1001 godnatthistorier - 546. Historien om Lina Linserviett

 

546. Historien om Lina Linserviett

-          Du husker vel at jeg fortalte om Linus Linduk for ikke lenge siden, sa Fru Fantasia og satte seg ved siden av M.

-          Jo, det var han som ikke likte å få flekker av brunsaus på seg, svarte M.

-          Til å hjelpe seg har han Lina Linserviett. Dessverre blir de to aldri enige om hvor Lina skal ligge. Linus vil at Lina skal ligge på bordet for å fange opp søl, mens Lina liker seg best på fanget til folk. Det er greit så lenge ingen setter seg til bords. Da er alt vel.

 

-          Noen ganger vil Linus Linduk absolutt ikke ligge på bordet på grunn av dette.

-          Du får ordne opp selv, sier Linus. – Jeg er lei av alt sølet som faller på meg. Det er kjedelig å måtte vaske seg etter hver eneste gang jeg har vært på middagsbordet.

-          Helt greit for meg, sier Lina. – Jeg er ikke så stor som deg. Egentlig liker jeg å bli vasket og bli hvit og fin. Å ligge i lintøyskapet i lange tider og ikke bli brukt, er ikke noe for meg. Men at Parsival Papirserviett ser ut til å ta plassen min på middagsbordet, liker jeg ikke. Skal det være fest, duger det ikke med papir. Der er jeg og Linus Linduk helt enige.

-          Alt skal liksom være så enkelt i dag, sier Lina. – Går du i matbutikken, er det nesten bare ferdigmat å se. Der er det bare papirservietter og papirduker. Skal du ha drikkeglass eller tallerkener, er alt laget av plast eller papir. Det er bare bruk og kast. Noen ganger når jeg henger ute til tørk etter å ha blitt vasket, snakker jeg med Søren Søppelbil. Han klager over at det er alt for mye å gjøre for ham. Bruk og kast skulle ikke vært lov, sier Søren.

-          Jeg har hørt om et fjell som heter Mount Everest, sier Lina. - Det skal være det høyeste fjellet i verden. Det har jeg hørt av Pilt PC.

-          Jeg har hørt om Mount Everest, sier Søren Søppelbil. – Jeg kunne godt tenkt meg å kjøre dit for å hente søppel. Bare noen vil lage en skikkelig vei for meg, kunne jeg dratt dit og ordnet opp. Jeg tror de som må samle sammen alt søplet, ikke trives med jobben.

 

-          Da vil jeg gjerne være med, sier Lina. – Du greier det sikkert, Søren, for jeg vet at du er ute og kjører i all slags vær om vinteren. Vinter er vinter, og den er sikkert ikke annerledes på Mount Everest enn her. Det hadde vært morsomt å være den første linservietten som klatret opp på det fjellet. Det ville vært noe annet enn å ligge i lintøyskapet.

Skipp, skapp, skute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 545. Historien om Lapsus Lapskaus

 

545. Historien om Lapsus Lapskaus

-          I kveld skal jeg fortelle litt om Lapsus Lapskaus, sa fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga til M.

-          Han har jeg spist mange ganger, svarte M, - men jeg synes han har et litt rart navn. Kjøttkake er mye greiere, men Lapskaus?

-          Navnet skjemmer ingen, sa feen, - selv om Lapsus nok skulle ønske at han hadde et annet etternavn.

 

-          Lapsus har vært på middagsbordet mange nok ganger til å ha møtt mange andre. Han er godt kjent med Linus Linduk, for eksempel. Linus er litt prippen, mener Lapsus. Ikke for det, Linus er grei nok, men han er veldig nøye på at han ikke får flekker på seg. Lapsus forsøker å skylde på Bruno Brunsaus, at det er Bruno som er så fæl til å søle, men det vil ikke Linus høre på.

-          Charles Chateaubriand har også med seg saus når han kommer på bordet, sier Linus, men Charles vet å oppføre seg og har sagt til Bella Béarnaisesaus at hun vær så god har å holde seg på tallerkenen.

 

-          Hadde jeg fått en like stor og fin tallerken som Charles, skulle vel jeg også klart å la være å søle, sa Lapsus. – Men jeg blir bare klasket oppi en tallerken som egentlig er alt for liten til meg. Hadde det bare ikke vært så mange som ville være sammen med meg, skulle det nok gått greit. Jeg er nødt til å ha med meg både Kjell Kjøtt, Gunnar Gulrot, Per Potet og jeg vet ikke hvem. Nesten alt som er av grønnsaker liker å være sammen med meg. Når i tillegg Bruno Brunsaus vil være med, er det ikke rart at det går galt.

-          Forskjellen på deg, Lapsus, og Charles Chateaubriand, sa Linus Linduk, - er at Charles har dannelse. I tillegg snakker han fransk. Når Charles kommer på bordet, vil han gjerne ha med seg Beau Beaujolais. De kommer fra Frankrike, begge to.

-          Beau Beaujolais? Han har jeg aldri hørt om, sa Lapsus.

-          Nei, det har du vel ikke, svarte Linus. - Han er en ekte rødvin og kommer fra Beaujolais i Frankrike. Hvis du ikke vet det, kan disse franskmennene kunsten å oppføre seg.

-          Hvis du fortsetter å prate slik, vet jeg ikke om jeg vil være venn med deg, sa Lapsus. – Da kan jeg like gjerne bli servert på Plonus Plastduk. Plonus bryr seg ikke om han får en flekk på seg eller ikke, for det er bare å tørke den av med en fuktig klut.

-          Dessuten, sa Lapsus, - så ser jeg at du har en rød flekk på deg der borte. Fordundre meg, tror jeg ikke det er en rødvinsflekk.

-          Nei og nei, utbrøt Linus. – Rødvinsflekker er noe av det verste å få bort.

-          Der ser du, sa Lapsus. – Og Beau Beaujolais sa sikkert ikke fra om at han sølte. Er det hva du kaller dannelse?

-          Kanskje han sa fra, men jeg forstår jo ikke fransk, svarte Linus.

-          Flekk er flekk, sa Lapsus. – Vi kan være venner likevel. Jeg er ikke så nøye på det.

Flekk, flakk, flute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

MAKTSPRÅK

 

MAKTSPRÅK - «Og så er det sånn at…» «Det er nå en gang slik at…» «Det er faktisk slik at…»

Har du lagt merke til i de senere årene at disse og lignende formuleringer stadig vekk går igjen blant politikere, media og andre synsere?

Atle ville nøyd seg med slike bastante formuleringer når det gjelder noe som er hundre prosent sikkert. «Det er faktisk slik at en pluss en er to» er en udiskutabel sannhet, men fleste andre utsagn kan faktisk diskuteres, kan de ikke?

Hvis Atle sier til deg «Det er faktisk slik at dette ikke er noe å diskutere» eller «Det er faktisk slik at dette har du ikke greie på», da vil du kan hende bli irritert eller sint?

Prøv ut dette neste gang du snakker med noen og se hva som skjer.