”Intervalltrening – noe for alle uansett form?”

Jeg slår opp i bokmålsordboka på Internett og finner blant annet dette om intervall – mellomrom, riene kom med korte intervaller. Hovedbetydningen er altså mellomrom.

Så slår jeg opp på

intervalltrening

~trening som veksler mellom større og mindre innsats og mellom innsats og hvile

I en engelsk ordbok, ( http://dictionary.reference.com/browse/interval)  finner jeg dette:

–noun

1.

an intervening period of time: an interval of 50 years.

2.

a period of temporary cessation; pause: intervals between the volleys of gunfire.

3.

a space between things, points, limits, etc.; interspace: an interval of ten feet between posts.

På samme nettside finner jeg dette:

World English Dictionary

interval  (ˈɪntəvəl)
— n
1.	the period of time marked off by or between two events, instants, etc
2.	the distance between two points, objects, etc
3.	a pause or interlude, as between periods of intense activity

Da er det store spørsmålet når det gjelder intervalltrening: Hva er det som utgjør intervallet? Er det pausen, eller er det perioden med hardkjør?

Svaret er klart ut fra de ordbøkene jeg har sjekket: Intervallet er mellomrommet eller pausene mellom dragene hvor man kjører opp pulsen.

 DA er det jeg får AHA-opplevelsen: DERFOR HAR ALTSÅ INTERVALLTRENING SLÅTT AN – DET ER PAUSENE SOM ER DET VIKTIGE!

Men så ER det ikke slik i treningens verden som på ett eller annet vis må være frikoblet fra virkeligheten. Olympiatoppens topptrener Espen Tønnesen (navnet skjemmer ingen) står bak et opptreningsprogram for overvektige, http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10087196

”Her er programmet, uke for uke

Begrepsforklaring:
G = Gå hurtig
L = Løp
G/L: Kombiner gå/løp avhengig av treningstilstanden.
INT = Intervaller
P = Pausen mellom hver intervall ”

Hvordan kan det ha seg at treningseliten og trenereliten kan ha misforstått så totalt? Kan det være testosteron-nivået eller språkdoping? Jeg har ingen anelse. I denne sammenhengen er det en bagatell at intervall faktisk er grammatisk intetkjønn og at det heter ”hvert intervall”.

Men det er faktisk litt pinlig at noen/alle viser sin uvitenhet på denne måten. Dessverre ser språkbruken ut til å være så innarbeidet at det er lite å gjøre med den; slik er det jo ofte at språkbruken etter hvert blir koblet fra virkeligheten. Man ser det i politikken stadig vekk hvor, noe spissformulert, rett blir galt og galt blir rett. Eller sagt på andre måter: Flertallet har alltid rett. Makta rår.

Avslutningsvis vil Atle vil gjerne utrykke at han setter pris på slike former for bisarr ufrivillig humor. Enten det dreier seg om den ”hemmelige”, men åpenbare, grunnen til at ”alle” nå driver med intervalltrening. Eller det er at Helen Sæter ikke vet hvor hun arbeider i og med at GjenopptaGelseskommisjonen ikke eksisterer. Eller det er at Nav fremdeles ikke kan skrive navnet sitt etter gjeldende norsk rettskrivning, men konsekvent skriver NAV, mens de fleste norske aviser nå skriver Nav etter den famøse artikkelen i Dagens næringsliv.