”Hanggliding på Khao Sadao/Landings at Khao Sadao”

Det er ikke ofte det er hangglidere å se på Khao Sadao. Jeg trodde jeg skulle fly Wills Wing Falcon 3 denne helgen, men stor pågang etter Falcon i USA gjør at vingen ikke kommer før i august.

På lørdag var det iallfall HG-forhold så det holdt for piloten som var førstemann ute. Det blåste mer enn 10 sekundmeter rett som det var. Når termikken slapp lenger ut, dabbet vinden noe av. HG-piloten fikk seg en skikkelig husketur etter å ha kommet seg noenlunde greit ut, litt for høy nese, riktignok, og lite tilløp til storesving som han greide å rette opp. Han hadde heldigvis ikke helhjelm, for han måtte spy tre ganger før han kom seg ned til landing.

Motsatt av i Norge, så gjør termikken (som ikke slipper i fjellsiden, men ute på flatene, når sola står rett over hodet) at vinden løyer litt når termikken bremser den relle vinden. Etter hvert roet det seg ned av og til, og en del av oss PG-piloter kom oss ut. Det ble mye opp og ned, ut og inn av til dels kraftige bobler. Så bremset termikken vinden mer og mer og det gikk mer ned enn opp. Vi dro ned og landet, mens de som stod igjen ikke fikk startet pga for lite vind. Merkelige greier, men slik er Khao Sadao.

Søndag var det lite vind. Noen piloter kom ut og litt opp, men termikken var for marginal til at de ble hengende.

Mandag morgen var det fin startvind. Tim og jeg startet raskt, og vi kom oss opp begge to. Små cumuluser kom og gikk, men ble større og større før de brøt sammen. Jeg fant en fin boble over ”krukkesletta” som gjorde at jeg kunne lande langt innpå for å unngå mulig rotor frempå kanten. Det gikk raskt ned medvinds. Jeg snudde motvinds og ble løftet av en boble som muligens ble revet løs av rotorvinder. De siste metrene sank jeg i rolig luft og landet på en jordvei. Skjermen gikk ned i tørre solsikker slik at jeg måtte riste den for å få ut solsikkefrø og tørre blader.

Tim landet 50 meter fra kanten. Der var det svært urolig, og han fikk et lite frontinnklapp som gikk greit ut.

Thaipilotene bruker ikke dette kjempestore og fine landingsområdet fordi de sier at det er svært turbulent der. Jeg tror det skyldes at de lander for langt frempå for å spare gåing i varmen. Nå har jeg landet der ganske mange ganger, også i sterk vind med null penetrering. Lander man langt bakpå (2-300 meter), er dette en meget sikker landing etter min oppfatning.

 

For the time being we have a small official landing just below the launch. But there are wide fields everywhere and quite a few dirt roads. If the wind is not too gusty you can topland in the launch area. Otherwise there are very wide fields on the top towards the west. You avoid possible rotors by landing far back. If you want some exercise there is a trail from the official landing. Follow the dirt road to the hillside. As you reach the hillside the dirt road goes straight ahead and left. Here you turn left. After about 30 meters the trail is to the right. (Do not choose the dirt road which continues straight on. Follow the trail and the dry creek all the way up. When the creek disappears close to the top keep a bit to the left. Advice: bring a bottle of water – you’ll be sweating a lot!