1001 godnatthistorier - 63. Historien om Terje Tegneblokk

63. Historien om Terje Tegneblokk

-          Hva er det som ligger der, spurte fru Fantasia da hun kom inn i soverommet hvor M allerede hadde lagt seg under dyna.

-          Det er bare tegneblokken min, svarte M.

-          Men du kan da ikke bare slenge ham fra deg slik. Hvordan tror du Terje Tegneblokk har det nå? Du ligger godt og varmt i senga, mens Terje må ligge på gulvet.

Fru Fantasia løftet Terje Tegneblokk opp og la ham pent på skrivebordet.

-          Det var bedre, sa Terje.

-          Der hørte du. Du må nok stelle litt bedre med tegnesakene dine.

-          Hvem er det forresten som har laget den tegningen der?

-          Det er Turid Tusj.

-          Det er ikke deg, spurte feen.

-          Nei, Jeg bare holdt i Turid Tusj. Så laget hun disse strekene helt selv.

-          Det er ikke sant, hørte de fra skrivebordet hvor Turid holdt til sammen med alle de andre tusjene.

-          Jeg bare stod her og ante fred og ingen fare. Plutselig tok M meg opp og dro av meg hetten og begynte å klusse.

-          Det gjorde jeg ikke det så, sa M. - Jeg begynte å tegne. Hvis du er så prippen og sur, tar jeg en annen farge neste gang. Bare så du vet det. Jeg har nok av andre farger å velge mellom.

Igjen pep det oppe fra skrivebordet. Denne gangen var det fargeblyantene som åpnet munnen. De var litt spisse i stemmen. Noen av dem var litt hese, for det var lenge siden de hadde vært hos Bjarne Blyantspisser. Det var Gro Grønnfarge som tok ordet.

-          Vi fargeblyanter har snakket lenge sammen i lang tid. Hvorfor kan du ikke bruke oss mer? Vi er mange flere og du kan blande oss sammen slik at vi blir forskjellige farger. Tar du gul og rød oppå hverandre, blir vi til grønn. Med Turid Tusj blir det bare en smørje.

-          Nå må dere slutte å krangle, sa Terje Tegneblokk. – Hvis dere holder på slik, vil jeg ikke ha noe med dere å gjøre. Jeg er ganske så fornøyd med å ha blanke ark. Jeg liker ikke å bli klusset med.

En skrapende stemme hørtes fra skrivebordsskuffen. Det var Vidar Viskelær. Han var grå av farge og nesten ingen av fargeblyantene brydde seg særlig om ham. Tusjene overså ham helt.

Tusjene og fargeblyantene bare lo og gjorde narr av Vidar.

-          At det går an å være så grå og dum. Dessuten heter du ikke Vidar. Vi kan lese og ser at du heter Snorre!

Både fargeblyantene og tusjene lo så de ristet og nesten falt ned på gulvet. Da var det at Bitten Blyant slo i bordet så blyet sprutet.

-          Nå skal dere tie stille, ropte Bitten. Vidar og jeg har kjent hverandre lenge før dere ble født. Vi er gode venner. Da vi var små, fantes det verken fargeblyanter eller tusjer. Vidar var laget av skinn eller lær også. Derfor heter han Viskelær til etternavn.

-          Nå må dere slutte å krangle, sa Terje Tegneblokk. Han likte seg ikke i det hele tatt.

-          Nå skal dere få hvert deres ark. Lag en strek på arket, så kan Vidar Viskelær dømme. Han er gammel og har sett det meste av tegninger.

Terje Tegneblokk rev seg i kanten og la tre ark på skrivebordet. Først tegnet Bitten Blyant en strek. Det gikk litt galt, men Vidar Viskelær hjalp henne med å rett den opp så lett som bare det. Deretter var det Gro Grønnfarges tur. Vidar visket og visket, men grønnfargen forsvant ikke helt. Det så ikke pent ut.

Med Turid Tusj gikk det enda verre. Hun sprutet ut en stor fargeklatt.

Uansett hvor mye Vidar slet for å få bort flekken, så gikk det ikke. Til slutt hadde han gnukket og gnidd så mye at det ble hull i tegnearket.

Vidar Viskelær trengte ikke si noe. Det var tydelig hvem som hadde vunnet konkurransen.

Bjarne Blyantspisser ville gjerne ha et ord med i laget.

-          Når det gjelder spissing, mener jeg Bitten Blyant er best. Hun får nesten bestandig en skarp spiss. Verre er det med Gro Blyant. Av en eller annen grunn brekker spissen hennes rett som det er når hun besøker meg. Turid Tusj vil jeg ikke ha noe å gjøre med i det hele tatt. Det går ikke an å snakke med henne. Det er bare splæsj og splosj.

Nå måtte Terje Tegneblokk gripe inn. Det var like før det ble bare krøll og bråk.

-          Jeg skal brette meg til et papirfly, sa han og begynte å brette i full fart.

Da Terje var ferdig, tok feen flyet, satte Turid Tusj, Gro Grønnfarge og Bitten Blyant oppi og sendte papirflyet ut av vinduet.

-          Nå skal det endelig bli fred å få.

M la hodet på puten og sovnet med en gang.

Send, sand, sute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?