”Altinn? – byråkrathumor igjen!”

Rent bortsett fra at navnet på etaten er humor av klasse i seg selv… - nå, det var en digresjon.

Det gikk ut et budskap i de dage… Fra hvem? Altinn, selvsagt!  Det budskapet nådde frem også til Atle. Han stusset over at skatten var noe høy. Faktisk veldig høy. Her måtte det være en feil. Og det var det.

Likevel var feilen en helt annen enn Atle trodde…

En rask telefon burde kunne ordne opp, mente han, men den gang ei…

En damestemme med en for Atle ukjent dialekt kom med det oppklarende svaret etter at Atle hadde forklart saken.

- De er blitt kjønnslignet!

- Nei, det kan ikke stemme. Det går jo ikke an?

- Ta det som en mann!

- Men, men, men…

Det hørtes et klikk i den andre enden.

Sukk! Overraskende nok var feilen en TALEFEIL! Igjen var skoleverket årsaken til hodeverk. Hvor ble det forresten av alle logopedene?

Atle måtte en tur innom apoteket. Han spurte etter en pakke Albyl.

- Nei, forresten. La meg få ti!

Han kom plutselig på definisjonen av byråkrat: ”En som tror han kan det han ikke kan.”

Ha en fortsatt god dag!

”Touching the clouds”

It is Saturday. March. 17.

Hot. A smell of thermals. A fragrance of herbs touches my face. I watch the movements in the trees and bamboo stalks down below. A thermal is rising.

I turn my head. A slight pull at the A-risers makes the glider rise. A few steps backwards following the glider on its way up. Controlling the wing. Turning. Leaning forward. Running to pick up speed. Arms pointing backwards and slightly down.

Up! Up! Airborne! It feels good. The wind, my friend, kisses my face. In spite of it is 35 degrees the touch is cool. Foregiving. I turn right. Wat Khao Sadao down below.

There it is! The THERMAL! It hits the glider from below. The crisp fabric of the wing makes a rustling sound. Leaning to the left, pulling the left brake handle, I try to centre the thermal. Find the best lift. 3 meter a second. 5 meter a second. And more. The vario is screaming. The thermal is not very wide in the beginning. Lots of noise from the glider, especially the wing tips.

Two pilots have just left heading north. Cannot see them in the haze. The clouds are growing extremely fast. The sun is disappearing. I am drifting towards the first turnpoint, Dan Khun Thot, when I understand I was too late. No sun in the fields in the direction I want to fly.

Very soon I am grounded.

"Grå humor”

Her forleden fikk Atle tilsendt en KU (akronym for konsekvensutredning) fra Norge, dette merkverdige, bevaringsverdige landet i nord. Derfra leser han også at lederen i Høyre mener at Nav (eller er det NAV? (som en gang var akronym for Nye arbeids- og velferdsavdelingen)) gjør folk syke. En  gang i tiden sa noen (i SV, som muligens er akronym for Sosialistisk venstreparti) at Høyre var for høns. Atle har derfor full forståelse for at lederen av Høyre ikke har skjønt at folk må bli syke før de kan bli friske – Nav gjør derfor bare jobben sin, og det på en utmerket måte – at det går den veien høna sparker, får så være… 

- Pass på, pass på, Atle, nå er du på feil villspor!

- Hva gjør vel det? Feil villspor eller rett villspor må da være ett fett?

Tilbake til KUa. (I Bergen sier de KUen som nok passer bedre her…). Ett av punktene der var ”universell utforming”, forkortet uu. Nå ble Atle nysgjerrig. (Saksopplysning: Dette dreier seg om en reguleringsplan.)

Atle forsøkte å lese med et åpent sinn, men forstod ingenting:

” Det er varierende topografi innenfor planområdet. Deler av kommunal vei vil kunne være universelt tilgjengelig, mens andre deler vil ha noe sterk stigning. Lekeareal vil kunne tilrettelegges for bevegelseshemmede, samt at det vil være mindre partier av det nærliggende friområdet som kan ha noe universell tilgjengelighet.

KONSEKVENS

Området har en topografi som vanskeliggjør generell universell tilgjengelighet, mens flere av enkelttomtene og de fleste boligene vil kunne tilrettelegges for universell utforming.”

For å finne ut av floken stakk Atle innom Wikipedia på nettet og fant dette: «Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler».

Det er nå det begynner å knyte seg i Atles hode og han finner ut at han må stoppe om ikke dette skal gå fullstendig galt.

Men Atle har fått en større forståelse for at Norge blir mer og mer bevaringsverdig for hvert år som går. Vi er nok i en spiral av Bærekraftig Utvikling (BU). Trøste og bære! Som igjen fører tanken tilbake til Nav. Og Høyre. Og høns.

Atle stopper her og slipper KUen ut på beitet som dessverre bare delvis er universielt utformet…

"Skru til VENSTRE! Lavtrykk, sykloner, twisters, dustdevils, termikksøyler dreier til høyre på nordlige halvkule"

Termikkens rotasjon

Kayhan Ozalp -  "Hei Frode! Jeg leste i nov-des utgaven av Cross Country Magazine artikkelen med tittelen "Seeing Thermals" hvor en erfaren hang-/paragliderpilot forteller om bl.a. vingetippvirvler og virvelvinder, men det mest interessante var det som var skrevet om hvilken vei man bør skru i en termikkboble.

Jeg har aldri blitt fortalt at termikkbobler er luft som roterer mens det stiger og at det er smartest å skru bobla motsatt vei av boblens rotasjon. I 70 prosent av tilfellene vil det bety at man bør skru mot venstre i den nordlige halvkule og motsatt i sør.

Har du lest denne artikkelen som er skrevet av Bruce Goldsmith?

Safe flights & landings!
Kayhan "
Sakset fra www.frisdistanse.no

”Tomorrow paragliding Khao Sadao”

The weather forecast is good, only some high clouds, wind from the south, and temperature about 40 degrees. My Flymaster is readymade – a route to Dan Khun Toth, Chakkarat and Chayaphum – more than 100 kilometers. See photo.

"Om paragliding - sakset fra International Flightlog"

Fra Pål Branæs sin  logg:
"Det mest spennende disse dagene er starten. Slappe, blafrende duker som smeller i strekk idet nitti kilo faller ned innunder. Deretter farer skjerm og skrott symbiotisk mot marken. Det gjelder å ikke være for langt under HG-rampa før siste indre ved antenna. Et ekorn titter ned. En maur ramler fra en furunål idet vingetippen skraper inntil. Speedometeret viser at jeg ville kommet 46 kilometer om en time. Midt i Oslo sentrum. Plata.
Rundt svingen titter jeg ironisk ned på Kirkegården. Aldri har den satt blikket i meg som denne kvelden. Den får meg til å føle at jeg skylder den noe. Hva skylder man en kirkegård, tenker jeg, og tør ikke tenke mer. Sterke indre krefter, sannsynligvis forplantningstrangen, så ytre krefter, driver meg over og forbi kirkegården...denne gangen også. Der står Rolv og tar imot på landingen. Jeg sier som vanlig ikke stort. Rolv er vel så taus, men begge vet hva den andre tenker.
Vi burde kanskje legge opp mens leken er god. HVOR LANGT KAN VI STREKKE DETTE???!!!!"
http://no.flightlog.org/fl.html?l=2&a=34&user_id=3181&trip_id=276520 

”This young owl barely escaped being eaten by a green snake”

the other day. Its brothers and sisters ended up as snake food. We put it inside a small hole in a coconut palm, and in nighttime it is fed. This morning it was quite lively wanting to eat my finger.

”Lucky toad!”

By chance we arrived at home just in time for this toad to escape from being swallowed by a spitting cobra. You will se that more than half of the toad is wet; that part was inside the snake. The dry back part was wriggling. A few minutes more, and the toad would have been history.

”Golf or paragliding?”

Watching the golfers down under from the skies I think I will wait some years before plodding on looking for the small white ball in the rough or wherever it is hiding.

”Khao Sadao once again”

We arrived at Khao Sadao after 10 AM on Saturday, and the wind was already picking up. Hurry, hurry, hurry! Quite strong wind when I launched around 11. Easy to get up. For more than two hours I was cruising around. My guess about the conditions was this: Increasing wind and stronger thermals growing choppy because of the wind. Maybe some wide and large thermals out on the flatlands. My guess was very close to the truth.

