1001 godnatthistorier - 49. Historien om Kaftein Kaffe

49. Historien om Kaftein Kaffe

-          Hmm, sa fru Fantasia og snuste ut i luften. – Hvor kommer den deilige lukten fra?

-          Det er pappa som lager kaffe, svarte M.

-          Vet du hvor kaffen kommer fra, spurte feen.

-          Den kommer fra butikken, vel. Der hvor alt kommer fra. Jeg har vært med i butikken mange ganger.

-          Jeg mener før butikken, sa feen. Alle varene i butikken har en historie å fortelle. Nå skal du høre historien om Kaftein Kaffe.

-          Men det heter jo kaptein, ikke kaftein?

-          Ikke når man har Kaffe til etternavn.

-          Kaftein Kaffe har hatt en lang og spennende vei å gå før han dryppet ned i kaffekoppen.

-          For lenge siden, da han hang i kaffetreet og var ung og grønn, hadde han ingen anelse om fremtiden. Han var fornøyd med å være der han var. Godt og varmt var det også.

-          Et par veverfugler hadde bygd rede like ved Kaftein. Hver morgen våknet han av vakker fuglesang. Hva som var inne i redet, visste han ikke for det var umulig å se inn.

-          Tidlig en morgen ble Kaftein Kaffe vekket av at veverfuglene tok til å kvitre og kvitre. Da han så ned, var det en stor kvelerslange som gled sakte mellom trærne. Kaftein hadde hørt om kvelerslanger. Mange skumle historier. De kunne bli mere enn åtte meter lange og kunne klatre i trær. Kaftein hadde sett et bilde av en kjempeslange en gang. Denne var nesten like stor.

-          Slangen stoppet av og til og lot tungen gli ut og inn av munnen. Det var tydelig at den hadde fått øye på fugleredet like ved Kaftein. Heldigvis var den for stor og tung til å klatre opp i treet. Den forsøkte, men kom bare to meter opp før den måtte gi seg.

-          Kvelerslangen hveste før den krøp videre.

-          Etter dette gikk dagene. Kaftein ble mer og mer moden. Snart var han klar til å plukkes. Han visste ikke helt hva han ville selv, men en dag var han plutselig plukket. Etterpå forstod han hvor godt og trygt han hadde det der han hang i kaffetreet.

-          Nå kom det en vanskelig tid for Kaftein Kaffe. Hva ville han bli? Han var nødt til å velge ett eller annet. Hvor mye ville han bli brent på kaffebrenneriet? Ville han fortsette livet som kaffebønne? Ville han bli kokmalt eller filtermalt? Eller ville han bli pulverkaffe? Han hadde ingen anelse, for han visste ingen ting om hva som foregikk i verden der ute. Det får være opp til skjebnen, tenkte han og slappet helt av. Jeg kan ikke gjøre noen ting, likevel.

-          Kaftein Kaffe var heldig. Av alle ting endte han opp som julekaffe. Det var ikke alle forunt.

-          Riktignok ble han filtermalt, men det fikk være. Han var helt sikker på at det var finere å være julekaffe enn vanlig kaffe. Kan hende ble han helt opp i gullkopp også? Han var forferdelig spent da posen ble åpnet og han ble helt opp i kaffetrakteren.

-          Han tittet rundt om inne i kjøkkenet. Der stod de sannelig og ventet på ham alle sammen, julekakene, julemarsipanen og julepynten. Kaftein Kaffe riktig breiet seg i posen. Hva er julen uten julekaffe, tenkte han.

-          Julekakene neide og bukket da han kom ut av posen. Det var smultringer, serinakaker, peppersnipper, peppernøtter, berlinerkranser, fattigmann, kransekakestenger. Alle syv slagene. Inne i stuen stod juletreet ferdigpyntet. Det blunket til Kaftein med lysene. Kaftein forsøkte å blunke tilbake, men greide det ikke helt.

-          Og sannelig! Der var gullkoppene som han hadde drømt om. Noe så vakkert hadde han aldri sett. Han riktig nøt synet av alle herlighetene mens han ble filtrert. Var det ikke Glade jul som ble spilt for ham også?

-          Like etter ble han helt opp i gullkoppen som ventet på ham. Bare ham!

-          Gullkopp og gullasjett! Nei og nei, så stolt han var! Dette visste han ikke der han hang på kaffebusken for en evighet siden.

-          Skal det være fløte eller sukker, var det noen som spurte.

-          Begge deler, svarte Kaftein, – og gjerne en kake eller tre om jeg må be.

-          Kunne jeg få et lite glass julelikør også? Han så en flaske med hjemmelaget kreklinglikør på bordet.

-          Tusen takk, sa Kaftein og tok en slurk. - Mmm! En smak av fjell og vidde, hørte han folk si.

-          Hva var forresten fjell og vidde? Det kunne forresten være det samme. Nå ville han ha påfyll. Det fikk han så mange ganger han ville.

-          Slik var julekvelden for Kaftein Kaffe. Gull og glitter, kaker og kreklinglikør! Det hadde han ikke forestilt seg der han hang på kaffetreet for lenge, lenge siden.

Koff, kaff, kute. Så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?