men jeg savner i grunnen både gamle dager og trykkfeilsdjevelen. Vi hadde mye moro sammen.

-          Og hva ville verden vært uten meg, sa Trygve Trykkeri. – Bare tenke på alle de bøkene som ikke hadde eksistert! Hvis all kunnskap ble lært bort av noen som snakket, hvordan ville det vært mulig å huske alt? Nå er det bare å finne frem til kunnskapen i bøker eller ved hjelp av Internett. Til og med Mona Mobil eller Ivar iPad kan hjelpe til med det.

-          Jeg blir litt forvirret av alt dette med trykk, sa M. - Det er høytrykk og lavtrykk, dyptrykk og offsettrykk, blodtrykk og mye mer. Jeg synes det høres litt utrygt alt sammen, men jeg er jo ikke så gammel. Kanskje jeg ser annerledes på det om noen år?

-          Det gjør du helt sikkert, svarte Trygve. – Det er så mye som skjer, og forandringene kommer veldig fort. Kan hende kommer du på museum, du også, når du blir stor. Det er i grunnen et bra sted å være.

-          Jeg tror det holder å besøke deg av og til, sa M.

-          Ellers er det noe jeg må vise deg. Jeg har nemlig en bok her som ble trykket av Johan Gutenberg for mange hundre år siden. Den er like fin den dag i dag.

 

-          Slike bøker trykkes ikke i dag, men de kan kopieres slik at du kan lese dem på Internett uten å ta i dem i det hele tatt.

-          Jeg kan ikke se hva som står på de sidene i bibelen, sa M.

-          Det gjør ikke noe, for alt ble trykket på et språk som heter latin, og det er det knapt noen som kan lese i dag.

-          Åja, svarte M. – Da tror jeg like godt jeg legger meg til å sove med en gang. Godnatt til deg, Trygve.

Trykk, trakk, trute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

4. oktober 2021. Paragliding nedenfor Sakshaug gamle kirke i Inderøy, T...

1001 godnatthistorier - 756. Historien om Enrik Enfold

 

756. Historien om Enrik Enfold

-          I kveld skal jeg fortelle om en helt vanlig fyr som heter Enrik Enfold, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten. – Det eneste spesielle med ham, er at han er så opptatt av hvor han har røttene sine.

-          Går det an, da, spurte M. – Det er jo bare planter og trær som har røtter.

-          Enrik tenker ikke slik. Alle må jo komme fra ett eller annet sted, tenker han. Det er bare å ta en titt på hva folk driver med. Når de ikke sitter rolig på en benk eller i en stol, er de på vei alle som en. De kommer fra ett sted og er på vei til et annet. Det er på det aller første stedet de kommer fra at de må ha røttene sine.

-          Enrik vet at han kommer fra Enfold, men hvor er egentlig Enfold? Kan det være i Vestfold eller i Østfold. Mange ganger han han hørt noen snakke om Indre Enfold, men det er ingen som vet hvor det stedet er.

-          Når Enrik er på tur, har han bestandig med seg en liten sammenleggbar spade.

 

-          Kjekt å ha, sier Enrik, men det er mange som ler av ham når han begynner å grave, for Enrik graver ikke hvor som helst. Ofte går han tilbake i sine egne fotspor og finner han et godt fotavtrykk i størrelse 41 (det er det skonummeret Enrik bruker), setter han i gang med å grave. Nesten bestandig finner han noen røtter nede i jorda. Dessverre tilhører de gjerne et tre som vokser like ved.

-          Unnskyld, sier Enrik til treet og tar av seg luen. – Det var ikke meningen å forstyrre deg.

Så går han videre med spaden sin.

-          Den som leter, finner, sier Enrik til seg selv, men han snakker ikke så høyt at andre hører ham. Da kan de tro han er enfoldig, og det vil han ikke ha sittende på seg selv om han kommer fra Enfold. Hvor nå det er på jordkloden.

Faren og bestefaren og sikkert oldefaren og tippoldefaren med, var ikke ulike Enrik. De dro verden rundt og lette etter røttene sine. Hadde de funnet hvor de røttene var, hadde ikke Enrik trengt å fortsette med gravingen sin. Det var tippoldefaren til Enrik som begynte å grave i California og fant gull der. Senere dro han til Klondyke i Alaska og fant enda mer gull. Oldefaren til Enrik var den første som fant olje i Amerika. Mye ville vært annerledes i verden hadde det ikke vært for det funnet. Da hadde det kan hende fremdeles vært hestekjøretøyer på veiene.

-          Hvis det ikke er noen som leter etter det som ikke er funnet ennå, hva ville skjedd da, spør Enrik. – Da ville folk fremdeles trodd at jorda var flat som en pannekake. En gang vil jeg eller noen andre helt sikkert finne frem til røttene til oss i Enfoldfamilien. I mellomtiden vil jeg eller andre som driver og graver, finne mange andre interessante ting.

Griv, grav, grute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen. til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?