1001 godnatthistorier - 951. Historien om Okkar Okse

 

951. Historien om Okkar Okse

-          Hvem er det som lager slike kraftige lyder om kvelden, spurte M da fru Fantasia kom inn i soverommet. – Jeg får noen ganger nesten ikke sove etter at du er ferdig med godnatthistoriene. Kan det være en ku eller en okse?

-          Det skal du snart finne ut av, svarte feen. – Vi skal på besøk til Okkar Okse. Nå sommerstid er han i enga og nyter trøndersommeren.

 

-          Oj, han ser litt morsk ut, utbrøt M. – Tør vi hilse på ham?

-          Bare Okkar ser oss og ikke blir skremt, er det ikke farlig. Vi står stille her og venter til han ser oss og kommer gående.

Det varte ikke lenge før Okkar Okse kom ruslende. Han snuste i luften da han fikk øye på M.

-          Hvem er du, spurte Okkar.

-          Jeg er M, svarte M som sant var.

-          Mm, sa Okkar og liksom smakte på navnet. – Det hørtes godt ut.

-          Du kan få lov til å slikke meg på hånden hvis du vil, svarte M.

Okkar Okse strakk ut tungen.

-          Det kilte, sa M og trakk til seg hånden. – Hva holder du på med her i enga, forresten?

-          Jeg hjelper Bjørnar Bonde med å holde gresset nede. Hvis jeg ikke beiter her, vil det snart være ufremkommelig. Før passet jeg på gressplenen rundt huset hans, men det ble det slutt på da jeg la fra meg noen okseruker rundt omkring.

-          Jeg har bare hørt om kuruker, sa M.

-          Det er omtrent det samme, svarte Okkar, - bare at okserukene er mye større.

-          Åja.

-          Du får bare se deg for, så du ikke tråkker i dem her i enga. Gjørild Gjødselflue holder til der og hun og larvene hennes liker ikke å bli forstyrret.

 

-          Hva gjør du ellers her på gården til Bjørnar Bonde, spurte M.

-          Gården til Bjørnar Bonde? Det er jo jeg som eier denne gården! Når Bjørnar er for lat til å slå gresset enda jeg har sagt til ham mange ganger at det er hans jobb, er det jeg som må gjøre det. Slik var det før i tiden også. Når det var tungt arbeid som skulle gjøres, var det vi okser som måtte trå til.

 

-          Jeg har hørt at i det gamle Egypt, var det vi okser som hadde ansvar for styre og stell, fortsatte Okkar. – Der var det en okse som het Apis som styrte landet ved siden av en tobeining som egypterne kalte for farao. Hadde det ikke vært for oss okser, ville det stått dårlig til med Egypt på den tiden. Hvem skulle ellers pløyd jorda og sørget for at egypterne hadde nok mat? Her på gården hvor jeg bor nå, har jeg det nok bedre enn Apis og oksekameratene hans. Jeg har sagt til Bjørnar Bonde at nå er det Trygve Traktor som får arbeide mens jeg koser meg på beite.

M trakk seg litt tilbake og hvisket til feen.

-          Skal jeg si til Okkar at jeg har sett oksekoteletter og oksestek i butikken?

-          Det tror jeg er best å la være. Det er bedre at han nyter livet her i enga i sommer. Nå er det forresten snart sovetid.

-          Hva var det dere hvisket om, spurte Okkar. – Jeg har hørt at den som hvisker, lyver.

-          Fru Fantasia sa at det er sengetid, sa M.

-          Bare pass på at du ikke tråkker i en okseruke, rautet Okkar Okse til farvel.

Ikk, okk, snute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 950. Historien om Sprong Spurvehauk

 950. Historien om Sprong Spurvehauk

-          Sprong Spurvehauk klaget til meg i kveld sa fru Fantasia da hun satte seg på stolen ved siden av senga til M.

-          Hvorfor det, spurte M.

-          Jeg har han med her, så han kan svare selv, men han ville ikke komme inn. Derfor må vi gå ut.

Vel ute var ikke Sprong å se noen steder.

-          Han passer sikkert på at det ikke er noen katter i nærheten. Det verste Sprong vet, er katter som lurer på bakken. Han liker seg best når han kan fly.

 

-          Der er han, sa M og pekte.

Litt etter slo Sprong Spurvehauk seg ned på en grein. Han foldet sammen vingene og så på M med et smil rundt nebbet. M hilste og lurte på om hun skulle ta ham i vingen eller klørne. Hun gjorde ingen av delene. Klørne så nifst skarpe ut.

-          Jeg hørte det var noe du er misfornøyd med, begynte M.

