17. Historien om Jorunn Jordbær
-
Mmmm, sa fru Fantasia. – Det var godt!
-
Hva da, spurte M.
-
-
- Jordbær, vel, svarte feen.
-
-
Åja, sa M.
-
-
I kveld skal jeg fortelle om Jorunn Jordbær, det
søteste jordbæret i jordbæråkeren. Her er hun forresten.
-
Hun holdt frem et stort og rødt
jordbær.
-
Henne kjenner jeg jo fra før! Var det ikke hun
som var sammen med Per Potet i butikken?
-
-
Det stemmer.
-
-
Hva er de prikkene som er utenpå henne?
-
De små gule prikkene er frø, jordbærfrø.
-
-
Det visste jeg ikke, sa M.
-
-
Hvis du
vil, kan du så dem i jorda. Da blir det nye små jordbærplanter. Men de fleste
jordbærplantene kommer fra stiklinger, små planter som vokser ut til alle
kanter.
-
For Jorunn Jordbær er det en lang vei fra
stikling til hun blir rød og moden. Veien dit er farlig også. Det starter om
vinteren.
-
-
Hvis det ikke kommer snø om vinteren som dekker
jordbærplantene, kan mange av plantene fryse i hjel.
-
-
Våren, derimot, er en deilig tid for jordbærplantene.
De vokser, får nye blader og blomster. Alt kunne vært bra i jordbæråkeren, og
Jorunn Jordbær hadde ikke trengt å bekymre seg, hadde det ikke vært for Sara
Snutebille.
-
Sara er ganske så liten. Bare noen få millimeter
lang. Det er ikke lett å finne henne og familien i en stor jordbæråker.
-
Sara Snutebille liker å gnage på
jordbærplantene, særlig på stilken til blomsterknoppene. Hun må jo ha noe å
spise. Etter at hun har spist, legger hun egg i knoppen. Da blir det ikke
jordbær av den blomsten.
-
Hun kan også lage små hull i jordbærblomstene,
men det gjør ikke noe. Det blir jordbær likevel.
-
-
Men det er verre ting enn snutebiller. Den som
Jorunn Jordbær liker minst i jordbæråkeren, er Sine Snile. Sine liker seg best
når det er vått og godt. Noe av det beste hun vet er nettopp jordbær.
-
Denne sommeren har Jorunn Jordbær vært heldig. Hun
har verken hatt besøk av jordbærsnutebiller eller sniler. Det har regnet
akkurat passe, og hun har vokst fra kart til modent bær. Om nettene drømmer hun
om alt det vidunderlige som vil skje.
-
Men toppen av alt må være å ligge på en stor
bløtkake. Kanskje komme i et bryllup og bli beundret mens hun ligger på et fint
fat. Da er hun hovedpersonen – det vakreste jordbæret i verden!
-
Slik ligger Jorunn Jordbær og drømmer om natten.
Om dagen tenker hun nesten ikke på annet.
-
-
Herligheten varer dessverre ikke lenge, for
ingen trær vokser inn i himmelen uansett hvor mye vi vil. Det begynner å regne.
Ikke bare én dag, men flere på rad. Hva er det som skjer? Jorunn merker at hun
har fått litt grått støv på seg. Hun er ikke lenger like fin og rød. Det blir
finvær igjen og jordbærplukkerne kommer. De heldige bærene blir plukket i
kurver og satt i jordbærkasser.
-
-
Bjørnar Bonde skritter bredbent rundt i åkeren
og gir beskjeder til plukkerne. – Råtne bær i randa, roper han. Alle råtebær
som er grå, må kastes i randa!
-
-
Jorunn ser på seg selv og de nærmeste bærene.
Hva er det som har skjedd? Og hun som var så rød og fin bare for noen dager
siden.
-
Før hun vet ordet av det, blir hun nappet av
stilken. Det gjør skikkelig vondt! Så ligger hun i randa sammen med de andre
råtebærne. Noen vemmelige spyfluer går rundt og slikker på henne. Og hun som
var det vakreste jordbæret i verden og skulle ha hedersplassen på en
bryllupskake.
-
-
Ikke vær lei deg, Jorunn Jordbær, sa Sanna
Spyflue. – Jeg er iallfall glad i deg.
-
Surr, sarr, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar