1001 godnattistorier - 982. Historien om Frida Frihet

 

982. Historien om Frida Frihet

-          Hvorfor har du med deg det lille buret hit i kveld, spurte M da fru Fantasia satte seg på sengekanten.

-          Planen min var å ha med Frida Frihet, men plutselig bare forsvant hun. Det er slik det er med Frida. Hun er et sted og så blir hun borte.

-          Hun kan vel ikke bare stikke av når hun skal være med i den godnatthistorien du skal fortelle i kveld?

 

-          Jeg har slett ikke stukket av, sa Frida. – Jeg liker bare ikke å sitte innelåst i bur. Ingen eier meg; jeg eier meg selv. Jeg sitter her på stolen.

-          Men jeg kan ikke se deg, sa M.

-          Det er bare slik jeg er, svarte Frida. – Ingen kan se meg, men alle merker når jeg er borte.

-          Det der hørtes rart ut, mente M. Hun forsøkte å tenke.

-          Du må ikke gjøre det så vanskelig. Jeg har snakket med mange som heller ikke har sett meg. Hvis de tenker for mye, blir de litt rare i hodet. Det er bedre å hygge seg med den friheten du har. Nå kan du velge om du vil sove eller om du vil gjøre noe annet, for eksempel.

-          Da vil jeg heller gjøre noe annet, sa M uten å tenke seg om.

-          Da går vi ut og bruker den friheten du har.

Litt etter stod de ute i kveldsmørket. Det var allerede dugg i gresset og nesten helt stille. Bare lyden av noen gresshopper hørtes.

-          Så fint, sa M.

-          Ja, ikke sant? Nå bruker du friheten. Det er slik det er med meg. Du må bruke meg for at du skal kjenne på at jeg finnes.

-          Hva gjør vi nå, spurte M.

-          Det er helt opp til deg, svarte Frida Frihet.

-          Da vil jeg spise det lørdagsgodtet som ligger i skapet.

-          Da blir det ikke noe lørdagsgodt når det er lørdag. Kanskje du bør tenke deg om?

-          Ja, det er sant. Da gjør jeg heller noe annet. Jeg vil gå opp til Oftenåsen og sette meg i trollstolen.

-          Se, det var noe, sa Frida. – Jeg blir med deg.

Litt etter var de tre på vei oppover gjennom skogen.

-          Dette er frihet, sa Frida.

-          Hva da, spurte M.

-          Å gjøre hva vi gjør akkurat nå. Du skulle egentlig ligget i sengen, fru Fantasia skulle egentlig fortalt en godnatthistorie, og jeg gjør akkurat det jeg egentlig skulle gjøre.

-          Hvem er det som sender ut den gode duften akkurat nå, spurte M. Hun stoppet og snuste.

-          Det kan ikke være noen annen enn Naomi Nattfiol. Hun gjør ikke så mye av seg om dagen, for hun er litt sjenert av seg, men om kvelden ønsker hun nattsvermere velkommen. Naomi har den deiligste nektar du kan tenke deg. Det skulle ikke fordundre meg om Trond Troll har satt seg i trollstolen akkurat nå for å nyte duften av Naomi Nattfiol akkurat nå. Konrad Konstabel har fri i kveld og ligger og sover.

-          Da tør jeg ikke gå dit, sa M. – Jeg er jo fri til å gjøre hva jeg vil, er jeg ikke?

-          Jo, sa Frida Frihet.

-          Da vil jeg gå hjem og legge meg akkurat nå.

Og det gjorde M.

Fri, fra, frute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 981. Historien om Øydis Østavind

 

981. Historien om Øydis Østavind

-          Når Vegard Vestavind har blåst fra seg, kommer gjerne Øydis Østavind innom Trøndelag, sa fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga til M. – Jeg hører hun rører litt i trærne utenfor, så la oss gå ut og hilse på henne.

Solfrid Sol var på vei ned i nordvest og kvelden var varm slik den ofte er når det er østavind.

-          Nå er det min tur til å komme med finvær, sa Øydis Østavind og strøk mildt gjennom bjerkeløvet. – Jeg har vært underveis lenge nå.

-          Hvor kommer du fra, spurte M.

-          Nå har jeg reist helt fra Kina og begynner å bli sliten. Der la jeg fra meg mye regn, men nå har jeg ikke en regndråpe med meg. Jeg vil slå meg ned i Trøndelag en tid, tror jeg. Jeg ser åkrene her trenger til sol og varme, og det skal jeg sørge for.

 

-          Om jeg får være her noen uker, skal du se at kornåkrene begynner å gulne. Blåbær og bringebær trenger også til sol og varme.

