25. Historien om Håkon Havørn
-
Hva er det som kiler meg, tenkte M der hun lå i
sengen.
-
Selvsagt var det fru Fantasia. Hun holdt en fuglefjær i
hånden.
-
Dette er en hilsen fra Håkon Havørn. Jeg traff
ham tidligere i dag. Han ba meg ta med denne fjæren og kile en liten jente bak
øret nå like før sengetid.
-
-
Håkon Havørn? Det er han som er i familie med
Kolbjørn Kongeørn?
-
Jo, men det er langt ute i familien. De ser
hverandre svært sjelden. Håkon holder helst til ute ved kysten, mens Kolbjørn
liker seg i innlandet og i fjellet. Håkon Havørn liker å fiske.
-
-
Nesten som Gundersen, da? Han som fikk Øgrim
Ørret på kroken.
-
-
Ja, det stemmer det. Håkon Havørn er en staselig
kar. Han er den største fuglen i Norge, og det vet han. Han er ikke redd for
noen.
-
Håkon har skarpe øyne, skarpt nebb og skarpe
klør. Det eneste han er litt redd for, er alle de store vindmøllene som har
vokst opp ute ved kysten. De har enda større vinger enn ham. Når det ikke er
vind, står vindmøllene stille, og Håkon og vennene hans synes det er morsomt å
fly innimellom dem. Men plutselig begynner de å gå, og vingene går så sakte at
det er vanskelig å se. Flere ganger er Håkon nesten blitt slått i bakken.
-
Når eggene klekkes i reiret til Håkon og Hilda
Havørn, er det en travel tid. Håkon liker å fiske, men noen ganger kan det bli
for mye av det gode. Selv om havørnungene er små, er de sultne hele tiden. Det
eneste de gjør, bortsett fra å sove, er å spise og skite. Det gjør de hele
dagen.
-
Det er bra det er lyst mesteparten av døgnet,
eller hadde det vært vanskelig å få tak i nok mat. Hilda og Håkon følger med
når Ferdinand Fisker drar ut tidlig om morgenen for å trekke garn. Da vanker
det ofte en godbit. Ferdinand kjenner begge to og vet at de har reir og unger
like ved.
-
Får Ferdinand mere enn han trenger, kaster han
ofte ut fisk til havørnene og de sier aldri nei takk. De vet ikke hvordan de
skal takke Ferdinand Fisker, men sier takk på sin måte.
-
-
Så flyr de ned og tar fisken i klørne før de
flyr tilbake til reiret. Noen ganger er fiskene så store at de nesten ikke
greier å lette.
-
En morgen dro Ferdinand Fisker ut som vanlig for
å trekke garnene sine. Ungene i reiret var nå blitt store og trengte enda mer
mat. De skrek nesten hele tiden. Mer! Mer! Mer! Håkon Havørn hadde vært borte
ved noen laksemerder og forsøkt å fiske, men det var ikke populært. Noen laks
hadde han tatt før det ble satt opp tau i lufta over merdene slik at han ikke
kom til.
-
Men hva var det han så nede i sjøen nå? Ikke så
langt fra båten til Ferdinand Fisker. Først trodde Håkon Havørn at fisken satt
fast i garnet, men det gjorde den ikke. Han hadde aldri sett så stor fisk noen
gang. Her kunne det være mat for hele dagen og mer til. Håkon tok skikkelig
fart og styrtet ned med utstrakte klør.
-
Han tenkte på hvor glade ungene ville bli om han
kom hjem med denne fisken. For sent så han hvem det var som svømte under ham.
Det var ingen hvem som helst. Det var Knut Kveite, og han var ingen smågutt.
-
Da klørne satt fast i ryggen til kjempefisken,
var det for sent. Alt det Håkon Havørn slo med vingene, greide han ikke å løfte
Knut Kveite opp av vannet. I stedet var det Knut som trakk ham ned. Hadde det
ikke vært for at Knut ikke så seg for, men svømte rett inn i garnet til
Ferdinand Fisker, kunne det gått riktig ille for Håkon. Knut Kveite ble ikke
sittende fast i garnet, men det var nok til at Ferdinand fikk tak i Håkon
Havørn og greide å løsne klørne. Det var nære på.
-
-
Håkon var så forfjamset at han glemte å takke
Ferdinand Fisker før han fløy bort.
-
Men hele resten av sommeren fløy han og Hilda
noen runder over huset til Ferdinand Fisker når de skulle ut og fiske.
-
-
Fly, flapp, flute, så var den historien ute.
-
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar