”Vind og et åpent sinn”

Paraglideren ligger foran meg og smånapper i A-linene. Vingen er den samme. Startstedet er det samme. Sola er den samme. Trærne rundt plassen er de samme. Jeg er den samme. Men vinden er ikke den samme. Den varierer så det holder. Og enda litt til. Skal opptrekkene bli forutsigbare, må vinden være jevn på styrke og retning.

Siden vinden stadig skifter, blir hvert opptrekk ulikt de andre opptrekkene. Jeg venter på ”riktig” vind, men når temperaturen er mer enn 35 grader i skyggen og termikken herjer, er hvert opptrekk fylt av overraskelser.

Logisk sett er premissene (vinge, startsted, vind, fysiske hindringer som trær rundt startplassen osv) til stede for konklusjonen (et vellykket, stabilt opptrekk). Likevel skjer dette aldri. Iallfall ikke midt på dagen.

Det er nå jeg begynner å tenke på Rasmus Berg som skiftet navn til Erasmus Montanus på veien mot kunnskapens tinder (og dype daler). Syllogismen fra Ludvig Holbergs Erasmus Montanus lyder slik: «En sten kan ikke flyve. Mor Nille kan heller ikke flyve. Ergo er Mor Nille en sten».. En deduktiv slutning som følger logikkens lover sies å være gyldig. En gyldig slutning med utgangspunkt i sanne premisser vil føre til en sann konklusjon. Er konklusjonen usann, er enten premissene gale eller logikkens lover er brutt. Når Mor Nille er blitt til en stein, har Erasmus Montanus brutt logikkens lover.

Her jeg står og svetter og tenker tanker som blir stadig mer uklare og flyktige, innser jeg at det er premissene som svikter og ikke er optimale for at vingen skal komme opp slik jeg ønsker.

Min konklusjon (i den grad jeg er i stand til å tenke klart) er at det ikke er mulig å få til et skikkelig bra opptrekk fordi premissene er for uforutsigbare.

Jeg slipper en strøtanke (med grovsand og grus) ned på den filosofiske og politiske glattisen hvor mange premissleggere beveger seg: Er det derfor så mye går galt på ulike arenaer? Premissene stemmer rett og slett ikke?

Slik de ikke stemmer for meg denne dagen. Jeg tar meg selv i den andre (eller er det den ene?) hånden og ønsker lykke til i morgen.