Most of the paraglider pilots were waiting. Don’t know for what, because there was more and more wind, probably about ten meters a second in the wind compression in front of the launch. By and by I got hungry. Tried to topland consecutive times, but had to pull too much brakes to come down the last meters. As the wind was variable and strong I did not want to risk stalling. I had to use the main landing.

After eating there was the usual thing – parawaiting! In the evening the wind slowed down. Still it was quite strong, but more smooth. I had an easy launch, straight up very fast, even moving backwards till I stepped on the speed bar. Small thermals and very smooth. At what I thought was secure altitude I followed a hangglider pilot on a lazy, wide turn. Too wide for me… At about 150 meters above the tree tops I was caught in the downdraught of the rotor and had to look for an emergency landing. I chose a small field right behind Wat Khao Sadao and landed safely.

On Sunday too much wind and we drove home early. One hangglider pilot started and it was very turbulent close to the ridge. He went for the landing very fast probably because he had an uncomfortable training harness. I really wished I had a hangglider ready for launching. The Wills Wing dealer arrived in the morning, and I ordered a brand new Wills Wing Falcon 3. Sometimes hanggliding is better than paragliding. This was the day for hanggliding.

"Khao Sadao Saturday and Sunday"

Early tomorrow morning we will go to Khao Sadao. The meteorogram promises more wind than last weekend and soaring conditions.

”Sunday soaring on Khao Sadao”

Flying conditions in the tropics are very different from in Norway. On Saturday no doaring due to weak winds from the south. Instead the thermals ruled on Khao Sadao. The sun is almoste right above our heads, and the big heat is on the flatlands while the hillsides are relatively cool. On Sunday there was more wind, but before noon the wind slowed down due to thermals in front of the start. I was occupied with other things than keeping in the lift right after launching on my first flight. Flying too far out I was outside the liftband and had to go down. Right after launching for the second time two hanggliders, but they did not find enough lift to keep on flying and were soon headed for landing. I found some crappy thermals on the right side and climbed to 1.675 m asl. The thermals were quite strong but small. On almost every turn touched sink areas. Still it went up with more than three meters a second on an average of 60 seconds. Not too bad! Much active flying in the lift. The lift petered out more than 500 meters under cloud base, probably because of an inversion. At 1.600 i met northerly winds. Below there was wind from the south. I followed the wind towards Khao Phrik, but with no help of other pilots I found sink, sink.

We waited till about four o’clock, then we cancelled the day and went back home. Some thunderstorms around Choc Chai.

The German hangglider pilot Ernst left his glider in the area and will come back next weekend. The weather forecast looks OK, so I will probably go back, too.

”En sky er en sky – men er den egentlig det?”

Atle ligger på ryggen og ser blomkålskyene vokse. Skulle egentlig hatt et gresstrå i munnviken. I stedet tygger han på tanken at alle skyer er unike – ikke en av dem er identisk med andre, enten de er der oppe i dag, i morgen, i går, i fortid og fremtid.

Et menneske er et menneske – men er det egentlig det? Atle ser på skyene og begynner å tygge drøv på denne tanken også. Dersom vi er så ulike og hele tiden forandrer oss i alle mulige retninger, hvordan er det da mulig å si noe fornuftig om oss slik filosofer, psykologer, leger og alle bedrevitere gjør hele tiden? Mye fornuftig (og ufornuftig) er blitt sagt, sies og vil bli sagt, men utsagnene handler, etter Atles ringe oppfatning, ikke om oss, men om de som kommer med ordgyteriet. Om et utsagn blir gjentatt av grupper av filosofer, psykologer, leger og bedrevitere, kan det synes som sannhetsverdien øker med antall individer i gruppene. Dette er en illusjon - etter Atles oppfatning. En løgn eller en sannhet, for den sakens skyld, blir ikke sannere om den blir gjentatt av X antall individer.

Atle ligger med blikket stivt festet på skyene der oppe og tygger videre. Hva da med planter, trær, insekter, dyr, ja, alle som bedriver kjønnet formering? Alle er de ulike. Ja, Atles overbevisning som vokser ikke ulikt blomkålskyene der oppe, er at vi/de er mer ulike enn det er mulig å forestille seg.

Konturene av skyene endrer seg hele tiden. Er Atle i ferd med å avskrive alle autoriteter som gjennom årtusenene har strevd med å beskrive en virkelighet de bare delvis har forstått? Svaret er både nei og ja.

Atle er tilhenger av å bruke spørsmålstegn (?) fremfor utropstegn (!). Verden ville trolig vært et fredeligere sted om vi hadde vært mindre bastante i uttrykksformen. Det skulle vært interessant å gått gjennom talene til autoritære ledere og lyttende ledere og klassifisert antallet og graden av uttalelser som inneholder utropstegn/er av typen som slår fast sannheter.

Dette var sannelig en lang digresjon. Den startet med skyene som vokste og som fremdeles vokser. De fikk seg nok en kick-start da temperaturen steg til 38 i skyggen. Mye dis og det kan se ut som skyene jeg ikke ser, kan gi nedbør.

Er det verdt å trekke ut paratriken i dag, eller er det bedre å vente???

”Cloudy today and not too many thermals”

Ready for launch after 15 P.M. Almost no wind when I left the ground, but quite a few smooth thermals on the way up to safe altitude. One more time I made a survey of the rubber plantations around in the area. I watched people burning and cutting sugarcane. I tried cutting some days ago – really hard work to make life sweet for people.

PUSH! PUSH! PUSH!

is what I have been doing the last weeks. The late push button starter was removed today, and this nice, blue one took its place. I have been pushing, pushing, pushing for up to a minute for the necessary spark to come to get the electric starter to move.

Much better now. I was ready for a flight today, but the wind was 90 degrees from the right. Even a small tailwind from time to time.

”IMAGINE”

you are situated where the ocean meets the rocky shore, listening to the surf, the only sound for millions of years past and millions of years to come.

Imagine you are a member of one of an almost infinite number of species, a species quite a few members of the species homo sapiens sapiens say is superior to all other species.

Imagine you are sitting close to a small pond watching insects, butterflies and dragonflies, mastering the skill of flying, while other insects move on top and under the water surface.

Imagine you are aware of the bacteriae and all the living organisms that surround you. Yours is the knowledge accumulated by generations of individuals of the species homo sapiens sapiens, past, present, and future.

Then ask the mirror hanging on the wall (or wherever it is) the questions that man has asked for millenniae, without getting other answers than those he has invented himself. The nagging question is why is homo sapiens sapiens the only species that is cursed by religious and political insanity? Parts of the answer may be found here: http://www.enformy.com/$homosap.html  

When your mind is empty, go on listening to the surf.

”Cool AIR up thAIR!”

45 minutes refreshing flight up to 1.060 m asl yesterday evening. The days now are hot and humid, and it feels good to have 10 meters a second headwind all the time. The rice paddies around start to look green. The rubber trees are changing leaves even if it is dry, dry, dry. Some fighter planes have been visiting this area for some weeks at very low altitude (less than 300 meters), but yesterday they were not here. Or up there.

”Blir 20 år yngre med styrketrening”

leser Atle, av alle steder, i ”Dagens næringsliv”. Og det er mer: ”Styrketrening er rene foryngelseskuren. Du får rask effekt, og kjøper deg mange år med god helse.” http://www.dn.no/dnaktiv/article2328362.ece

Avisen fornekter seg ikke: Man må KJØPE seg den helsebringende aktiviteten.

Mens den jevne verdensborger ser ut til å bli feitere og dvaskere for hvert år som går som følge av vellevnet og inaktiv livsstil, kan man jo tro at all fokuseringen på ulike dietter og trening på treningssentra vil bøte på dette.

Selv tror Atle det er motsatt. Hvem vil gå på diett og treningssenter resten av livet? Iallfall ikke Atle.

Apropos trenings- og helsehysteri: Atle leste nettopp at dersom man har en hvilepuls på 60 har man en biologisk alder på 20. http://www.klikk.no/helse/dinkropp/hudoghar/article504017.ece   Hva da med den biologiske alderen til Bjørn Dæhlie som skal ha hatt en hvilepuls på 28?

Skal man ta all helseinformasjonen bokstavelig, kan vi snart regne med evig liv…

”HG-selen er prøveligget – men det er noe som mangler?”

Kan det være varmedressen, tykk genser, ullundertøy, votter etc. som gjorde at jeg fylte rimelig godt opp inne i selen? Det er da (i mangel av bottombar) det er greit å ha noen kokosnøtter å holde i…

”This beauty is green – The sky is blue”

 I kind of felt no good when this nice green fellow settled on my shirt. Playing the fiddle is something the male grasshoppers use to do. This female, however, had some magnificent enormous jaws.

Still I guess we could be friends, both of us flying up there. So I carefully removed the grasshopper to a better habitat.

When flying away my desire to fly was aroused. The evening arrived, and a smooth breeze caressed my hair as I was reading a book. Yes, the direction was very good, SSE. 15 minutes later I was airborne. Although there was almost no wind in the sports field, there was much more up there, but the wind was very smooth. 27 km an hour upwind and 63 km downwind. I did the easy thing first, followed the wind towards Satakean and Soengsang. A few days ago a man working at the bus station in Soengsang wondered why he had not seen me for a long time, so I circled over Soengsang.

Almost all the paddies around were watersoaked, glittering in the evening sun. Due to heavy rains in the rainy season (floodings in Bangkok and other parts of Thailand) the water reservoirs are full. Down there lots of people were working, reminding me that there is hard work to fill a rice bowl. Grey and black smoke were drifting from burning sugar canes showing me the wind direction. The other day I cut some sugar myself and was impressed by how many ants that lived sheltered by the dead leaves on each cane.

To the west there was thick, almost black clouds, but no rain as far as I could see. Motor idling the sink increased to about two meters a second. Controlling the throttle above the tree tops, breaking to have a smooth touchdown, rolling some meters and switching off the motor. And there they were, a bunch of small excited children.

”HG-sele på flytur alene for første gang!”

Akkurat nå befinner den seg i Amsterdam på vei hit til Ban Suntisuk, Thailand. Siden min trofaste La Mouette Topless ufrivillig pensjonerte seg ved Juvass sist sommer, har jeg lurt på om jeg skal legge hangglidingen helt på hyllen og konsentrere meg om PG og PPG.

Ved juletider traff jeg en russisk HG-pilot på Phu Thap Boek i Petchabun. Der var også en Wills Wing-forhandler. Nå ser det ut til at jeg (nesten mot min vilje) blir eier av en Falcon 3. Mot min vilje, fordi mange har sagt at det er en bra vinge. Godt mulig det – navnet høres fint ut… Jeg har fløyet sammen med falker før og har beundret dem lenge på avstand i lufta. Men da jeg så en Falcon 3 i virkeligheten og på nært hold, var den jo helt annerledes enn det fantasibildet jeg hadde laget for meg selv. Vingen lignet jo på en kråke eller skjære! Iallfall ikke en falk.

Nå er det slik her at de fleste landingsområdene er trange og små. Det er vanskelig nok å sette en PG ned mange steder uten å tråkke i salaten for å si det slik. Det være seg gjørmete rismarker, tobakkplanter, mais, sukkerrør, maniok eller en kokospalme. Men skjærer og kråker kan lande nesten over alt. Derfor blir det en Falcon på meg. Noen ganger blåser det for mye til å fly PG. Da kan det være fint å ha en HG å ty til på hanget. Så får jeg heller lukke øynene og drømme at jeg flyr som en virkelig Falcon/falk.

”Some photos from last days’ flying”

 Blue sky, white clouds mushrooming, wide view, nice scenery, freedom from earthly chores, cool air 1.000 meters above sea level.  

”These clouds developed into cumulu nimbus clouds”

at about 5 PM today. Around 3 they looked as the photos. As more rain was forecasted today I cancelled my flight plans for the evening. When this is posted, the clouds are growing all around Suntisuk.

”Big clouds are popping up these days (see photo from today’s flight)”

Two days ago there were heavy showers here and around. But yesterday and today evening I had two nice flights. Both days I was checking out where there are rubber trees around here. Due to an aborted launch yesterday I started late and landed when the sun was setting. Today the wind was better, 2-3 m a second, and I used only a few meters of runway. The thermals were fairly strong in many places, and the paraglider was moving all the time, even at 1.100 meters.

The big clouds have developed into thunderstorms. Around 8 PM the night is warm and mellow. Lightnings are flashing all the time, but they are far, far away.

”Interessante småkryp”

Mens Jorda roterer rundt sin akse og sirkler rundt sola, mens ”vårt” solsystem beveger seg i Melkeveien, mens ”vår” galakse roterer rundt et antatt svart hull i sentrum og beveger seg i forhold til andre galakser som ligger opp til mange milliarder lysår borte, mens...

Mens jeg forsøker å ta alt dette innover meg, retter jeg blikket nedover mot de som flyr, krabber og kryper rundt omkring. De fleste artene har trolig vært her lenger enn oss.

Da er det jeg oppdager noe her i Suntisuk, Nakhon Ratchasima, Thailand. På stammen til et gummitre, hevea brasiliensis, ser jeg en stor svart flekk. Jeg går nærmere og skjønner at det er en hel liten sverm av insekter som jeg aldri har sett før. Ikke er det lus. Heller ikke maur, tror jeg. Jeg har aldri sett maken. De ligner mer på fluer, men hvorfor har de slått seg ned her, akkurat som en liten sverm bier? Trolig er det sosiale insekter av ett eller annet slag. De har vinger, men rører seg knapt når jeg dytter på noen av individene.

Er det noen som har svar på hva dette kan være for insekter?

”EN SKRUE LØS!”

Etter en vellykket tur i omegnen på morgenen i dag festet jeg en plastpose over luftinntaket til forgasseren. Det var da jeg oppdaget et lite hull som jeg mente jeg ikke hadde sett før. Men hva hadde vært i det hullet? For mitt bare liv kunne jeg ikke huske at jeg hadde sett noe der. Ikke hadde jeg sett hullet heller.

Det var bare å sjekke gamle bilder av triken. En messingdings på noen cm var det jeg fant (se bildene). På et motorsykkelverksted i Soengsang ble jeg fortalt at det var pluggen til automatchoken som hadde falt av. Fjæren og selve ”stempelet” satt igjen. Jeg fikk ny plugg skrudd på. Nytt sjekkpunkt!

Ellers var turen fin: Satakean, Soengsang, mot Nong Yai og tilbake hit. Stille og rolig opp til inversjonen som lå omkring 900 meter. Ifølge GPS-en var jeg nok oppe i nesten 1.200 meter asl. Fin sommertemperatur der. Da jeg nærmet meg lavere luftlag var klokka omtrent 9. Sola hadde begynt å arbeide, og det ble ganske humpete. Jeg kunne faktisk se at varmedisen fra bakken begynte å bevege seg. Det gikk litt over tre liter bensin på en snau time.

”Første PPG-tur i det nye året”

3. januar klaffet det med vær og vind, og jeg dro til værs fra idrettsplassen på bildet. Kjekt med startplass rett utenfor.

Rett etter avgang slår jeg på lysdiodene – det virker greit. Etter et slag mot Nong Yai drar jeg mot Soengsang. Temperaturen er behagelig siden jeg holder meg under 1000 meter. Tanker om skiturer mellom snøtunge bartrær, over åpne myrflater og småvann streifer meg mens jeg flyr. Det er nesten så jeg kjenner kaldgufset i nakken.

Sola er på hell, og jeg snur før jeg kommer til Soengsang. Jeg tenker jeg skal trene litt på touch and go på plassen der de tørker tapioka, men det er småturbulent i ti meters høyde og jeg lar det være.

Skyggene blir lengre og lengre. Over Suntisuk sjekker jeg vindretningen før jeg sklir over tretoppene rundt idrettsplassen. Gir gass og trekker brems for å minske synket. Så er jeg nede.

"Elephant trying to steal my camera"

Clever. clever. clever - but not clever enough. But I guess the animal preferred some sugar cane or fruit.