Etter
å ha deltatt i en asiatisk World Cup-konkurranse er det konklusjonen min.
En pilot trakk for mye brems, vingen kollapset og han gikk i bakken med ryggen først, spratt i været og blødde fra nese og munn (halvhjelm). Han ble kjørt til sykehus, men ble trolig ikke alvorlig skadet.
Vi
startet med 90 sekunders intervaller fra en smal åsrygg hvor vind og termikk
skiftet fra side til side rett som det var. Vi fløy ut på høyre side av ryggen;
når den ustadige vinden kom fra venstre, ble det mye synk for mange og en del
trelandinger. Selv startet jeg kun i to av seks omganger.
I forgårs var jeg klar til å legge ut skjermen. Flere piloter hadde dårlige starter
og noen landet i trærne før jeg var klar. Det var i og for seg ikke noe problem
for meg.; jeg ventet på startvind med riktig retning og styrke. Da det var min tur til å legge ut skjermen, begynte vinden å skifte
til venstre. Jeg sa til startleder at jeg ikke ville starte og gikk tilbake. Mange gjorde ikke det; når startleder sa "start", startet de uten å sjekke vinden selv. Ikke bra!
Så
ventet jeg til konkurransen var ferdig for å frifly. Termikken var ganske god,
og det var mulig å klatre til skybas. Like før jeg skulle fly spurte jeg om
høydebegrensningen: 200 meter. Jeg la PG-en på en bil og kjørte ned.
Etter
min oppfatning er mange av pilotene så ivrige etter å treffe spoten at de
setter seg selv i fare.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar