1001 godnatthistorier - 46. Historien om Fartein Flaggermus

46. Historien om Fartein Flaggermus

M snuste ut i luften der hun lå i senga. Hva var det som luktet så godt? Hun hadde aldri kjent den duften før.

-          Det er nattfioler, sa fru Fantasia. Når det mørkner, lager de nektar for å lokke til seg nattsvermere og andre insekter som er ute om natten.

-          Det er noe også Fartein Flaggermus vet om. Derfor tar han noen runder rett som det er i nærheten av der nattfiolene blomstrer. Får han lyst på noe søtt, snapper han gjerne til seg en blomst også.

-          Men bare hver lørdag? Akkurat som meg og lørdagsgodt?

-          Nei, Fartein spiser hva han vil når han vil. Bortsett fra om dagen når han henger et sted og sover.

-          Går det an å henge når du sover, måtte M spørre.

-          Når du er flaggermus, går det an, svarte feen.

-          Om natten våkner Fartein og gjør livet utrygt for alle insekter som er ute og flyr. En natt for ikke lenge siden skremte han nesten livet av Tor Tordivel. Tor så ikke annen råd enn å klappe sammen vingene og grave seg ned i en diger kuruke. Kanskje du husker den historien?

-          Ja, svarte M.

-          Så var det en natt det var fullmåne. Mons Måne hadde samlet krefter og var blitt stor og trillrund.

-          Fartein Flaggermus våknet og strakk på vingene. Han kjente at han var sulten. Veldig sulten. Hva med en nattsvermerbiff, tenkte han. Det skulle smakt godt akkurat nå. Søvnig som han var, la han ikke merke til det nettet som var spent ut like ved det hule treet hvor han hadde sovet om dagen. Der han han og sprellet og kom ikke løs. Til slutt ga han opp å sprelle og lot seg bare henge. Litt etter kom noen menn, tok ham ut av nettet og puttet ham i en liten pose. Fartein ble fryktelig redd.

-          Hadde han visst bedre, hadde han ikke blitt så redd. Men Fartein var en flaggermus. Hvordan kunne han vite at mennene kom fra zoologisk museum og forsket på nettopp flaggermus? Etter en stund fikk Fartein en liten gyllen metallring rundt den ene foten.

-          Det er sikkert gull, tenkte Fartein. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Hvilke andre i familien har gullring rundt foten?

-          Fartein ble sluppet løs og fløy rundt som vanlig i måneskinnet. Rett som det var blunket Mons Måne, og da blinket det i gullringen. Det var ikke fritt for at de andre flaggermusene ble litt misunnelige. De sa det ikke, men det var tydelig da de hang sammen inne i det hule treet om dagen at det var mange som hang seg opp veldig nær Fartein. Det kunne ikke skyldes annet enn at de ville se på gullringen på nært hold. Tale er sølv, taushet er gull, tenkte Fartein Flaggermus. Derfor sa han ingen ting.

-          Neste kveld fløy Fartein ut igjen.

-          Det var fremdeles godt måneskinn og Mons Måne blunket rett som det var. Denne kvelden var det stort sett tørre insekter å spise. Derfor ble Fartein tørst. Han fløy bort til Blankvann for å drikke. Vannet lå helt blikkstille i nattemørket.

-          Men hva var det? Lå det ikke et stort insekt i vannet og sprellet? Jo så sannelig. Fartein var ikke sen om å fly ned for å snappe godbiten. Det han ikke så, var dette.

-          Øgrim Ørret, den største ørreten i Blankvann, hadde sett det samme insektet. Nå så Øgrim at Fartein kom flygende og tenkte at her kom en skikkelig munnfull mat. Gullringen blinket i måneskinnet. Før Fartein rakk å reagere, spratt Øgrim opp, bet tak i den ene vingen til Fartein og trakk ham under vann. Så ble alt stille og Blankvann lå like blankt som før.

-          Noen dager senere tok Ferdinand Fisker turen til Blankvann. Vanligvis var han noen ganger der hver sommer, for han visste det var stor fisk i vannet. Det gikk historier om en kjempeørret som aldri lot seg fange. Den bet verken på sluk, flue eller meitemark.

-          Denne gangen hadde Ferdinand tenkt å lure kjempeørreten med å bruke løvgresshoppe som agn. Da det ble mørkt, snek han seg frem til vannet og vippet gresshoppen ut under et piletre. Deretter var det bare å vente.

-          Ferdinand holdt nesten på å sovne da det rykket til. Et kjempeplask! Der satt Øgrim Ørret på kroken og ville absolutt ikke på land. Til slutt måtte Øgrim gi seg likevel. Da Ferdinand fikk Øgrim inn, var Øgrim så sliten at han kastet opp. Og hva kom opp om det ikke var Fartein Flaggermus? Med gullring på foten.

-          Ferdinand Fisker trakk av gullringen. Øgrim Ørret var heldigere enn Fartein. Han ble sluppet ut i Blankvann igjen.

-          Etter hva folk sier, så svømmer han rundt der ennå.

-          Ferdinand Fisker grov et hull i jorda og la Fartein Flaggermus ned i det. Dagen etter ringte han til zoologisk museum og fortalte om gullringen han hadde funnet.

-          Det var en merkelig historie, sa de på museet.

Flipp, flapp, flute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?