”Juridisk pas de deux”

Ikke ulikt to ballettdansere beveger Arne Treholt og det tidligere aktoratet seg over den juridiske scene. Også andre aktører deltar i ballettensemblet.

Flere ganger tidligere har Arnt Treholt forgjeves forsøkt å få saken gjenopptatt. Nå må påtalemyndigheten ta affære; det går ikke å late som POT ikke har foretatt seg lysskye ting bak scenen.

Justisministeren har plassert seg på balkong og har overblikk over scenen og publikum, men håper at han ikke skal bli nødt til å fortelle riksadvokaten og førstestatsadvokaten det han håper de to selv vil si – at de er inhabile.

Det er en følelsesladet stemning i salen. Publikum vet at de to advokatene ikke er til å stole på. De to advokatene har jussen på sin side. Justisdepartementets lovavdeling sitter i parterre og vet ikke helt hva de skal gjøre, men avdelingen vet at her må brøytes nytt juridisk land.

Det dreier seg om prestisjen til to dyktige og profilerte advokater, riksadvokaten og førstestatsadvokaten.

I orkestergraven har musikerne ferdigstemt instrumentene. Dirigenten løfter taktstokken, men hvem er dirigenten???

Mer om dette utover i uka.



I et utdrag av programmet på http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3818363.ece kan følgende leses:

”Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, opprettet i 2004, kan ikke selv gå i gang med gjenopptagelse på eget initiativ, fordi regelverket krever at en av partene bringer saken inn.
Arne Treholts forsvarer, Harald Stabell, krever at påtalemyndigheten begjærer Treholt-saken gjenopptatt.
Kriteriene
Kriteriene for å kreve gjenåpning av straffesak er:
Nye bevis eller nye omstendigheter som synes egnet til å føre til frifinnelse, anvendelse av en mildere strafferegel eller vesentlig mildere straff.
At en internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité i sak mot Norge har kommet til at avgjørelsen eller saksbehandlingen er i strid med folkeretten.
At noen med sentral befatning med saken (for eksempel dommer, aktor, forsvarer, sakkyndig eller rettstolk), har gjort seg skyldig i en straffbar handling som kan ha hatt innvirkning på dommen.
At en dommer eller et lagrettemedlem som behandlet saken, var inhabil.
At Høyesterett har fraveket en lovtolking som den tidligere har lagt til grunn, og som dommen bygger på.
Særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn som tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny.”
Kåre Willoch som var statsminister da Treholtsaken ble kjent, er også med:
Intervjuer: - Og hvis POT faktisk forfalsket bevis?
Willoch: - Disse spørsmålene kan lett gi inntrykk av at det er riktig, at de skjedde, men det er ikke sikkert. Ethvert lovbrudd begått av politiet er en svært alvorlig sak. Kontroll med at politiet overholder loven er en svært alvorlig sak. Hvis det er produsert bevis i en straffesak, er det en voldsom skandale – dette sier jeg som en generell kommentar, sier Willoch.
Inhabilitet
Den tidligere statsministeren er dessuten opptatt av at inhabilitet ikke bare er et juridisk spørsmål. Det har også med troverdighet å gjøre.
- Man kan si mye om Justisdepartementets lovavdeling i mange sammenhenger, men man må finne en metode som skaper full tillit. Her er det spørsmål om å gi sjefene, nemlig velgerne, tillit. Og det er ikke noen fornærmelse mot noen å si at de ikke bør lede en slik undersøkelse. Mer vil jeg ikke si om det.