1001 godnatthistorier - 42. Historien om Smyril Smørbukk

42. Historien om Smyril Smørbukk

I morgen er det lørdag, tenkte M da hun lå i sengen. Da er det lørdagsgodt. Mon tro hva som er i godteposen da?

Ikke før hadde hun tenkt tanken, så satt fru Fantasia på sengekanten.

-          Jeg vet om en som har lyst til å komme i godteposen din. Det er Smyril Smørbukk, sa feen.

-          Smyril? Det var et rart navn. Går det an å hete det?

-          Når du er en ekte fløtekaramell, går det meste an. Også å hete Smyril.

-          Smyril smelter i munnen og er veldig søt. Mens annet smågodt selges i løs vekt eller i godteblandinger, så er Smyril Smørbukk nesten bare sammen med andre fløtekarameller. Det er fordi han er så populær, mener han selv.

-          Dersom Smyril skal være sammen med annet godteri, må det nesten være andre karameller i Smørbukkfamilien. Som for eksempel Sjoko Smørbukk som har sjokoladetrekk utenpå. Smørbukkfamilien er litt sær sånn. De liker best å holde seg for seg selv. Når de skal være sammen med annet smågodt, vil de helst ha papiret på.

-          At de andre godterislagene mener det kommer av at karamellene klisser slik, bryr ikke Smyril Smørbukk seg noe om. De er bare misunnelige, mener han. – Jeg holder meg inne i papiret mitt og menger meg ikke med annet smågodt. Basta Bom!

-          Smyril kommer fra Nidar sjokoladefabrikk. Det er han veldig stolt av. Nidar ligger i Trondheim, ikke så langt fra Nidelva. I riktig gamle dager het Trondheim Nidaros. Derfor Nidar sjokoladefabrikk.  Tenk om han skulle kommet fra Trondheim sjokoladefabrikk? Smyril må le bare han tenker på det. Nei, det er mer historisk sus over navn som Nidarosdomen og Nidar sjokoladefabrikk. Trondheimdomen går det absolutt ikke an å hete. Smyril Smørbukk har vært ved Nidarosdomen mange ganger. Han har faktisk spurt Nidarosdomen om han kunne tenkt seg å skifte navn.

-          Nidarosdomen har bare ristet av latter slik at flere av statuene har holdt på å ramle ned. Selv om byen har hett Trondhjem eller Trondheim i nesten 500 år har han holdt på navnet sitt der han har stått ved Nidelva i 850 år.

-          I riktig gamle dager lå det Smørbukkpapir rundt hele Nidarosdomen. Da var det lett å se at de to var venner. De er fremdeles venner, men nå kaster de fleste karamellpapiret i avfallskurver som det er mange av rundt domkirken.

-          En natt skjedde det noe veldig spennende i godteributikken. De siste barna hadde forsvunnet ut.

-          Det var endelig fred å få. Praten gikk om alt de hadde opplevd og hva de trodde de ville oppleve. Hubba Bubba som var ballongtyggegummi, gledet seg til å bli kjøpt. Hver eneste natt drømte han om å bli blåst opp til han sprakk, selv om han ikke visste hva sprakk var. Det måtte være noe fint, trodde han. Hva som hendte etterpå, etter at han sprakk, ante han ikke. Han våknet bestandig før det smalt. Det andre godteriet hadde forsøkt å si at han ble kastet i søpla, men det trodde ikke Hubba Bubba på. Hvordan kunne de vite det når de aldri hadde vært utenfor godteributikken?

 

-          Lyset ble slukket i godteributikken. Snart hadde de fleste sovnet. Også Hubba Bubba. Han drømte igjen om å bli blåst opp og våknet av et lite smell.

-          Det var innbruddstyver som kom inn for å stjele.

-          Det var skikkelig skummelt. Etter at låsen var brukket opp med et smell, knirket det i døra. Alle i godterihyllene holdt pusten.

-          Først gikk tyvene til kassa og brøt den opp. Der var det ingen penger. Nå var det ikke annet å stjele enn godteri. Alt smågodtet krøp sammen i boksene sine, men Smyril Smørbukk var ikke redd. Han hadde en plan. Nemlig!

-          Tyvene fylte sekken først med fløtekarameller. Alle tyver elsker karameller. Særlig innbruddstyver. Nede i sekken greide Smyril å bite hull i plastposen, for han hadde sett at det var hull i sekken. Deretter kledde han og mange av de andre karamellene av seg papiret og hoppet ut gjennom hullet og ned på gulvet.

-          Tyvene var så opptatt med å stjele at de ikke merket at de tråkket på Smyril og flere andre karameller. Nå kom det godt med at de var klissete. De festet seg under skoene til tyvene og der ble de sittende.

-          Hysj! hvisket Smyril til de andre som ble puttet i sekken.

-          Ikke si noe, så vil alt gå bra. Vi fløtekarameller skal ordne opp.

-          Morgenen etter kom to politikonstabler for å finne spor etter innbruddstyvene. Grom Godteributikkeier hadde allerede sett at det var karamellkliss på gulvet og forstod hva som hadde hendt.

-          Ikke rart at jeg liker Smørbukkarameller, sa han til konstablene. - De er skikkelig gode og snarrådige som vanlig.

-          Nå var det enkelt å finne tyvene. De fulgte bare karamellsporet til tyvereiret.

-          Åpne døren i lovens navn, sa konstablene og da kunne ikke tyvene gjøre annet enn å åpne. Nå var de tatt på fersken. Tyvene hadde munnen så full av fløtekarameller at de ikke kunne snakke.

-          Alt det andre smågodtet var lykkelig over å komme trygt tilbake til butikken.

-          Etter den dagen fikk Smyril Smørbukk hedersplassen i butikken, like ved kassa.

Smyrr, smarr, smute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?