1001 godnatthistorier - 11. Historien om Teittil Tyttebær

11. Historien om Teittil Tyttebær

Høsten var for alvor kommet med høy blå himmel og kalde vinder fra nord.

Det var allerede mørkt ute da M trakk dyna opp til haken og fikk øye på fru Fantasia.

-          I dag skal jeg fortelle deg om Teittil, Teittil Tyttebær.

-          Går det an å hete Teittil, måtte M spørre.

-          Selvsagt går det an, svarte feen. I godnatthistoriene er alt mulig. Visste du ikke det?

-          Mm, sa M.

-          Teittil er en blid liten kar, rund og rød, men samtidig er han veldig sur. Han er glad og sur på samme tid. Akkurat som glasur på kake som er laget av melis.

-          Teittil blir rød om høsten. På våren ser han helt annerledes ut. Da er han en liten hvit blomst.

-          Om våren får han besøk av Morten Maur som helt sikkert er ute på bærtur for å finne søt nektar eller noe annet han kan spise.

-          Du tror kanskje at det må være kjedelig å være Teittil Tyttebær og sitte på samme plassen hele sommeren, men det er utrolig mye som hender i tyttebærskogen. Nå skal du bare høre.

-          Om vinteren når det er snø, får han besøk av Erik Elg. Erik liker å kalle seg skogens konge, men det er det ingen andre som bryr seg om. De synes han er innbilsk og stor på det. Stor er han, iallfall, når han går mellom trærne, napper til seg en munnfull furukvist eller to.

-          Bjørnar Bonde som eier skogen, er ikke like glad for at Egil spiser av furutrærne hans. Det er derfor han går på elgjakt hver høst. Da er det ikke trivelig å være Egil Elg. Men om vinteren kan Egil være trygg. Da er det verre for Teittil Tyttebær under snøen. Egil ser ikke hvor han tråkker. Heldigvis går det bra for Teittil.

-          Sommeren er en deilig tid i tyttebærskogen. Det veksler mellom sol og regn, men mest sol synes Teittil. Morten Maur og familien hans kommer stadig forbi og forteller nytt fra den store verden. Den som kunne ha vært med Morten, tenker Teittil rett som det er. Men det er jo mye tryggere å sitte der hvor jeg sitter sammen med de andre tyttebærene. Jeg er så sur at nesten ingen vil spise meg.

-          En dag hendte det noe forferdelig spennende. Da var Teittil glad for at han satt trygt sammen med de andre tyttebærene. En hoggorm kom glidende forbi.

-          Den slo seg til ro rett ved siden av Teittil Tyttebær. Da var Teittil glad for at han var den han var, et surt lite tyttebær. Likevel ble han redd.

-          Hoggormer ser ganske skumle ut.

-          Rett som er, kommer en lang kløftet tunge ut av munnen. Denne gangen hadde Hans Hoggorm fått øye på Simen Skogmus. Simen hadde funnet noen konglefrø og var lykkelig opptatt med å spise. Av og til tittet han seg omkring, men la ikke merke til Hans Hoggorm.

-          Plutselig var det for sent. Hodet til Hans skjøt frem og jafs! Der hogg han tak i Simen. Teittil måtte snu seg bort og se en annen vei så redd ble han. Da han torde vri på hodet, så han Simen forsvinne inn i gapet til Hans Hoggorm.

-          Ikke rart at alle i tyttebærskogen pratet om dette i lang tid. Teittil glemte helt at det var andre farer som truet selv om han var liten og sur.

-          Sommeren gikk mot slutten. Løvet på bjerketrærne begynte å bli gulgrønt. Teittil og alle de andre tyttebærene rundt omkring var nå modne og røde.

-          Teittil Tyttebær lurte veldig på hva som ville skje nå. Han trengte ikke å vente lenge. En kjølig høstmorgen hørte han at det knaket i kvist ikke langt unna. Kan det være Erik Elg, undret han seg. Det var det ikke denne gangen. Det var Bjørnar Bonde og barna hans som var på bærtur. Det forstod Teittil først da Bjørnar satte ned en bærplukker like ved siden av ham.

-          Teittil hadde aldri sett en bærplukker før. Denne var nesten full av tyttebær.

-          Alle tyttebærene som lå der, var forferdelig redde. Hva ville skje med dem? Visste Teittil hva dette var for noe? Alle hadde hatt det trygt og godt i tyttebærskogen. Det eneste å være redd for var Erik Elg når han trampet omkring med hodet i været.

-          Før Teittil Tyttebær visste hva som var skjedd, lå han sammen med de andre tyttebærene. Litt etter ble han helt opp i en stor bøtte.

-          Det var ikke noe trivelig i det hele tatt. Det skumpet og ristet da de ble båret gjennom skogen. Teitill kunne ikke se noen ting for han lå langt nede i bøtta.

-          Det neste han visste, var at han, sammen med mange andre tyttebær, ble helt opp i en bolle. En maskin begynte å bråke så Teittil måtte holde seg for ørne. Så ble han rørt rundt i full fart. Det gjorde forferdelig vondt. Da lyden stoppet, kunne han ikke kjenne seg selv igjen. Han som hadde vært rund og pen, var nå klemt nesten flat.

-          Det neste var at han ble helt opp i glass sammen med mange andre tyttebær. Alle var like redde, men hva kunne de gjøre?

-          Deretter ble glassene løftet opp og satt inn i et mørkt skap. Så ble alt stille. Lenge. Veldig lenge. Teittil og de andre tyttebærene kunne ikke gjøre noen ting. Men de pratet om den fine tiden de hadde hatt sammen før Bjørnar Bonde trampet inn i tyttebærskogen med bærplukkeren.

-          Teittil visste ikke hvor lenge han hadde vært i glasset da det en dag ble tatt ut og satt på kjøkkenbordet. Med skje ble han fisket opp og lagt i en skål.

-          Noe så skummelt! Han så seg rundt. Rundt omkring var det mange hvite tallerkener. Alle tallerkenene stod på et bord som var dekket av en hvit duk.

-          Rundt bordet satt Bjørnar Bonde og familien hans sammen med flere store gryter. Før Teittil visste ordet av det, hadde han havnet på en tallerken sammen med mange andre.

-          Her var både Per Potet, Gunnar Gulrot og Kjartan Kjøttkake. De rakk så vidt å prate litt sammen før kniven og gaffelen snudde opp ned på alt.

-          Teittil ble skikkelig sur nå. Da kniven skar ham i to, sprakk han, så sint ble han. Han sprutet rød saft utover duken og den hvite skjorten til Bjørnar Bonde.

-          Spritt, spratt, sprute, så var den historien ute.

-          God natt til deg, M, sa feen.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 10. Historien om Kjell Blåskjell

10. Historien om Kjell Blåskjell

Vinden suste i grantrærne. M lå i sengen og undret seg over hvor all vinden kom fra og hvor den skulle.

Så satt selvsagt fru Fantasia på sengekanten. Som sedvanlig.

-          Akkurat det samme undrer Kjell Blåskjell på også, sa feen.

-          Han ligger i sjøen og ser bølgene over seg. Hvor kommer de fra, spør han seg selv.

-          Kjell Blåskjell har ikke bestandig vært så stor som han er nå, men det er en annen historie.

-          Nå satt han her på berget og tenkte på andre ting. Bølgene over ham var store. Han måtte holde seg fast for ikke å bli skylt bort. Rundt ham hadde det vært tett i tett med blåskjell, men nå var de ikke så mange. Noen var blitt tatt av bølgene. Andre hadde forsvunnet på annet vis. Det var mange farer som truet et lite blåskjell.

-          Du har sikkert hørt om Hogne Hummer, sa fru Fantasia.

-          Den som kommer i klørne hans, må ha et veldig tykt skall. Heldigvis kommer han ikke så ofte opp fra dypet. Hogne holder seg helst i nærheten av steder hvor han kan gjemme seg og vente på at noe spiselig kommer ned til ham. Så er det blåskjellknaskeren Stein Steinbit. Kjell Blåskjell blir virkelig redd nå han hører at Stein er på ferde.

-          For det er ikke bare kråkeboller han spiser. Om natten kommer han rett som det er inn på grunt vann for å knaske blåskjell. Heldigvis er det ikke ofte Stein Steinbit kommer dit Kjell Blåskjell holder til.

-          Verre er det med hissigproppen Sigbjørn Strandkrabbe. Han løper rundt på grunt vann og biter i alt, enten det rører på seg eller ikke.

-          Det er også andre som kryper rundt på bunnen. Erik Eremittkreps bryr ikke Kjell seg noe om. Han er for treg. Dessuten er han ganske liten og kan ikke gå løs på store blåskjell. Erik er en hyggelig fyr og slår ofte av en prat med Kjell når han rusler forbi. Det er ikke så mye som hender inne i fjæra, men Erik Eremittkreps vet det meste.

-          Den Kjell Blåskjell er mest redd for, er Sonja Sjøstjerne. Hun kan se vakker ut der hun beveger seg sakte rundt omkring, men hun er en farlig dame.

-          Hvordan kan hun være farlig, spurte M. Jeg har tatt henne opp fra vannet flere ganger. Det eneste som er litt vemmelig, er at hun suger seg fast i hånden min slik at jeg må dra henne løs. Ikke er hun så stor heller.

-          Noen ganger kommer hun sammen med alle søstrene og brødrene. Da blir Kjell virkelig redd.

-          Når de kommer i flokk, kan ikke blåskjellene gjøre annet enn å lukke seg. Du har sikkert merket at når du tar på et levende blåskjell i vannet, så kniper det skallene igjen og lukker seg. Men blåskjell må puste de også, akkurat som deg. Før eller senere må de åpne seg for å trekke pusten. Da er Sonja klar. Hun vrenger magen sin inn i blåskjellet og spiser det opp. Etter mange timer er hun ferdig med å spise og er god og mett.

-          Heldigvis er det noen som kan hjelpe. Torstein Torsk for eksempel. Om kvelden kommer han og de andre i torskefamilien inn mot land for å spise småkrabber, sjøstjerner og annet som lever i fjæra.

-          Selv om strandkrabbene ser skumle og farlige ut, er de ikke mer enn en munnfull for Torstein Torsk.

-          Jafs, så er Sigbjørn Strandkrabbe forsvunnet ned i magen til Torstein. Om han da ikke klyper seg fast i torskeskjegget. Det gjør skikkelig vondt, og hvis Sigbjørn er heldig, greier han å gjemme seg innimellom tangen.

-          Sjøstjernene går samme veien. Jafs! Ned i magen til Torstein Torsk.

-          Torstein Torsk og Kjell Blåskjell er gode venner. Når de treffes, forteller de hverandre siste nytt om det som hender i havet.

-          Kjell har flere ganger spurt Torstein om han vet hvor bølgene kommer fra og hvor de skal hen. Torstein har snakket med alle han kjenner, men ingen kan svare på det.

-          Kanskje mamma eller pappa vet det, sa M.

-          Ja, du kan jo spørre dem, svarte feen.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?