Mørke midt på dagen/Darkness at Noon

Mørke midt på dagen (jfr. https://en.wikipedia.org/wiki/Darkness_at_Noon#Theory_of_the_masses )

Det er januar 2019. Jeg våknet av fuglesang utenfor vinduet. Sangen stilnet da sola vippet over horisonten. Mellom trærne et girlander av hvite sommerfugler i tilsynelatende formålsløs flukt.

All grunn til å se lyst på tilværelsen. Ikke sant?

MEN! Men det var noe som tynget meg. Depressive tanker? Ja, kan hende. Skulle jeg slippe dem løs? Eller skulle jeg la glemselen legge sitt slør over det som var og la fjoråret og årene før synke ned og forsvinne?

Forsvinne? Det er ikke noe som forsvinner!

Derfor de ordene som følger. De er ikke pene. Noen vil føle seg tråkket på. Men disse noen har egentlig tråkket på seg selv og må leve resten av sine liv med skammens fotavtrykk synlig i nåtid og fremtid.

Jeg kunne latt være å nevne navn, men hvorfor skulle jeg det?

Terje Søviknes. «Alle» husker vel Søviknessaken; en 16-årig kvinne ble skjenket dritings og hadde samleie med nevnte Søviknes. Hva skjedde? Svært lite. Nå er mannen kandidat til å bli fylkesordfører i region Vestland. Går det an å ha tillit til en slik mann?

Trond Giske. Nestleder i Arbeiderpartiet. Hadde trolig en lysende politisk karriere fremfor seg. Før det ble offentlig skittentøyvask om diverse utilbørlig fremferd. Mannen dro seg selv ned i dritten og burde forbli der, burde han ikke?

Ola Borten Moe (fremdeles nestleder i Senterpartiet?) på fuktig hyttetur til Åre. «Vi har lyst på fitta di» Hvem sa det? Nei, hvem vet? Chat-meldingen ble sendt fra tidligere statssekretær for Senterpartiet Morten Søbergs telefon. Strengt tatt i 2016, men  saken ble først kjent i fjor. Søberg var på hyttetur i Åre sammen med sju andre Sp-topper (nestleder Ola Borten Moe, Stjørdals-ordfører Ivar Vigdenes, Steinkjer-ordfører Bjørn Arild Gram, tidligere statssekretær Erlend Fuglum, fylkessekretær Rune Hjulstad, fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem og rådgiver Jostein Grande), i tillegg til to andre menn uten verv i partiet, da meldingen ble sendt. Trolig burde alle sammen finne seg noe annet å gjøre?

Trine Skei Grande liker en fest. Greit nok. Mange liker en fest. Dem om det. I bryllupet til ovennevnte Ola Borten Moe rullet hun seg i byggåkeren til Borten Moe sammen med en attenåring. Greit nok. Det ble ikke noe synlig resultat av seansen (dette var før statsminister Erna Solberg sa at vi måtte få flere barn i Norge), men flere år senere, da saken ble kjent, prestert hun å snakke dritt om attenåringen. Senere pratet hun skit om Abid Raja på åpen telefon – «Du kan ikke stole på noe av det han sier.» Dama burde muligens finne noe annet å gjøre? Noe som ikke krever tillit?

Helge A. Njåstads kreative reiseregninger. Sladder eller ryktespredning? Det sies at forannevnte stortingsrepresentant greide å kombinere private gjøremål (som morens 60-årsdag) med politiske møter som utløste et lite skred av reiseregninger som ble belastet skattebetalerne. Litt pinlig, særlig fordi Njåstad representerer Fremskrittspartiet (for de som orker å bruke energi på å artikulere hele navnet – frp er egentlig bedre; det høres ut som en ufrivillig fjert…).

Mazyar Keshvaris lite kreative reiseregninger. Nevnte frp(?)-politiker (leder av Oslopartiet og medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget) skal ha uttalt dette: «Når den lovgivende og bevilgende myndighet ikke klarer å ha kontroll med sin pengebruk, er det virkelig ikke tillitvekkende.»

Om hva? Keshvari gikk kraftig ut mot den store kostnadssprekken i byggesaken på Stortinget. Akkurat det var jo ikke så spennenede, men senere ble han altså selv tatt på fersken i omfattende juks med reiseregninger overfor… Stortinget.
Hvorfor? I oktober avslørte Aftenposten at Keshvari – helt siden 2016 – hadde fått utbetalt penger for en lang rekke reiser han egentlig ikke hadde vært på. Ett eksempel: Da Stortinget skulle avgjøre om Carl I. Hagen skulle få plass i Nobelkomitéen, viste Stortingets videokameraer og voteringsteknologi at Keshvari var til stede og at han stemte. For samme dato leverte han en reiseregning for en tur til Vanse i Farsund kommune og fikk utbetalt 5527,85 kroner i kost, losji og kjøregodtgjørelse. Totalt skal Keshvari har levert reiseregninger for 290 000 kroner der det ikke finnes dokumentasjon på at reisene har funnet sted. Politikeren selv ble sykemeldt da Aftenposten fikk innsyn i reiseregningene. Via sin advokat erkjente han alt og sa at han ville betale tilbake. Stortinget anmeldte Keshvari, som nå er siktet av politiet for grovt bedrageri. Han er ikke lenger leder for Oslo Frp. Men tilbake på Stortinget, selvfølgelig, dog ikke i kontrollkomiteen.
Forhåpentligvis sitter ikke Keshvari på Stortinget etter neste valg? Om det da ikke finnes tilgivelse for alt.
Ulf Leirstein (Ulf Leiseg?) fra samme parti var lei seg etter flere tilfeller av seksuell trakassering. Det hjalp ikke, og han er ute av politikken så lenge det varer. Muligens ikke lenge (Terje Søviknes), for det finnes tilgivelse for det meste, gjør det ikke?
Kristian Tonning Riise, tidligere Unge Høyre-leder, mistet vervet på grunn av påstander om gruppesex med unge partifeller. Tonning Riise sitter på Stortinget ut gjeldende periode, forhåpentligvis ikke lenger?

Det er ganske sikkert mer å ta av, men jeg lar det bli med dette når det gjelder norske politikere og unnlater å si noe om Svein Harald Ludvigsen, tidligere fiskeriminister og fylkesmann i Troms.

Hvem vil kaste den første sten? (eller er det stein vi kaster i dag?) Var det ikke Jesus som skal ha sagt noe lignende for et par tusen år siden.

Uansett har vel jeg kastet mange steiner nå, men følger vel egentlig bare opp en gammel tradisjon med steinkasting og baksnakking, en tradisjon som er like gammel som menneskeheten. Enten vi er kristne, muslimer, hinduer, buddhister eller troende på det ene eller andre, er dette et yndet tidsfordriv når vi ikke har annet å gjøre. Og hvem har vel noe å gjøre hele tiden?

Kristendommen har en blodig historie. Det samme har islam. Og sosiale omveltninger som den franske revolusjonen, den russiske, Adolf Hitlers Tyskland, den kinesiske – listen er lang som et vondt år for å bruke et slitent uttrykk.

Mørke midt på dagen blir det nå nynazister kommer frem i USA (Make America great again som var ett av slagordene til nazistene i USA i mellomkrigstiden), når Victor Urban i Ungarn åpner munnen, når Theresa May vil ha Storbritannia ut av EU (krig i vår tid? Jfr. Neville Chamberlain), når neofascistiske partier vinner frem i valg og kommer i regjering noen steder (Frp i Norge bare for å nevne ett av dem). Hendelsene er mange, alt for mange. Noen vil «redde verden» (og seg selv?) ved å slutte med plastposer, spise sunt, trene mer og diverse andre pussigheter. Jeg må nesten le når Erna Solberg (som selv er i infertil alder, men faktisk ser ut som hun er gravid hele tiden, en eufemisme for ordet «fet» eller «feit» som er krenkende i vår tid), sier at folk må få flere barn i Norge når flere og flere unge i fertil alder faktisk ikke vet om de vil ha sikkert arbeid neste år.

Da er det fint når en solstråle treffer en regndråpe og reflekteres i alle regnbuens farge, en sommerfugl som flagrer i sollyset eller noe helt annet som får mørke tanker til å fordampe og mørket midt på dagen til å forsvinne.