Flokken med kyr passerte over PPG-starten i Khorat der hvor jeg dro skjerm en stund etterpå. Det jeg ikke tenkte på (dum som jeg er), er at en slik stor flokk setter spor etter seg. De sporene syntes virkelig på skjermen da jeg skulle pakke den sammen…
Vi dro på årsmøte i paramotorklubben etter å ha sjekket om det var forhold på Khao Sadao. For svakt så jeg lot være å fly. Satt heller på en stein og lot meg fotografere av selvutløseren. Og betraktet hva maurene bedrev på starten; de var opptatt av helt andre ting enn oss piloter.
Søndag ble det igjen tur til Khao Sadao. Først måtte skjermen gjennom et ”renselesrituale”. Mens jeg holdt på med dette, var det faktisk greie forhold. Da jeg var ferdig, dabbet det av. Hadde ikke helt troen på at jeg ville komme opp. Boblene varte ikke lenge nok, og det var for lange pauser mellom dem. Litt småløft, men termikksyklusene varte ikke lenge nok til at jeg kom over start. Løftområdene var også for små til at jeg gikk an å fly åttetall. Det ble landing etter ti minutter. Tenkte på å forsøke en gang til, men skyene vokste grassat fort, og det begynte å gå byger på tre kanter. Dette ble siste PG-turen i Thailand før Gradienten min flytter til Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar