10. Historien om Kjell Blåskjell
Vinden suste i grantrærne. M lå i sengen og undret seg over
hvor all vinden kom fra og hvor den skulle.
Så satt selvsagt fru Fantasia på sengekanten. Som sedvanlig.
-
Akkurat det samme undrer Kjell Blåskjell på
også, sa feen.
-
Han ligger i sjøen og ser bølgene over seg. Hvor
kommer de fra, spør han seg selv.
-
Kjell Blåskjell har ikke bestandig vært så stor
som han er nå, men det er en annen historie.
-
Nå satt han her på berget og tenkte på andre
ting. Bølgene over ham var store. Han måtte holde seg fast for ikke å bli skylt
bort. Rundt ham hadde det vært tett i tett med blåskjell, men nå var de ikke så
mange. Noen var blitt tatt av bølgene. Andre hadde forsvunnet på annet vis. Det
var mange farer som truet et lite blåskjell.
-
Du har sikkert hørt om Hogne Hummer, sa fru
Fantasia.
-
Den som kommer i klørne hans, må ha et veldig
tykt skall. Heldigvis kommer han ikke så ofte opp fra dypet. Hogne holder seg
helst i nærheten av steder hvor han kan gjemme seg og vente på at noe spiselig
kommer ned til ham. Så er det blåskjellknaskeren Stein Steinbit. Kjell
Blåskjell blir virkelig redd nå han hører at Stein er på ferde.
-
For det er ikke bare kråkeboller han spiser. Om
natten kommer han rett som det er inn på grunt vann for å knaske blåskjell.
Heldigvis er det ikke ofte Stein Steinbit kommer dit Kjell Blåskjell holder
til.
-
Verre er det med hissigproppen Sigbjørn
Strandkrabbe. Han løper rundt på grunt vann og biter i alt, enten det rører på
seg eller ikke.
-
Det er også andre som kryper rundt på bunnen.
Erik Eremittkreps bryr ikke Kjell seg noe om. Han er for treg. Dessuten er han
ganske liten og kan ikke gå løs på store blåskjell. Erik er en hyggelig fyr og
slår ofte av en prat med Kjell når han rusler forbi. Det er ikke så mye som
hender inne i fjæra, men Erik Eremittkreps vet det meste.
-
Den Kjell Blåskjell er mest redd for, er Sonja
Sjøstjerne. Hun kan se vakker ut der hun beveger seg sakte rundt omkring, men
hun er en farlig dame.
-
Hvordan kan hun være farlig, spurte M. Jeg har
tatt henne opp fra vannet flere ganger. Det eneste som er litt vemmelig, er at
hun suger seg fast i hånden min slik at jeg må dra henne løs. Ikke er hun så
stor heller.
-
Noen ganger kommer hun sammen med alle søstrene
og brødrene. Da blir Kjell virkelig redd.
-
Når de kommer i flokk, kan ikke blåskjellene
gjøre annet enn å lukke seg. Du har sikkert merket at når du tar på et levende
blåskjell i vannet, så kniper det skallene igjen og lukker seg. Men blåskjell
må puste de også, akkurat som deg. Før eller senere må de åpne seg for å trekke
pusten. Da er Sonja klar. Hun vrenger magen sin inn i blåskjellet og spiser det
opp. Etter mange timer er hun ferdig med å spise og er god og mett.
-
Heldigvis er det noen som kan hjelpe. Torstein
Torsk for eksempel. Om kvelden kommer han og de andre i torskefamilien inn mot
land for å spise småkrabber, sjøstjerner og annet som lever i fjæra.
-
Selv om strandkrabbene ser skumle og farlige ut,
er de ikke mer enn en munnfull for Torstein Torsk.
-
Jafs, så er Sigbjørn Strandkrabbe forsvunnet ned
i magen til Torstein. Om han da ikke klyper seg fast i torskeskjegget. Det gjør
skikkelig vondt, og hvis Sigbjørn er heldig, greier han å gjemme seg innimellom
tangen.
-
Sjøstjernene går samme veien. Jafs! Ned i magen
til Torstein Torsk.
-
Torstein Torsk og Kjell Blåskjell er gode
venner. Når de treffes, forteller de hverandre siste nytt om det som hender i
havet.
-
Kjell har flere ganger spurt Torstein om han vet
hvor bølgene kommer fra og hvor de skal hen. Torstein har snakket med alle han
kjenner, men ingen kan svare på det.
-
Kanskje mamma eller pappa vet det, sa M.
-
Ja, du kan jo spørre dem, svarte feen.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar