“Krustsjovs maisåker”

Nikita Krustsjov, førstesekretær i Sovjetunion, var svært interessert i landbruk, spesielt i dyrking av mais. En gang var han på besøk i det kommunistiske Tsjekkoslovakia. Som vanlig når han var på utenlandsbesøk, måtte han ut på landsbygda. Det var en gråværsdag. Ikke en solstråle trengte gjennom det tette skydekket. Bilkortesjen stoppet opp i hellingen ned mot en elv, alle gikk ut og så på utsikten. Hellingen var ikke dyrket opp. Den lå brakk. Da utbrøt Krustsjov: ”Her ville det vært fint med en maisåker!” Og slik ble det. Neste vår ble hellingen pløyd opp. Maisen ble sådd. Dessverre var det slik at hellingen vendte mot nord, og den lå i et område som var hjemsøkt av mye regn. Derfor var det ikke dyrket noe her tidligere. Etter hvert kom det opp noen planter som stod og sturet hele sommeren. Avlingen så ut til å bli heller dårlig, så man ventet i det lengste med høstingen. I oktober begynte regnet, og man kunne ikke vente lenger. En skurtresker ble satt inn. Imidlertid hadde all nedbøren gjort skråningen bløt, veldig bløt. Skurtreskeren sank nedi og veltet. Der ble den liggende. Om den ikke har rustet opp, så ligger maskinen der ennå… På historiens skraphaug. Slik som andre historiske skraphauger skal den ha grodd til med busker, kratt og trær. Den er ikke lett å finne. Det er muligens derfor historien kan se ut til å gjenta seg med små variasjoner?