29. Historien om Lars Løvetann
-
For lenge, lenge siden var det en liten gutt som
bodde ute på landet, begynte fru Fantasia.
-
-
Han het Lars. Om våren likte han å gå i
løvetannenga med en kjepp og slå hodet av alle løvetannblomstene. Blomstene kom
til meg for å klage. Hvordan skulle de leve når Lars hver morgen når de åpnet
seg mot sola, slo hodet av dem?
-
-
Jeg bestemte meg for å straffe Lars. Da han kom
ut om morgenen, svingte jeg tryllestaven over ham og han ble forvandlet til en
liten pusling ikke større enn en maur.
-
-
Der stod han dypt nede i løvetannenga og så
blomstene høyt der oppe røre på seg i vinden. Han visste ikke sin arme råd.
Heldigvis hadde jeg sørget for at han kunne forstå språket til alle insektene
og dyrene som rørte seg ute i enga.
-
-
På et strå satt en gresshoppe og tittet ned på
Lars. - Hvem er du, spurte Goggen Gresshoppe.
-
Lars svarte at han het Lars Løvetann og at han
hadde gått seg bort i blomsterenga og ikke visste hva han skulle gjøre.
-
-
Vet du ikke ha du skal gjøre, spurte Goggen. - Her
kan du hoppe rundt og ha det fint. Mat finner du over alt. Rett her borte
holder fetteren min til. Akkurat nå spiller han fiolin. Bare hør etter. Legg
deg ned i gresset og lytt til konserten hans.
-
Men jeg vil hjem, sa Lars.
-
-
Hjem? Hvor er det? Her er jo hjem over alt,
svarte Goggen. – Vi har alt vi trenger her.
-
Akkurat da tok det til å dundre i
bakken. Lars mistet balansen og falt.
-
Hva er det, ropte han, - Er det jordskjelv?
-
-
Ikke vær redd. Det er bare Markus Meitemark som
går forbi. Der rett under deg. Det er ikke farlig i det hele tatt. Men der
borte er det noen som skal hjem. Goggen Gresshoppe pekte på to maur som stod og
pratet sammen. Du kan bli med dem.
Det var skogsmaur og de var på vei tilbake til maurtuen med
noe sukkersaft som de hadde fått fra bladlus.
-
Bare bli med oss hjem, sa de. – Om du vil, kan
du sikkert bli boende hos oss.
-
Det var ikke langt å gå, men maurene sprang så fort bortover
stien at Lars måtte spørre om å få sitte å ryggen til en av dem.
Inne i maurtuen var det mørkt. Og forferdelig travelt. Maur
sprang over alt og skubbet borti Lars. Dessuten så luktet det sterkt av
maursyre. Stadig vekk var det maur som stoppet og kilte Lars med følehornene.
Når de i tillegg kom trekkende på svære tømmerstokker som dunket borti alt
mulig, syntes Lars det ble for mye. Han kom seg ut i lyset så fort han kunne.
Der stod Goggen Gresshoppe og så spørrende på ham.
-
Fant du ikke hjem, spurte han.
-
-
Nei, svarte Lars. – Men kan du hjelpe meg opp på
den løvetannen der? Da kan jeg kanskje se hjem.
-
Goggen slo et lite slag med vingene og vips! Der satt Lars
midt oppe i løvetannblomsten sammen med Birgit Bie.
-
Kan du hjelpe meg med å finne veien hjem, spurte
Lars.
-
-
Ikke noe problem, sa Birgit. – Jeg skal hjem nå
om et øyeblikk. Skal bare finne litt mer bibrød, sa hun og pusset seg med
bakbena.
-
Der var det to store oransje
klumper. Lars så at hele kroppen til Birgit var dekket av et tynt lag med
blomsterstøv.
-
Sett dag på ryggen min, så drar vi nå.
-
Birgit begynte å slå med vingene og summet som et propellfly.
Opp i lufta bar det. Hun tok noen runder for å orientere seg og så satte hun
kursen rett over løvetannenga. Langt borte fikk Lars øye på noe som så ut som
små hus ved siden av hverandre.
-
Er det du som bor i de fine husene der borte,
spurte han.
-
-
Ikke i alle sammen, svarte Birgit da de nærmet
seg. – Hold deg fast, for nå lander vi.
-
Bli med inn nå, sa Birgit. – Du er sikkert
sulten. Her har vi bibrød i massevis og honning også hvis du har lyst på det.
-
Hun viste Per på en tavle som hang der inne. Øverst var det
honning. Lenger ned var det bibrød og så massevis av larver som skulle bli nye
bier.
-
Der er forresten dronningen vår, sa Birgit. –
Det er hun som bestemmer her inne. Hun har fått en gul prikk på ryggen for at
vi lettere skal finne henne i bivrimmelen.
Inne i bikuben var det mat i massevis, så Lars Løvetann led
ingen nød. Men det var liksom ikke helt hjemme likevel. Det var travle bier
over alt, og de pratet og brummet hele tiden. Det var ikke fred å få, heller
ikke om natten. Da summet de med vingene for å tørke nektaren de hadde hentet
om dagen slik at den ble til honning. Etter noen dager var Lars så susete i
hodet at han ba Birgit om å fly ham ut.
-
Ikke noe problem, sa Birgit. – Bare sett deg på
ryggen min. Der har vi forresten Nelson Neslesommerfugl. Kanskje han kan hjelpe
det?
Nelson sa at han kunne hjelpe Lars med å finne hjem. Endelig
var det fred å få. Nelson Neslesommerfugl fløy nesten uten en lyd. Langt der
borte kunne Lars se hvor han bodde og hvor hjem var.
-
Sett meg ned på den løvetannen der borte. Den
med ett frø på, sa han. Der kan jeg vente på Sølvi Sønnavind. Hun kan blåse meg
hjem.
Der satt Lars Løvetann og ventet. Utpå ettermiddagen kom
Sølvi. Lars tok godt tak i frøet og Sølvi Sønnavind tok tak i skjermen og
blåste ham helt hjem.
-
Hjemme ventet jeg på ham med tryllestaven. Da
han hadde landet, drysset jeg stjernestøv over ham slik at han ble stor igjen.
Etter den dagen gikk han aldri ned i løvetannenga og slo hodet av blomstene.
-
Blås, bles, blute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar