Kaldt og vindfullt. Dessverre var vinden litt for mye fra venstre slik at det ble kraftig synk dersom man fløy rett ut. Her kom nedvinden fra fjellene til venstre og sørget for kraftig synk. Det ble flere utelandinger. En pilot måtte overnatte i i jungelen av trær og busker fordi han ikke kom ut. En annen pilot dro kraftige 360-er, kom inn i ukontrollert spinn og måtte kaste nødskjermen.
Noen piloter fikk turer på over 40 kilometer. Selv var jeg ikke så heldig. Den 23. kom jeg greit opp i skybas og fant også en del termikk utover. Jeg var i 1250 meters høyde over der jeg tenkte å lande av bekvemmelighetshensyn og burde nok utnyttet sjansen til å dra mot Petchabun. Siden det ikke var noen organisert hentetjeneste, valgte jeg å lande. Den 24. kom jeg også greit opp og hadde fin høyde. Deretter var det ikke så mye å hente utover. I jevnt synk så jeg en annen pilot lenger ut som lå og skrudde termikk. Jeg dro dit og takket være den lille ”prikken” fortalte Flymasterinstrumentet hvor jeg burde holde meg. Snart forsvant den andre piloten langt under meg. Da denne boblen dabbet av, dro jeg igjen utover. Her var det bare jevnt synk på over 3 meter i sekundet, og snart stod jeg på bakken.
Den 25. dro jeg sammen med en lokal pilot til et flysted i nærheten av Khao Ko. Her var det imidlertid mer en 10 sekundmeter vind. På veien dit traff vi en mann som hadde tenkt å ta sin første flytur i skolebakken. Han ville bruke en modifisert PG-sele, hadde ingen instruktør og vinden var sterk. Jeg fikk overtalt ham til å vente til han fikk skoleselen han hadde bestilt. Dersom han hadde tatt sjansen på å fly, ville det nesten garantert endt med knall og fall.
Jeg traff en russisk HG-pilot og en ukrainsk PG-pilot som jeg muligens vil se igjen senere da begge to arbeider ikke så veldig langt herfra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar