«Sivilisasjon er å flytte på ting!»

Atle liker å tenke. Cogito ergo sum. Je pense, donc je suis. Jeg tenker, altså er jeg.

Han sitter her en helt vanlig tirsdag, en helt vanlig september, og da er det at en tanke kommer ett eller annet sted fra. En dyp og altomfattende tanke. Tror Atle. Som vanlig er han ikke helt fremmed for at han tar feil. Igjen. Slik som så mange ganger før.

Likevel er tanken besnærende. Sivilisasjon er å flytte på ting. Dess flere og tyngre ting vi flytter på, dess høyere er sivilisasjonen. Pyramidene i Egypt – de er tunge. Alle verdens byer er blitt til fordi ting er flyttet fra ett sted til et annet. Til byene.

Alt som lever, eksisterer fordi ting flyttes. Det gjelder bakterier. Det gjelder insekter. Det gjelder mennesker.

Er det ikke slik at en organisme kan måle sin suksess etter hvor mye masse den makter å flytte? Tenker Atle. Da kan muligens ingen måle seg med bakteriene. Selv om vår art liker å tenke at den ligger på toppen og er best i alt. Tenker Atle.

Vår art driver med å flytte, enten det er oss selv eller ting. Vi forflytter oss selv og tingene våre hele tiden. Når vi måler såkalt velstand og økonomisk suksess angis dette i bruttonasjonalprodukt per innbygger. I bunn og grunn er dette et mål på hvor mye "ting" (målt i pris) vi makter å flytte. Er det ikke?

Atle er lat og overlater til deg å tenke videre.