Da vi kom opp på starten lørdag ettermiddag, var det bra med vind og termikk. Helt sikkert startbart for piloter med mer erfaring enn meg, men jeg vil gjerne ha optimale forhold. Så jeg ventet og så på de andre pilotene.
Syklusene var ikke på mer enn ett eller to minutter, men de var til gjengjeld ganske kraftige. Det røsket bra i trærne rett bak starten. Siden det er bratt rett nedenfor tilløpet, er det en tendens til at det er lite vind hvor vi står og trekker opp skjermen, Når skjermen kommer opp, treffer den brått vind som er flere sekundmeter raskere, og man på passe på å bremse skjermen akkurat passe slik at den ikke går frempå eller bakpå. Det er ikke lett når termikken blander seg inn. En pilot ble løftet opp i baklengsstarten, snurret rundt og pendlet frem og tilbake i selen mens han ble løftet rett til værs og ut.
Jeg valgte å drøye og nøt de 40 varmegradene i skyggen, iallfall de første 20 av dem…
Så ble det min tur. I en rolig syklus dro jeg skjermen opp, kontrollerte den, snudde meg rundt og beinet på. Noe urolig, ja. Ganske så termisk, men innen innklapp av noe slag verken for meg eller de andre pilotene. Kunne hatt behov for tre armer når jeg tok bilder/filmet. Det ble en del bevegelse i skjermen når jeg måtte slippe en eller begge bremsene for å fomle med kameraet. Hørte etterpå at en instruktør nede på starten ble engstelig for hva det var jeg holdt på med. Etter hvert ga jeg opp fotograferingen.
Nå var det bare å duppe opp og ned i termikken. Vinden var så pass sterk at boblene blåste i stykker, og det var lite fristende å følge dem bakpå når det noen ganger var helt stillstand motvinds. Det ble nærmest å fly på termisk hang innimellom områdene med synk.
Solskiven rødmet mer og mer. Jeg tok signalet og fløy ut fra hanget mot landingen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar