”Dagens hypotese”

Eller mer presist morgenens hypotese (”usikker teori, forhåndsforestilling som ikke er undersøkt nærmere”) var at vinden ville stå ”rett inn” og det ville bli startbart på idrettsplassen rett utenfor.

Opp med vindpølsa. Så stod jeg der og stirret til jeg ble stiv i nakken. Pølsa bare hang og slang. Hit og dit. Alle veier. Hvorfor i huleste kunne ikke tøyfilla der oppe gjøre som jeg hadde bestemt. Hypotesen min var jo egentlig ment som et postulat (”læresetning som ikke kan bevises, men som likevel må forutsettes”). Det måtte da vinden kunne forstå?

Det at vinden ville komme til å stå inn, var ikke bare en løs teori (”antakelse som skal beskrive el. forklare (årsakene til) et visst forhold t-en om klimaforandringer”). At den ville stå inn en eller annen gang i løpet av dagen, var et faktum (”kjensgjerning”). Bare jeg ventet lenge nok, ville jeg få rett.

Minuttene sneglet seg av gårde. Nei – det var feil valg av ord. En snegle var som et hurtigtog i forhold til farten på sekundviseren.

Klimaforandringer? Kanskje hvis jeg ventet lenge nok, ville det skje noe dramatisk. Hva var det de holdt på med i København for en tid siden? Bra DE avsluttet det møtet i tide. Hadde de ventet lenge nok og diskutert i det vide og brede slik politikere ofte gjør når de skal markere reviret (”område, distrikt, særlig jaktdistrikt; område som et dyr (”levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker) som ernærer seg av organiske stoffer”) el. en gruppe dyr oppfatter som sitt eget og forsvarer”) sitt, måtte de nok få utdelt dykkerutstyr og undervannsmikrofoner.

DER KLUSSET DET SEG TIL FOR MEG!! Her forsøker jeg å diskutere ting på en seriøs måte, og så forteller bokmålsordboka på nettet meg at mennesket ikke er et dyr! Nei, den går jeg ikke på. Hører ikke mennesket til pattedyrene? Jeg har da granngivelig vært på stranda i det siste og sett hva som henger og slenger over bikinitrusa. Nytt forsøk i ordboka: Pattedyr (”dyr som tilhører høyeste klasse blant virveldyra og føder unger som det gir die, Mammalia”). Hører ikke vi til der, så vet sannelig ikke jeg. Jeg MÅ slå opp på menneske (”den høyest utviklede og tallrikeste arten av pattedyr”)

Da er sirkelen sluttet. Bokmålsordboka biter seg selv i halen! Og motsier seg selv. Jeg står her, venter på vinden som skal stå inn og biter meg selv i halen. Fordundre meg tror jeg ikke det er det samme klimapolitikerne fra København (iallfall de som er bosatt i Europa) gjør akkurat nå når de hakker tenner i vinterkulda og snøen laver ned.

Men venter de/vi lenge nok, får de/vi bestandig rett.

Fortsatt god jul. Enten vi hakker tenner eller tørker svetten i pannen under en brennende tropesol.