1001 godnatthistorier - 985. Historien om Trond Tryllekunstner

 

985. Historien om Trond Tryllekunstner

-          I kveld har jeg med meg en jeg har kjent i mange år, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.

-          Hvem er det, spurte M.

-          Det er en som har en tryllestav akkurat som meg.

Dermed slo hun tre ganger i luften med tryllestaven og plutselig satt Trond Tryllekunstner på stolen like ved feen. Han hadde svart flosshatt på hodet slik mange tryllekunstnere har.

 

-          Hyggelig å hilse på deg, sa Trond.

-          Er det sant at du kan trylle på ordentlig, spurte M.

Trond nikket og tok av seg hatten.

-          Du vil kanskje se hva jeg har i hatten min, spurte han og viste at hatten var helt tom.

Dermed satte han hatten på senga til M og begynte å trekke frem først en kanin, deretter en hvit due og så massevis av fargerike tørklær.

-          Det der går ikke an, sa M. – Det var jo ingenting der fra før.

-          Det er det som er trylling, svarte Trond. – Du får tro hva du vil, men du så hva jeg gjorde. Trylling er det morsomste som fins. Det magiske med trylling er at alle blir så blide og glade når jeg viser kunstene mine. De fleste drømmer om å gjøre noe de ikke kan, og jeg gjør akkurat det de drømmer om. Slik er det med fru Fantasia også. Jeg kjenner henne godt og vet at hun gjør det umulige mulig i mange av historiene sine.

-          Jeg vil lære meg å trylle, sa M.

-          Da er jeg den rette. Fru Fantasia kan også hjelpe deg, vet jeg.

-          Da må du vente til jeg er ferdig med å fortelle godnatthistorier, svarte feen.

-          Kanskje jeg kan lære noen tryllekunster til skoleavslutningen før jul?

-          Det enkleste er å lære å trylle med kort, sa Trond. – Spør mamma eller pappa, så kan de sikkert hjelpe deg med å komme i gang.

-          Har du noe rart i lommene dine, spurte M.

-          Har jeg vel! Hva vil du ha?

-          Har du noe lørdagsgodt?

Trond stakk hånden dypt ned i høyre bukselomme og trakk opp en melkesjokolade.

-          Jeg vil heller ha sure føtter. Det har du vel ikke?

Denne gangen stakk Trond hånden ned i venstre lomme og la en neve sure føtter på dyna.

 

-          De var skikkelig sure, sa M og snurpet munnen sammen. – Oj, så sure de var!

-          Men husk dette er til lørdag, sa Trond og putte alt sammen i hatten sin. Dermed ristet han litt og viste M at hatten var tom.

-          Nå ligger alt sammen i skapet og venter på at det skal bli lørdag.

-          Det vil jeg undersøke, sa M og reiste seg opp i sengen.

Hun rakk ikke å sette bena på gulvet før Trond rørte henne med tryllestaven, og plutselig sovnet hun.

Tryll, trall, trute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 984. Lærmann Lærer

 

984. Lærmann Lærer

-          Hvermann Hvermansen vokste opp på landet, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.

-          Hvor er landet, måtte M spørre.

-          Det er der hvor du kan gå ut og møte trær, planter og dyr uten å støte på veier, biler og mange hus.

-          Åja!

-          Da han ble voksen, bestemte han seg for å bli lærer. Han fant ut at han ikke kunne hete Hvermann lenger og skiftet navn til Lærmann Lærer.

 

-          Han satte briller på sin nese for bedre å kunne lese. Han passet også på å ha mange bøker på bordet når han satte seg. Ikke for det han likte å lese, men han hadde hørt at det var mye å lære fra bøker.

-          Leste han ikke i de bøkene, da, spurte M.

-          Det er det ingen andre enn Lærmann som vet. Når bøkene hadde ligget en tid på bordet, satte han dem på plass i bokhyllen og flyttet noen nye bokstabler ned på bordet. Når Lærmann ikke leste eller lot som han leste, og lese gjorde han visst sjelden, så tenkte han.

-          Var ikke det litt slitsomt for Lærmann? Å tenke, mener jeg.

-          Heldigvis for Lærmann hadde mange tenkt de tankene han tenkte for lenge siden. Tanker er som rullestein; en gang var de ujevne og kantete. Etter hvert blir de runde og har glemt hvor de kommer fra.  Den gangen Lærmann het Hvermann Hvermansen hadde han ofte sittet og sett på fuglene. De bygget rede, fikk unger, og en dag fløy fugleungene ut av redet. Han kunne ikke skjønne hvem som hadde lært dem å fly. Hvermann vokste opp, men da han skiftet navn til Lærmann, glemte han hva han hadde sett. Det er det som kalles ikke å se skogen for bare trær. Hele hodet hans ble fullt av det han leste i bøkene. Bordet hans ble så fullt av bøker at han ikke så verden utenfor bak bokstablene.

-          Kanskje han trengte nye briller, sa M.

-          Ja, det kan du si, svarte feen. – Men det var ikke briller han trengte. Heldigvis var jeg i nærheten og jeg kastet en neve stjernestøv rett i ansiktet hans. Og plutselig kunne han høre hva dyr, fugler, insekter og planter kunne si.

-          Hva er det du holder på med Lærmann, spurte de.

-          Jeg lærer bort, svarte Lærmann.

-          Er du sikker på at det du lærer bort ikke blir borte vekk, spurte Svante Svale. – Det var ingen som lærte bort hvordan jeg skulle fly. Jeg bare gjorde det. Nå er det ikke mange som kan fly så godt som jeg. Hver eneste dag ser jeg på andre svaler og lærer å fly litt bedre. Alt kan gjøres bedre hele tiden.

Dermed kvitret Svante Svale og forsvant opp mot skydottene som drev over himmelen.

-          Alt kan gjøres bedre?

Lærmann Lærer la fra seg brillene.

-          Men du må begynne der du er, kvitret Svante Svale og suste forbi hodet til Lærmann.

Lir, lær, lute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

video 2022 june 4 freediving sundsanden

1001 godnatthistorier - 983. Historien om Tine Tistelsommerfugl

 

983. Historien om Tine Tistelsommerfugl

-          Bli med ut der åkertistlene vokser, så hilser vi på Tine Tistelsommerfugl, sa fra Fantasia og tok frem en neve stjernestøv. – Hun venter på oss nå.

 

-          Hei, sa Tine og viftet med følehornene. – Så hyggelig å få besøk. Jeg sitter her og koser meg med deilig tistelnektar. Det er livretten min. Jeg vet nok at Naomi Nattfiols nekter er bedre, men den er for vanskelig å få tak i for oss dagsommerfugler.

-          Det lukter iallfall godt, sa M.

-          Jeg er akkurat tilbake fra fjellferie, sa Tine. – Det var slik fin sønnavind for noen dager siden. Sølvi Sønnavind sa hun hadde tenkt seg til fjells for å hjelpe alle fjellblomstene med å sette frø, og da tenkte jeg like godt at jeg kunne slå følge. Og det gjorde jeg. Men at det var slike kalde sommernetter der oppe, hadde jeg ikke kunnet forestille meg. Jeg traff på Bling Blåvinge i snaufjellet og han sa at han pleide å gjemme seg i busker og kratt når det nærmet seg kvelden. Dessuten fløy han bestandig nær bakken selv på de varmeste sommerdagene.

-          Hvorfor kom du tilbake hit? Det er jo fremdeles sommer.

-          Jeg var redd jeg skulle ødelegge vingene mine når jeg måtte fly i krattskogen. Her i lavlandet hvor åkertistlene gror, er det mye lettere å fly. Men det var jo fint i fjellet. En dag slo jeg til og med følge med Fjols Fjellturist. Ja, jeg sa jo ikke noe til ham. Jeg bare satte meg på ryggsekken da han var på vei opp til Svellnosbreen. Det var så lunt og fint nedenfor breen. Mange blomster var det der også. Å bli med opp på breen var ikke fristende, så jeg ventet like godt på at Fjols skulle komme tilbake. Da jeg hørte at han skulle ta toget til Trøndelag, bestemte jeg meg for å følge med. Jeg gjemte meg under ryggsekklokket, og her er jeg.

-          Hvilke planer har du for resten av sommeren, spurte M.

-          Planer? Hva er det for noe?

-          Jeg mener hva tenker du at du skal gjøre i morgen?

-          Jeg tenker så lite jeg kan, svarte Tine. – Du kan bar se hvordan vi sommerfugler flyr. Vi virrer frem og tilbake, opp og ned, og slår oss ned hvor vi ser en blomst eller noe vi kan sette oss på. I dag her. I morgen i fjellet eller ved sjøen. Jeg sover hvor jeg vil og tenker ikke på morgendagen. Nektar finner jeg i alle blomster, så jeg trenger ikke å bekymre meg.

-          Det ser ut som det kommer en regnbyge der borte, sa M. – Kanskje du vil bli med meg hjem? Jeg har litt lynghonning hjemme, så du trenger ikke være redd for å bli sulten?

-          Lynghonning, sa du? Jeg elsker lyngnektar, og lynghonning er enda bedre.

-          Du kan få sove på hodeputen min. Da kan vi ligge sammen og drømme om deilige sommerdager.

-          Det vil jeg, sa Tine Tistelsommerfugl.

Tistel, tastel, tustel, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?