-          Da kan du bli med meg til Paradisbukta, sa M. – Der har det vært for kaldt i badevannet flere uker nå. Jeg har vært nødt til å bade i Hornemannshølen så langt i sommer. Den ligger i Ogna, men jeg liker ikke å svømme sammen med Lasse Laks. Lasse har nappet meg i tærne flere ganger, og det er ikke akkurat morsomt.

-          Sett deg på ryggen min, så blåser vi til Paradisbukta.

Der laget Øydis Østavind en lett krusning på vannet før hun slo seg ned på svaberget.

-          Her var det trivelig. Nå har jeg reist gjennom Sibir, Russland og over Østersjøen, men finere sted har jeg ikke sett. Grønt er det over alt. Det skulle ikke forundre meg om det er markjordbær langsmed veien her.

Og det var det. De røde velsmakende bærene vokste over alt. Det var bare å finne et strå og tre dem på.

 

-          Nå har vi det fint, sa Øydis. – Jeg skulle ønske jeg kunne spise jordbær også, men jeg kjenner at de lukter godt. Det er hva jeg må nøye meg med når jeg verken har munn eller mage. Men jeg elsker alle sommerduftene.

-          Det gjør jeg også, sa M. – Om vinteren lukter det ikke noe. Om sommeren kan jeg bare legge meg ned og kjenne lukten av fjære sjø. Så er det heggeblomstene med sin litt skarpe duft. Eller blomstrende syriner. Og så alle humlene og insektene som summer. De er lettere å høre når jeg lukker øynene. Jeg håper det er lenge til Vegard Vestavind kommer tilbake.

-          Vegard kommer nok en dag. Imens får vi ha det trivelig sammen og glede oss over den tiden vi har sammen.

Simmer, sommer, sute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 980. Historien om Jeremias Jeger

 

980. Historien om Jeremias Jeger

-          Jeremias Jeger elsker å gå på jakt, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M. – Men helst liker han å sitte på en tyristubbe og vente på at det skal komme noen dyr forbi som han kan skyte på. Mange ganger må han vente i det vide og det brede før det skjer noe. Derfor hender det ofte at han sovner der han sitter. Da er det bare å reise seg opp og strekke på bena.

 

-          Ofte skjer det ikke noe i det hele tatt. Rett som det er kommer likevel Fjols Fjellturist ruslende forbi. Det liker ikke Jeremias Jeger.

-          Ha deg vekk, sier Jeremias mellom tennene. – Ser du ikke at jeg sitter her og venter på Eivind Elg. Nå er det jeg som er med i denne godnatthistorien, ikke du.

-          Nå er det sannelig min tur til å få en godnatthistorie, roper Fjols så høyt han kan for å skremme bort Eivind og andre dyr. – Jeg har vært med i mange historier, men har ennå ikke fått min egen. Og så kommer du og bare setter deg på stubben der, og så får du en historie helt for deg selv. Det er urettferdig!

-          Hva kan du vente deg med det fornavnet, sa Jeremias. – Fjols heter du, og Fjols er du. Nå kommer du og sniker deg med i min godnatthistorie!

-          Jeg går hvor jeg vil, sa Fjols. – Dessuten er jeg sikker på at Eivind Elg ikke liker at du sitter der på den stubben. Jeg så ham forresten borte i skogholtet der, sa Fjols og pekte.

-          Hvor da, spurte Jeremias og reiste seg opp og slengte børsa på skulderen.

-          Der, sa Fjols og pekte igjen. – Men hvor har du gjort av Ellevill Elghund? Han pleier bestandig å være sammen med deg.

-          Har Ellevill stukket av nå igjen? Hver gang jeg dupper av, stikker han av.

Langt bortefra hørtes hundeglam.

-          Jeg kan hjelpe, sa Fjols. – Jeg har Fjodor og Fjosrun Fjellstøvel på føttene, og da er det ingen sak å gå i ulendet.

Dermed forsvant Fjols innimellom bjerkeskogen.

-          Nei og nei, utbrøt Jeremias Jeger. – Skal jeg nå få hjelp av Fjols enda en gang.

Jeremias tok av seg jegerluen og skulle til å rive seg i håret av fortvilelse. Heldigvis kom han på at han hadde revet av seg alt håret tidligere, så han besinnet seg og satte luen tilbake på hodet.

-          Det er ikke lett å være jeger nå for tiden. Da var det visst andre tider før, har jeg hørt si. Hvem som sa det, vet jeg ikke. Om det er sant, vet jeg heller ikke. Nei, jeg får visst bare sette meg ned på stubben igjen. Før eller senere kommer Ellevill Elghund tilbake; han blir vel sulten, tenker jeg. Fjols Fjellturist roter seg nok bort som vanlig. Jeg håper bare bort ikke er her hvor jeg sitter.

Litt etter sovnet Jeremias Jeger enda en gang der han satt. Om han ikke har våknet, så sover han vel ennå.

Jikt, jakt, jute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?