-          Misfornøyd og misfornøyd. Egentlig er jeg fornøyd med det aller meste. Jeg kan fly hvor jeg vil, og det er ingen som bestemmer hva jeg skal gjøre, men det jeg ikke liker, er at jeg blir kalt for spurvehauk. Hva har jeg med spurv å gjøre? Alle kan jo se at jeg og Grei Gråspurv ikke ligner på hverandre. Jeg synes det er helt ugreit at navnet hans har sneket seg inn i navnet mitt. Det sammen mener Hans Hønsehauk. La gå at vi to spiser litt gråspurv og høns av og til, men vi trenger jo ikke å ha maten vi spiser i navnet vårt. Jeg har aldri hørt om noen tobeininger som heter Grautsimen, Fleskelars eller Griseguri!

-          Navnet skjemmer ingen, har jeg hørt mange si, svarte M.

-          Men hvorfor er det da ingen som heter Fleskelars. Har du hørt om noen som heter Fleskelars, kanskje?

M ristet på hodet.

-          Du trenger vel ikke bry deg om hva du heter, sa hun. – Et navn er jo bare et navn. Det er vel bedre å være opptatt av hva du driver med, er det ikke.

Sprong skakket på hodet som han tenkte seg om.

-          Jo, du er kanskje inne på noe der. Jeg burde nok fly mer og tenke mindre. Nattekvisten er til for å sitte på om natten og sove, ikke for å tenke. I morgen skal jeg forresten ta turen til Okkar Okse. Han er plaget av kubrems for tiden. Hvis du vil, kan du være med?

-          Da må jeg nok snakke med fru Fantasia, sa M. – Jeg vet ikke hvem som skal være med i godnatthistorien i morgen kveld.

-          Det der skal jeg ordne, sa feen. – Okkar Okse har ikke vært med i noen historie så langt, og jeg skal nok finne plass til ham i morgen.

-          Da sees vi i morgen kveld, sa Sprong Spurvehauk. – Nå må jeg fly videre, skal jeg finne nattekvisten før det blir mørkt. God natt til deg!

Spurv, sparv, spute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 949. Historien om Tom Tyv

 

949. Historien om Tom Tyv

-          Jeg snakket med Tom Tyv i forgårs. Han satt på en benk og var litt stur og lei, sa fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M på sengekanten.

-          Hvorfor var han lei seg, spurte M. - Skulle han ikke ut å stjele om natten?

-          Nei, det var akkurat det. Konrad Konstabel var ute og patruljerte hver eneste natt, og det var ikke noe Tom Tyv kunne gjøre med det. Nå hadde han bestemt seg for å bli et bedre menneske. Det skulle være slutt med stjelingen.

 

-          Han hadde pakket bort sekken sin for godt, sa han. Nå skulle han gjøre andre ting. Han ville leve et bedre liv. Tom hadde bestemt seg for å bli tidstyv.

-          Tidstyv? Hva er det for noe rart?

-          Det lurte jeg også på, sa feen, - så meg måtte spørre ham.

-          Jeg skal ta fatt i øyeblikkene, sa Tom. – For eksempel når jeg ser en vakker blomst. Jeg går bort til den, ser på fargene og kjenner duften. Dermed har jeg stjålet et lite øyeblikk ut av tiden.

-          Hva gjør han med de øyeblikkene, måtte M spørre. – Putter han dem i sekken sin?

-          Det lurte jeg også på, sa feen. – Da jeg spurte Tom Tyv om det, måtte han le.

-          Nei, det går ikke. Jeg tar vare på dem inne i meg selv. Hvor jeg putter dem, vet jeg ikke, Kanskje inne i hodet mitt? Iallfall kan jeg når som helst ta frem det øyeblikket hvor jeg plukket en liljekonvall, snuste inn liljekonvallduften og så de vakre hvite småklokkene.

 

-          Det hørtes artig ut, sa M. – Akkurat det kan jeg også få til.

-          Tom syntes dette var mye bedre enn å dra på tyvetokt om natten. Nå kunne han i stedet stoppe opp i furuskogen og kjenne lukten av furunåler og betrakte sollyset som sildret ned gjennom greinene. Eller han kunne gå ut på et grønt moseteppe, glede seg over den rene grønnfargen og kjenne den myke mosen under føttene.

 

-          Når som helst kunne han ta frem disse øyeblikkene og glede seg over dem, sa han. – Eller han kunne spise en brødskive med meierismør og brunost og kose seg med smaken og ta vare på det øyeblikket.

-          Det der hørtes interessant ut, mente M. - Alt for ofte spiser jeg bare maten min uten å tenke på hva jeg gjør.

-          Slik må det være, sa feen, - vi kan ikke stoppe opp hele tiden og forsøke å stoppe tiden, men kan hende noen ganger. For eksempel når svarttrosten synger om våren, går det an å stanse og ta vare på det øyeblikket. Tom Tyv har iallfall funnet ut at det er mye bedre å samle på gode øyeblikk enn å samle på tyvegods.

Blikk, blakk, blute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?