”Rart så vanskelig det er å komme seg i lufta?”

Å fly PPG er så lett som bare det. Men å starte er en helt annen sak. Iallfall for meg nå. Bare to flyturer med den nye motoren så langt. Det plager meg litt. På den annen side må jeg være varsom med å la det plage meg FOR MYE. Slik at jeg starter i forhold jeg tviler på at jeg mestrer.

Her forleden startet jeg den nye motoren og lot den kjøre seg litt. Oj, det var skikkelig trøkk! Mye kraftigere saker enn den gamle. Ingen tvil om at den vil bringe meg til værs raskt som bare det.

De økonomiske nedgangstidene har gjort at de to gode startplassene mine har hatt berg av tapioka spredt utover. Nå begynner det å bedre seg litt. En stor fabrikk for biodrivstoff har åpnet like i nærheten og tar nok unna en del nå.

Så er det idrettsplassen rett utenfor, da. Jeg sjekker meteorogrammet og finner at det er godt med høydevind i denne perioden. Skydriften er god. På morgenen er det vindstille, men jeg liker ikke å starte i vindstille. Iallfall ikke når plassen er omkranset av trær, og vinden er der oppe ett eller annet sted. Det hadde vært noe annet om plassen hadde vært større slik at det som måtte være av vind hadde sluppet til. Litt utpå morgenen begynner vinden å pusle med tretoppene og et flagg i enden av plassen – retning og styrke skifter når termikken og den rene vinden krangler om hvem som skal få overtaket. Når vinden er så sterk som den er i høyden, varer det ikke lenge før termikken på gi seg. Noen timer senere roter termikken det til.

Utpå dagen melder bygene seg på rundt omkring. Det slipper litt der og litt her også. Før det dabber av mot kvelden.

I går kveld blåste det på tvers av idrettsplassen. Det vil det trolig gjøre i ettermiddag også. I går stod jeg lenge og kjente på vinden. Skal – skal ikke? Vinden var noe sterk. Det var litt for mange trær hundre meter motvinds. Mekanisk turbulens har jeg respekt for. Det ble skal ikke.

Leste forresten i Loggboka om en HG-pilot som landet i ganske sterk vind på Rikssenteret for noen dager siden. Noen hundre meter over landing stod han nesten stille. Han fløy av høyde på vindsiden. Fløy så medvinds og dro på godt med fart og hadde nesten full bøyle etter siste sving. Vindgradienten var stor og han hadde en god landing. Andre mer erfarne HG-piloter landet så ymse slik vi ofte ser når det er mye og skiftende vind. Min teori er at mange (meg selv inklusive flere ganger) ikke drar på nok fart slik at vi har god styrefart på veien ned gjennom vindgradienten og eventuell småturbulens.

I dag er det samme forhold ser jeg. Skyene har god fart og noen hundre meter over skybas er vinden sterkere – cumulusene legger seg skikkelig over ende på toppen. Ved 15-tiden er det godt i overkant med vind for baklengsstart. Turbulensen fra trærne vil nok gjøre at det blir ”skal ikke” i dag også.

Får heller få ut litt energi ved å vaske gulv. Halvannen times sykkeltur på morgenen tappet meg ikke nok.