Det ble mange utelandinger i Phetchabun. Dette jordet var omtrent halvannen km fra hovedlandingen. Jeg somlet bort for mye høyde foran start og tok ikke sjansen på å krysse fjellryggen til venstre. Fulgte i stedet dalsøkket nedover. Vinden kom fra venstre over fjellryggen og laget litt ekstra synk. I en forsenkning på en liten åker med persille (pak chee). Det var mye trær rundt, men rimelig greit å lande her likevel. Hovedveien var like ved.
Men hvor var veien eller stien som gikk opp til hovedveien? Ingen ting å se. Bare grønt. Derfor valgte jeg å ta den korteste veien opp det lysegrønne feltet på bildet. Hurtipakkesekken min gjør at jeg blir ganske så baktung. Først måtte jeg krysse en liten bekk i jordekanten. Ikke helt lett å balansere på småsteinene, men jeg kom tørrskodd over.
Bekken hadde imidlertid gravet skikkelig slik at skråningen var mer enn bratt. Det gikk faktisk ikke an å forsere den uten å ha busker og trær å holde i. Rett som det var holdt jeg på å trille bakover ned i bekken. Råtten bambus og kvist på bakken, busker og lianer over alt. Tornebusker som holdt meg igjen. Jeg brukte en halvtime på å forsere de få metrene opp til veien. Det var så bratt at jeg måtte løfte føttene med håndmakt for å forflytte meg oppover mens jeg holdt i busker og trær med den andre hånden.
Endelig oppe på veien sa jeg fra hvor jeg var på radio. Litt etter var hentetjenesten der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar