1001 godnatthistorier - 873. Historien om Sylfest Syrin

 

873. Historien om Sylfest Syrin

-          Hva er det som dufter slik, spurte M da fru Fantasia satte seg på sengekanten. – Jeg har kjent den duften flere kvelder nå.

-          Det må nok være Sylfest Syrin. Jeg har sett han står og blomstrer i mange hager de siste dagene.

 

-          Vi kan jo like gjerne gå ut og hilse på ham.

-          Er det ikke litt kaldt akkurat nå i kveldingen?

-          Jeg drysser bare litt stjernestøv over deg så holder du nok varmen, svarte feen.

Og der stod Sylfest Syrin i all sin prakt. Kveldssola kastet gull over ham og landskapet omkring. De fleste fuglene hadde sluttet å synge og hadde lagt seg på reirene sine for å varme egg og unger.

-          Fryser du ikke, spurte M.

-          Vi syriner tåler en frostnatt eller tre, svarte Sylfest. – Jeg trenger ikke en gang å lukke blomstene mine slik som Lars Løvetann gjør. Dessuten kommer mange nattsvermere og besøker meg etter at Solfrid Sol har gått ned. Livius Ligustersvermer er en av dem. Han sørger for at blomstene mine blir til frø på ettersommeren. Ellers er det ikke så viktig med frø, for jeg er ganske flink til å skyte rotskudd. Jeg er faktisk mye flinkere til å skyte enn Jeger BomBom. Til tross for det får jeg ikke lov til å være med i skytterlaget hans. Vi planter, trær og busker får bare lov til å se på. Når den sure kruttrøyken har drevet bort, pleier jeg å spre godlukt ved skytebanen. Det kan trengs, ikke minst fordi Jeger BomBom ikke er av de flinkeste til å vaske klærne sine etter at han har svettet en hel dag på skytebanen.

-          Jeg har kjent godlukten din mange ganger uten at jeg har sett deg noe sted, sa M. – Hva kan det komme av?

-          Det er nok fordi jeg blir brukt i mange slags parfymer, mente Sylfest. – Selv om tobeiningene ikke har røtter, er de ikke så dumme som de ser ut. De har skjønt at det ikke er noen ulempe å omgi seg med vellukt. Godlukt er faktisk et eget språk som gjør at mange tiltrekkes av hverandre. Du blir glad når du kjenner en duft du liker og kjenner igjen.

-          Det der har jeg ikke tenkt på, svarte M, - men når du sier det, så tror jeg det er slik. Når det regner i bjerkeskogen tidlig om våren, kjenner jeg det lukter løvsprett. Når snøen faller om høsten, går det an å lukte den. Sommeren i fjellet har en helt spesiell duft. For ikke å snakke om hvordan det lukter i fjæra før sjøen flør.

-          Jeg liker ikke akkurat den fjærelukta, men jeg gjør så godt jeg kan for å dempe den selv om Fjo Fjære ikke liker det. Det er ingen parfymer som har et snev av fjærelukt så vidt jeg vet. Heldigvis kommer Flø Flo et par ganger i døgnet og renser opp. Ellers tror jeg ikke jeg hadde greid å vokse nede ved sjøen. Men nå tror jeg sannelig at Fjo kommer med vondlukten sin igjen. Du får unnskylde meg, men nå tror jeg at jeg må spre litt godlukt, avsluttet Sylfest Syrin.

Syr, sar, sute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 872. Historien om Tanja Tang

 

872. Historien om Tanja Tang

-          Her om dagen traff jeg på Tanja Tang, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.

-          Tanja Tang, spurte M. – Er det hun som holder til i verktøykassa sammen med Harald Hammer og Villy Vinkel?

-          Det kan du tro, svarte feen. – Nei, Tanja Tang holder til i fjæra under flomålet.

 

-          Hva driver du med, måtte jeg spørre Tanja, for ett eller annet måtte jeg jo si. Jeg kunne jo se at hun ikke var opptatt av vær eller vind slik som folk flest.

-          Hva jeg driver med, svarte Tanja. – Du kan vel se at jeg bare ligger her og driver i vannskorpen. Det er hva vi i tangfamilien holder på med dag ut og dag inn. Ja, bortsett fra de som holder til i verktøykassa, da. De gjør helt andre ting. Jeg har forresten truffet på en av dem. Var det ikke Knut Knipetang han het om jeg ikke husker feil? Noen hadde mistet ham, og så havnet han her i fjæra.

 

-          Jeg har jo sett knipetenger før, men han var nesten ikke til å kjenne igjen. Rusten i målet var han også. Han var så rusten at han ikke var i stand til å drive med noen ting. Takke meg til å være tang. Vi driver ikke med mye vi heller, men vi driver iallfall hver gang det flør, både sommer og vinter og vår og høst med.

-          Det må vel være kjedelig å være tang og ikke drive med noe annet enn å drive i sjøen, sa M.

-          Akkurat det samme spurte jeg Tanja om, svarte feen.

-          Kjedelig? Da vet du ikke hva du snakker om, sa Tanja.

Hun ble så irritert av noen av blærene hennes sprakk med et lite smell.

-          Jeg kan ikke ha det bedre her jeg sitter fast på denne store steinen. Du kan ikke tro hvor mange det er som kommer og besøker meg hele tiden. Det meste av det som kryper og svømmer er innom meg, særlig når de er små og trenger et sted å gjemme seg. Kåre Krabbe er en av dem. Han besøker meg stadig vekk og har ikke glemt den gangen han var liten og jeg passet på ham. Noen sier at jeg bare ligger i sjøen og driver med ingen ting, men det er ikke sant i det hele tatt. Jeg vet det kan se slik ut, men de som mener det, vet ikke bedre. Om det er sant, vet jeg ikke, men jeg har hørt at for lenge, lenge siden bestemte tare og tangskogen seg for å vandre opp på land. Slik skal de første skogene ha blitt til.

-          Kan det være sant, måtte M spørre.

-          Det kan nok ikke jeg svare på, sa fru Fantasia, - men umulig er det ikke. Det som er sikkert er at det er en annen historie.

Dermed trakk hun dynen opp under nesen til M.

Ting, tang, tute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Takeoffs from Khao Sadao January 31. Good wind

 

Takeoffs from Khao Sadao - good wind, on January 31, 2022 on https://www.facebook.com/100006524922494/videos/pcb.3354276554799809/721803285466173 

 and  

https://www.facebook.com/100006524922494/videos/pcb.3354276554799809/480339733683499

video 2022 january 31 khao sadao short video

1001 godnatthistorier - 871. Historien om Strunt Strøm

 

871. Historien om Strunt Strøm

-          Strunt Strøm mener at han er den viktigste i hele verden, sa fru Fantasia og flyttet stolen litt nærmere senga til M før hun satte seg.

-          Er det han som kommer ut av stikkontakten, spurte M. – Han som gjør at lyspærene lyser?

-          Nei, Strunt holder til i vannet, særlig i elver og bekker. Bertil Bekk kjenner Strunt Strøm svært godt.

 

-          Strunt hører stadig at noen snakker om oppstrøms og nedstrøms. Det finnes til og med et eventyr som heter «Kjerringa mot strømmen». Det er bare tull, mener Strunt. Hvordan skulle det gått her i verden om vannet begynte å renne oppover? Det er helt umulig å få havet til å ligge høyt til fjells. Alt vann renner nedover. Det sørger Strunt for enten han befinner seg i Bertil Bekk eller Elvin Elv.

-          Noen ting er bare slik de er og basta bom, sier Strunt.

-          Skybert Sky er helt enig.

-          Hvordan skulle det gå om vannet rant oppstrøms, sier Skybert. – Alt vannet kommer jo fra meg når jeg slipper en byge eller tre. Hvis det var omvendt, ville jeg bli fylt opp med mer vann enn jeg kan holde på, og da ville jeg jo falle ned.

-          Det er mye rart jeg hører der jeg renner, men at vann kan renne oppover, er noe av det rareste, mener Strunt. – Hva ville Isaac Newton sagt om han hørte dette?

-          Han ville ikke sagt noen ting, fastslo Skybert, - for han forstod ikke norsk. Newton visste ikke hva strøm var i det hele tatt. For ikke å snakke om strømming.

-          Strømming har jeg aldri hørt om, sa Strunt.

-          Du vil ikke si at du ikke har hørt om strømming, den silda som svømmer rundt i Østersjøen? Det er den svenskene lager surstrømming av. Sannelig må jeg si at du ikke følger med.

Skybert er nesten oppgitt over Strunt Strøm.

-          Surkel Surstrømming var jo med i godnatthistorie nummer 816. Alle svensker kjenner Surkel og mener at man ikke er ordentlig svenske før man har spist en klemme surstrømming.

-          Det der bryr jeg meg ikke noe om, sier Strunt. – Det er så lite strøm i Østersjøen at jeg ikke har noe der å gjøre. Da er det annerledes med Saltstraumen nær Bodø og Straumen i Inderøy i Trøndelag. De to kan jeg like. Ellers holder jeg meg mest i ferskvann. Jeg er helt uenig med de som sier «har du salt, har du alt».

-          Noe av det morsomste jeg vet, er å lage strømvirvler i vannet.

 

-          Noen liker kanelsnurrer, men jeg liker strømvirvler. Mange lurer sikkert på hvor vannet blir av når det blir sugd ned i virvel, men det er en hemmelighet som jeg holder for meg selv. Noen hemmeligheter må jeg få lov til å ha. Bare tenk så kjedelig det ville bli om det ikke var noen hemmeligheter igjen, avsluttet Strunt Strøm.

Strim, stram, strute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?