1001 godnatthistorier - 43. Historien om Turid Tusj

43. Historien om Turid Tusj

-          Er det deg som har tegnet på veggen, sa mammaen til M. Hun var sint.

-          Nei, svarte M uskyldig. – Jeg gjør ikke sånt. Det må være Turid Tusj som driver med strekene sine.

-          Turid Tusj? Hvem er det, spurte mamma.

-          Vent til kvelden, så kan sikkert fru Fantasia fortelle deg om Turid. Nesten hver eneste kveld, hvis jeg vil, så kommer hun inn på rommet mitt. Hun vet nok hvem Turid Tusj er.

Mamma og M satt og ventet. Begge to ble søvnige og etterpå visste de ikke om de hadde drømt eller hva. Men her er iallfall historien om Turid Tusj slik som fru Fantasia fortalte den.

-          Det første Turid Tusj husket, var at hun ble pakket ut av en eske og satt i butikkhylla sammen med mange andre tusjer.

-          Hun visste ikke en gang hvilken farge hun hadde fordi det hadde vært helt mørkt i esken. Da hun stod i hylla, så hun at hun var rød. Turid syntes hun hadde den fineste fargen, men det sa hun ikke høyt for hun visste at de andre tusjene mente det akkurat samme om seg selv. Ingen vits i å krangle når de stod så tett sammen.

-          Det var i ukene før jul at Turid Tusj og vennene hennes i esken kom til butikken. Turid stod like ved døren og kunne se ut i julegatene. Så fint det var pyntet! I trærne i parken var det julesnø. Alle menneskene som kom forbi smilte og hilste på hverandre selv om de hadde det travelt. Rett over gaten var det en annen julebutikk.

-          Selv om Turid Tusj ikke helt visste hva jul var, kjente hun inne i seg at hun gledet seg. Langsmed veggene var det hyller med bøker. Rett som det var, ble de tatt ut og bladd litt i. Da blafret bøkene med bladene av glede. De håpet nok på å bli kjøpt, for de så hva som hendte nå de ble tatt med til kassa og pakkedisken. Da fikk de julepapir rundt hele seg og ble omslynget av fargerike bånd. Ikke rart at bøkene stod og trippet i hyllene. Alle drømte om å bli pakket inn og få sløyfe.

-          En ettermiddag kom mammaen til M inn i butikken. Hun gikk rett bort til hylla hvor tusjene stod. Nå var det Turid Tusj sin tur til å bli lagt på pakkedisken og få julepapir rundt seg. Så ble det nesten helt mørkt. Hun kunne se litt lys gjennom papiret og kjente at hun beveget seg litt, men hvor og hvor lenge hun reiste visste hun ikke.

-          Ferden endte i et skap. Det visste Turid, for mamma sa til M at hun la julegavene i skapet og at M ikke måtte titte. Nå ble alt mørkt.

-          Lenge var alt stille. Inntil en dag da M MÅTTE åpne skapet. Hun kjente på pakkene. Noen var myke og andre var harde. M syntes de harde pakkene var mest spennende, for i de myke pakkene var det stort sett klær og sånn. Det visste hun fra forrige jul.

-          Veldig forsiktig laget M et bittelite hull i pakken der Turid Tusj lå. Hullet var akkurat i hjørnet slik at Turid kunne se ut.

-          Hei, forsøkte Turid å si, men M hørte ikke, for akkurat da kom mamma inn etter å ha hentet posten i postkassa. M smekket igjen døra til skapet og forsøkte å late som ingenting.

-          Du har vel aldri tittet inn i skapet med julegavene, sa mamma og så spørrende på M.

-          Neida, sa M og så uskyldig ut.

-          Det var bra, sa mamma og smilte. Hun skjønte at M hadde vært i skapet, men sa ingen ting.

-          Nå var det mørkt i flere dager, trodde Turid Tusj. Hun kunne knapt se noen ting gjennom papiret. Av og til luktet det veldig godt. Turid skjønte at nå bakte de julekaker og håpet at hun skulle få smake når hun kom ut av skapet.

-          Natten før julaften gikk døren til skapet forsiktig opp. Det var M som ikke fikk sove og måtte se på alle julegavene. Det var lys i stua. Turid Tusj ble helt stum av alt det fine hun fikk et glimt av.

-          At jeg skulle få oppleve dette, sa hun til seg selv. Da skapdøren ble lukket, lå Turid hele resten av natten og drømte om herlighetene hun hadde sett.

-          Da døren gikk opp neste dag, ble alle pakkene båret ut og lagt under juletreet. Turid Tusj kunne ikke se så mye, men det lille hun så gjorde henne veldig lykkelig. Det var lys over alt i rommet og det luktet godt av gran.

-          Nå ble det veldig travelt. Det raslet i papir over alt, og plutselig ble papiret revet av pakken hvor Turid var. Hun ble helt blendet av alt lyset.

-          Nå kom den store, store skuffelsen. M brydde seg ikke om Turid i det hele tatt. Hun ble bare lagt til side sammen med Terje Tegneblokk. Det var annerledes med de pakkene som inneholdt leker. Lekene hadde det moro hele tiden, mens Turid lå sammen med votter, skjerf og ullsokker.

-          Jaja, sa hun til seg selv. Hvis ingen vil leke med meg, får jeg finne på ting selv. Bare vent til natten! Da skal jeg gjøre skøyerstreker og andre streker.

-          Og det var akkurat hva Turid Tusj gjorde. Om morgenen første juledag var hele den ene hvite veggen i soverommet til M fullt av røde streker.

Feen tok frem tryllestaven og svingte den over mamma og M. Begge to gned seg i øynene og våknet. Mamma så på veggen med de røde strekene.

-          Heretter må du bruke Turid Tusj hver eneste dag slik at hun ikke fortsetter med skøyerstrekene sine, sa mamma før hun lukket døren til soverommet.

Tusj, tasj, tute så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 42. Historien om Smyril Smørbukk

42. Historien om Smyril Smørbukk

I morgen er det lørdag, tenkte M da hun lå i sengen. Da er det lørdagsgodt. Mon tro hva som er i godteposen da?

Ikke før hadde hun tenkt tanken, så satt fru Fantasia på sengekanten.

-          Jeg vet om en som har lyst til å komme i godteposen din. Det er Smyril Smørbukk, sa feen.

-          Smyril? Det var et rart navn. Går det an å hete det?

-          Når du er en ekte fløtekaramell, går det meste an. Også å hete Smyril.

-          Smyril smelter i munnen og er veldig søt. Mens annet smågodt selges i løs vekt eller i godteblandinger, så er Smyril Smørbukk nesten bare sammen med andre fløtekarameller. Det er fordi han er så populær, mener han selv.

-          Dersom Smyril skal være sammen med annet godteri, må det nesten være andre karameller i Smørbukkfamilien. Som for eksempel Sjoko Smørbukk som har sjokoladetrekk utenpå. Smørbukkfamilien er litt sær sånn. De liker best å holde seg for seg selv. Når de skal være sammen med annet smågodt, vil de helst ha papiret på.

-          At de andre godterislagene mener det kommer av at karamellene klisser slik, bryr ikke Smyril Smørbukk seg noe om. De er bare misunnelige, mener han. – Jeg holder meg inne i papiret mitt og menger meg ikke med annet smågodt. Basta Bom!

-          Smyril kommer fra Nidar sjokoladefabrikk. Det er han veldig stolt av. Nidar ligger i Trondheim, ikke så langt fra Nidelva. I riktig gamle dager het Trondheim Nidaros. Derfor Nidar sjokoladefabrikk.  Tenk om han skulle kommet fra Trondheim sjokoladefabrikk? Smyril må le bare han tenker på det. Nei, det er mer historisk sus over navn som Nidarosdomen og Nidar sjokoladefabrikk. Trondheimdomen går det absolutt ikke an å hete. Smyril Smørbukk har vært ved Nidarosdomen mange ganger. Han har faktisk spurt Nidarosdomen om han kunne tenkt seg å skifte navn.

-          Nidarosdomen har bare ristet av latter slik at flere av statuene har holdt på å ramle ned. Selv om byen har hett Trondhjem eller Trondheim i nesten 500 år har han holdt på navnet sitt der han har stått ved Nidelva i 850 år.

-          I riktig gamle dager lå det Smørbukkpapir rundt hele Nidarosdomen. Da var det lett å se at de to var venner. De er fremdeles venner, men nå kaster de fleste karamellpapiret i avfallskurver som det er mange av rundt domkirken.

-          En natt skjedde det noe veldig spennende i godteributikken. De siste barna hadde forsvunnet ut.

-          Det var endelig fred å få. Praten gikk om alt de hadde opplevd og hva de trodde de ville oppleve. Hubba Bubba som var ballongtyggegummi, gledet seg til å bli kjøpt. Hver eneste natt drømte han om å bli blåst opp til han sprakk, selv om han ikke visste hva sprakk var. Det måtte være noe fint, trodde han. Hva som hendte etterpå, etter at han sprakk, ante han ikke. Han våknet bestandig før det smalt. Det andre godteriet hadde forsøkt å si at han ble kastet i søpla, men det trodde ikke Hubba Bubba på. Hvordan kunne de vite det når de aldri hadde vært utenfor godteributikken?

 

-          Lyset ble slukket i godteributikken. Snart hadde de fleste sovnet. Også Hubba Bubba. Han drømte igjen om å bli blåst opp og våknet av et lite smell.

-          Det var innbruddstyver som kom inn for å stjele.

-          Det var skikkelig skummelt. Etter at låsen var brukket opp med et smell, knirket det i døra. Alle i godterihyllene holdt pusten.

-          Først gikk tyvene til kassa og brøt den opp. Der var det ingen penger. Nå var det ikke annet å stjele enn godteri. Alt smågodtet krøp sammen i boksene sine, men Smyril Smørbukk var ikke redd. Han hadde en plan. Nemlig!

-          Tyvene fylte sekken først med fløtekarameller. Alle tyver elsker karameller. Særlig innbruddstyver. Nede i sekken greide Smyril å bite hull i plastposen, for han hadde sett at det var hull i sekken. Deretter kledde han og mange av de andre karamellene av seg papiret og hoppet ut gjennom hullet og ned på gulvet.

-          Tyvene var så opptatt med å stjele at de ikke merket at de tråkket på Smyril og flere andre karameller. Nå kom det godt med at de var klissete. De festet seg under skoene til tyvene og der ble de sittende.

-          Hysj! hvisket Smyril til de andre som ble puttet i sekken.

-          Ikke si noe, så vil alt gå bra. Vi fløtekarameller skal ordne opp.

-          Morgenen etter kom to politikonstabler for å finne spor etter innbruddstyvene. Grom Godteributikkeier hadde allerede sett at det var karamellkliss på gulvet og forstod hva som hadde hendt.

-          Ikke rart at jeg liker Smørbukkarameller, sa han til konstablene. - De er skikkelig gode og snarrådige som vanlig.

-          Nå var det enkelt å finne tyvene. De fulgte bare karamellsporet til tyvereiret.

-          Åpne døren i lovens navn, sa konstablene og da kunne ikke tyvene gjøre annet enn å åpne. Nå var de tatt på fersken. Tyvene hadde munnen så full av fløtekarameller at de ikke kunne snakke.

-          Alt det andre smågodtet var lykkelig over å komme trygt tilbake til butikken.

-          Etter den dagen fikk Smyril Smørbukk hedersplassen i butikken, like ved kassa.

Smyrr, smarr, smute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

2019 august 31 khao sadao full speed