Fortsatt skeptisk til klimateorien
Av Halfdan
Carstens
http://www.geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/1111-fortsatt-skeptisk-til-klimateorien#at_pco=smlwn-1.0&at_si=57fc41f33670e3a8&at_ab=per-2&at_pos=0&at_tot=1
- Klimaendringene vi opplever er i hovedsak naturlige. Jeg blir mer og mer sikker for hver dag, sier Ole Humlum.
Ole Humlum er professor ved Universitetet i Oslo og en av dem som fortsatt ikke vil godta at klimaendringene skyldes menneskelige utslipp av CO2. På det viset hører han til et lite mindretall. Flertallet mener at «klimateorien» holder mål.
Bjørn Samset, fysiker og forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, skriver for eksempel i Aftenposten 26. august i fjor følgende: «Den viktigste av årsakene – men slett ikke den eneste – viser seg å være økningen i konsentrasjonen av drivhusgasser som CO2».
Men det er fortsatt mange – spesielt blant geologer og geofysikere – som ikke har latt seg overbevise av IPCC, samt det massive medietrykket med nesten daglige nyheter som «bekrefter» at klimateorien er riktig.
For dem – tvilerne – er Humlum en viktig stemme.
Klimatologen, med lang erfaring fra forskning i Arktis, fornekter imidlertid ikke at CO2 kan ha en effekt på klimaet. Men han mener effekten er liten, og slett ikke dominerende, slik IPCC og profilerte klimaforskere hevder.
Han argumenterer for at de naturlige endringene overstyrer de menneskeskapte endringene.
- CO2-effekten drukner i de naturlige variasjonene, hevder professoren som har interessert seg for klima helt siden han som guttunge begynte å interessere seg for glasiologi på en fottur i Alpene.
I mai i fjor utdypet han tankene sine om klima og klimateorien i et intervju på nettstedet utenfilter.no.
|
«Klimateorien» «Her er den vitenskapelige klimateorien: CO2-konsentrasjonen har økt, og det er vårt CO2. CO2, sammen med en rekke andre faktorer, har ført til en forsterket drivhuseffekt. Den ekstra energien fra denne økningen fordeler seg gjennom hele klimasystemet – deriblant, over tid, en økning av temperaturen ved overflaten.» Bjørn H. Samset Fysiker og forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Aftenposten 26.08.2015 |
Ikke bare død og fordervelse
«Togradersmålet» har blitt et begrep som politikerne flittig bruker i sin argumentasjon for å sette i gang med flere såkalte klimatiltak, og media svømmer over av nyheter og forskningsresultater som forteller om hvor galt det skal gå med oss når den globale temperaturen øker med et par grader eller mer.- Men det er bare noen få som spør om hvorfor akkurat to grader er kritisk, samt hva de to gradene måles i forhold til.
Humlum er selvfølgelig ikke enig med dommedagsprofetene. Han ønsker å tegne et mer nyansert bilde av en fremtid med høye CO2-nivåer.
- Mens atmosfæren nå har et CO2-innhold på 400 ppm, er 1200 ppm eller mer vanlig i drivhus. Årsaken til det kunstig høye nivået i drivhusene er selvsagt at plantene da vokser bedre. Forskning har også vist at plantene minsker antall spalteåpninger når CO2-innholdet i luften øker, hvorved de bedre beskytter seg mot tap av vann ved fordampning. Dette forteller oss at livet på Jorden faktisk kan få bedre vekstvilkår ved høye CO2-nivåer i atmosfæren.
- Planeten vår blir altså grønnere samtidig som den utnytter vanndampen mer effektivt, hvorpå konsekvensen er at vi kan dyrke mer mat og på den måten dekke opp for matmangel i en verden med en stadig økende befolkning, fremholder Humlum.
Professoren, med sterk interesse for historie, påpeker også at menneskene har hatt det best på tider da klimaet på Jorda var varmt, og at det typisk har vært både mer hungersnød og flere konflikter i kalde perioder.
Humlum stiller seg også undrende til alle påstandene om de positive tilbakekoblingsmekanismer som skal tre i kraft med en varmere jordklode.
- Det betyr jo at enhver klimaendring medfører en ustoppelig endring, men historien viser det diametralt motsatte.
Han tar derfor til orde for en mer ydmyk og edruelig holdning basert på den kunnskapen vi har om livet på Jorda gjennom mer enn 500 millioner år.
- Livet ville ikke overlevd over så lang tid om det ikke var i stand til å tilpasse seg stadige endringer. Det er ganske enkelt bakgrunnen for evolusjonen. Dessuten ligger forklaringen blant annet i at havene og skyene bidrar til et overordnet stabilt klima, der grenseverdiene for den globale middeltemperatur ligger mellom 25˚C og 10˚C. I øyeblikket er middeltemperaturen ca. 15˚C, det vil si godt innenfor det som er «normalt».
Avviket fra modellene
Ett av Humlums poenger i sin kritikk av klimateorien er at den globale temperaturen ikke har økt de siste 15-20 årene, og det til tross for at utslippene av CO2 til atmosfæren har økt raskere enn noen gang i denne perioden.- Jeg trekker derfor den empiriske konklusjonen at effekten av CO2 på klimaet ikke kan være voldsomt stor.
Manglende global temperaturøkning på tross av en kraftig økning av klimagasser i atmosfæren får imidlertid ikke flertallet av klimaforskere til å tvile på «klimateorien». Snarere tvert imot.
I sin kronikk i Aftenposten 26. august i fjor mener Bjørn Samset at klimaforskerne «ikke er overrasket over at temperaturen ved overflaten står stille en stund. Snarere ville noe annet vært ganske alarmerende».
- Vi har fått servert mange mulige forklaringer på hvorfor temperaturen ikke stiger, men vi har ikke blitt presentert for overbevisende data som bekrefter disse forklaringene.
- For meg er det vanskelig å forstå for eksempel «dyphavsforklaringen» som består i at den ekstra energien som oppstår med CO2-effekten antas å bli tatt opp i havet i stedet for i atmosfæren, og at vi på den måten kan forklare hvorfor den globale atmosfæretemperaturen ikke har steget de siste 15-20 årene.
Professoren forklarer at ifølge CO2-hypotesen endres temperaturen først 7-9 kilometer oppe i atmosfæren, hvoretter endringen forplantes til bakkenivå, og aller sist blir havet oppvarmet.
CO2-hypotesen sier intet om at varmen kan gå direkte i havet, uten at varmen først registreres i atmosfæren. Derimot kan sola varme opp havet direkte.
- Så jeg anser dyphavsforklaringen primært som et forsøk på bortforklaring av forhold som ikke stemmer med CO2-hypotesen. Den hypotetiske effekt av CO2 utspilles i atmosfæren, ikke i havet.
En helt annen sak, ifølge Humlum, er at modellene som viser utviklingen fremover i tid bygger på en tidsrekke som starter da Den lille istiden tok slutt, altså omkring 1850, da det fortsatt var kaldt, og at vi i den etterfølgende tiden fikk en temperaturøkning av naturlig årsaker.
Vi ville derfor fått et annet bilde hvis tidsrekken hadde startet lengre tilbake i tid, uten mulighet for å kople temperaturutviklingen til CO2.
En alternativ forklaring
Humlum er «motstrøms», men han er enig i at det har funnet sted en viss temperaturøkning på Jorden siden midt på 1800-tallet. Så hva er hans forklaring på den globale oppvarmingen?- En mulig viktig del av forklaringen beskrives av Henrik Svenskmarks hypotese om hvordan klimaet via skydekket påvirkes av kosmisk stråling. I korthet går den ut på at i perioder med høy strålingsintensitet får vi et kjøligere klima, mens vi i perioder med lavere intensitet får et varmere klima.
- Når vi da vet at den kosmiske strålingen har avtatt med 15 prosent de siste 100 årene, kan det bety at Jorden derfor har blitt varmere, hvis kosmisk stråling initierer skyer som forutsagt av hypotesen.
En helt annen sak er at Humlum er hovedforfatter av en fagfellevurdert vitenskapelig artikkel («The phase relation between atmospheric carbon dioxide and global temperature») der det hevdes at økt temperatur gir økt CO2-nivå, og altså ikke omvendt.
På den måten snur han problematikken fullstendig på hodet, samtidig som han forklarer hvorfor vi har fått et sterkt økende CO2-nivå i atmosfæren.
Humlum bestrider imidlertid ikke at også mennesket bidrar til CO2-nivået i atmosfæren, men han forsøker å analysere hva som er viktigst, naturen eller mennesket.
Professoren mener han får støtte for denne forklaringen i iskjernedata fra Grønland og Antarktis som strekker seg flere hundre tusen år bakover i tid.
- Dataene er entydige. De viser at temperaturen øker først, og at CO2-nivået følger etter. Det er det motsatte av hva «klimateorien» hevder.
- Jeg mener dette er nøkkelobservasjoner, men de blir dessverre ikke hensyntatt i den pågående debatten om årsaken til klimaendringene. Forskerne ser rett og slett bort fra disse dataene.
Figuren viser forsinkelse av CO2-signalet i forhold til temperatursignalet i Sipre-iskjernen fra Antarktis, i tiden omkring siste istids avslutning. Temperatursignalet kommer 200 - 400 år før CO2-signalet. Kilde: Ahn et al. 2004
Diskusjonen fortsetter - likevel
Mange av klimaforskerne (som i parentes bemerket lever høyt på offentlig midler) hevder at diskusjonen om klimateoriens gyldighet er avsluttet.Rasmus Benestad, forsker ved Meteorologisk institutt, skriver for eksempel (aftenposten.no 20. august) at «Nå er kunnskapen om global oppvarming omtrent like etablert som kunnskapen om tyngdekraften.
Man har sluttet å lete etter målinger for å forsøke å falsifisere den fordi man ikke tror at slike målinger finnes». Per Arne Bjørkum svarer lakonisk (aftenposten.no 21. august) at «Med det melder han seg ut av forskningen og blir demagog».
Humlum er selvsagt enig med Bjørkum.
- Klimamodellenes største mangel er at de ikke tar med velkjente, naturlige periodiske svingninger, annet enn gjennom døgnet og året. Selv ikke den velkjente effekten av 18,6 års-variasjonen av Månens tyngdefelt inngår. Uten slike kjente naturlige variasjoner gir det overhodet ingen mening å forutsi klimaet om 10 - 100 år.
Etter Humlums mening er likevel den aller største feilen ved dagens klimaforskning at mange forskere av en eller annen årsak mangler en grunnleggende ydmykhet for den uhyre komplekse problemstillingen vi her står overfor.
Derved forledes de til å tro at overblikket over alle faktorer nå er så godt at man kan tillate seg unyanserte uttalelser om det fremtidige klimaet.
- De unyanserte uttalelser forleder naturligvis folk flest – herunder journalister og politikere – til å tro at klimaforskerne nå er helt sikre i sin sak. Intet kan være mer feil. I takt med at flere og flere innser at CO2-hypotesen er feil, vil forskningens anseelse lide ubotelig skade.
Humlum er engasjert nå, og han er svært kritisk til hvordan «klimateorien» styrer samfunnsdebatten og låser agendaen.
- Det er de naturlige endringene som utspilles over perioder fra 5 til 80 år, samt gradvis endret utnyttelse av bakken (vekst i byene, hugst av skogen, m.m.,), som man bør ta mest alvorlig i politisk planlegning, både i relasjon til klima og endret havnivå.
En farlig avledningsmanøver
Erfaringen er at menneskeheten hverken kan eller vil gjøre noe med CO2-utslippene. Humlum forklarer dette med at det vil ødelegge verdensøkonomien og dermed velferden vår.Dessuten, mener han, er det usikkert om slike tiltak overhodet vil ha noen målbar klimaeffekt.
En seriøs internasjonal CO2-avtale vil dessuten kreve en uoppnåelig global politisk konsensus mellom verdensdeler med totalt forskjellige kulturer, interesser og politisk styreform.
- Det går ganske enkelt ikke.
- Ved å fokusere oppmerksomheten på politisk utsiktsløse CO2-mål oppnår de mest miljøforurensende og naturødeleggende nasjoner å få fjernet fokus fra de sosiale, medisinske og utdannelsesmessige problemer som de ikke vil eller evner å gjøre noe ved. Dette er det aller mest tragiske ved vår tids malplasserte fokus på CO2, avslutter professor Ole Humlum.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar