50. Historien om Mons Måne og Skyggelandet
M lå med hodet på puten og så ut av vinduet og lurte på
hvorfor det ikke var mørkt ute enda det var natt.
-
Det er Mons Måne, sa fru Fantasia og svingte med
tryllestaven slik at det glitret i luften. – Han legger seg aldri, men holder
øye med alle småbarna som ligger og skal sove.
-
Mons er konge i Skyggelandet.
-
Hvem er det som bor der, måtte M spørre.
-
Det er alle skyggene. Har du ikke sett om dagen
når sola skinner at du lager en skygge?
-
Jo.
-
Om natten våkner alle skyggene. Når du sover,
står skyggen din opp. Det er derfor du kan drømme mye rart om natten. Det er
ikke annet du drømmer enn det skyggen din opplever når den er ute i
nattemørket.
-
I Skyggelandet bor troll, nisser, alver og mange
andre. Dessuten alle skyggene som vi ser om dagen. Slik er det bare, og det er
ikke noe å være redd for.
-
Midtsommerkvelden var Mons Måne oppe som vanlig.
-
Stor og rød kom han opp over åsen.
-
Denne kvelden skulle alvekongen ha ball. Alle
var invitert. Det tuslet og taslet i gress, trær og busker. I luften hørtes
vingeslag.
-
Goggen Gresshoppe og familien hans hadde hoppet
rundt med invitasjoner til den store kvelden.
-
Mons Måne så ned og lyttet. Hva var det han
hørte? Var det ikke noen som gråt der nede? Han sendte ut en månestråle og firte
seg ned. Så sannelig. Fra en enslig ballblom i blomsterenga hørte han en som
gråt så sårt.
-
Hvem kunne det
være?
-
Mons Måne åpnet kronbladene og tittet inn. Der satt
det en bitteliten blomsteralv med ørsmå vinger og hulket så tårene rant.
-
Hvordan skal jeg komme til alvekongens ball,
gråt Beatrice Ballblomalv til Mons mens tårene rant. - Og han som har lovet ut
et par nydelige alvevinger til den vakreste feen på ballet.
-
Ikke vær lei deg, sa Mons Måne. – Jeg har en
plan. Nå skal jeg først snakke med Eddie Edderkopp som spinner på nettet sitt
rett der borte.
-
Eddie ville hjelpe med en gang. Han spant et
solid nett like ved ballblommen. Deretter trakk han en lang tråd opp i et tre
like ved.
-
Sett deg i nettet, så skal jeg heise deg opp i
treet, sa Eddie. Mons Måne sendte ut en månestråle som Eddie kunne feste nettet
til.
-
Det
begynte å bli stille nå, både på bakken og i luften. De fleste gjestene var nok
kommet til alvekongens ball. En enslig løpebille skyndte seg forbi nede på
bakken. Han hadde tatt på seg festdrakten
-
Jeg løper, jeg løper, jeg løper, mumlet han for
seg selv.
-
Hei, der nede, ropte Eddie til Lauritz
Løpebille, for han var det.
-
Kan du komme opp hit og gnage over tråden slik
at Beatrice Ballblomalv kan komme til alvekongens ball i kveld?
-
Lauritz lot seg ikke be to ganger og sprang opp
trestammen så lett som bare det.
-
Er du klar, spurte han.
-
Ja, svarte Beatrice.
-
Lauritz Løpebille bet av tråden som festet
nettet til treet. Deretter løp han ned trestammen og fortsatte til ballet.
-
Beatrice skled nedover månestrålen. Fortere og
fortere gikk det. Under seg så hun alle de travle ballgjestene. De strømmet til
ballet fra alle kanter. Hun vinket til Mons Måne og Eddie Edderkopp.
-
Med et voldsomt plask falt hun i vannet rett
foran alvekongen.
-
Både han og alle gjestene som satt rundt ham ble
kliss våte. Da de hadde kommet seg etter forskrekkelsen, begynte alle sammen å
le. De lo så de måtte legge seg over ende.
-
Da alvekongen fikk pusten igjen, reiste han seg
opp, fant frem et par splitter nye, rosa alvevinger og ga til Beatrice
Ballblomalv.
-
De skal du få fordi du er den vakreste alven her
i dag.
-
Slik gikk det til at Beatrice ble ballets
dronning. Hun måtte tørke en liten tåre. Til sin forbauselse oppdaget hun at
det var en tåre av det reneste og pureste gull.
-
Mons, mans, mute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar