1001 godnatthistorier - 59. Historien om Sindre Skogsnile

59. Historien om Sindre Skogsnile

-          Vet du hva jeg har bak ryggen min, spurte fru Fantasia da hun satte seg i hodeenden av senga.

-          Skal jeg gjette, spurte M.

-          Det trenger du ikke, for her er han, sa feen og åpnet hånden.

-          Hva er det for noe rart, måtte M spørre.

-          Det er Sindre Skogsnile. Han er en sindig liten fyr. Av en eller annen grunn har han øyne på stilker. Det er nok fordi han er mest ute om natten. Sindre elsker regnvær og liker absolutt ikke å sole seg.

-          En dag fikk Sindre besøk av kusinen sin, Inez Iberiasnile fra Spania. Selv om Sindre var en heimføding og knapt hadde vært utenfor hagen til Gundersen, visste han at Spania var langt unna.

-          Du kan da ikke ha gått helt fra Spania, måtte Sindre spørre.

-          Neida. Immanuel og jeg snek oss opp i en kasse med zucchino og så kom vi hit.

-          Kjempehyggelig at du kom bare for å besøke meg, sa Sindre Skogsnile. - Det er neimen ikke ofte noen fra familien kommer. Kom så skal jeg vise deg hagen til Gundersen. Bedre sted finnes ikke i verden, tror jeg, selv om jeg ikke egentlig vet hva verden er. Men jeg har jo ører. I all verden, sier folk. Verdens beste salat. Du verden så pene blomster. Fineste hagen i verden.

-          Sammen ruslet de rundt i hagen og raspet i seg litt av hvert av godsakene i grønnsakhagen. Inez var fornøyd med hva hun så.

-          Kanskje jeg slår meg ned her for godt, sa hun til Sindre.

-          Da må jeg fortelle deg at det blir veldig kaldt her om vinteren, sa Sindre Skogsnile.

-          Ingen sak, mente Inez. – Det kan være kaldt om vinteren i Spania også. Jeg tror ikke det vil bli noe problem. Tror du det er plass til meg her i hagen til Gundersen?

-          Jada. Hagen er stor. Du og familien din er velkomne.

-          En dag kom det en journalist innom hagen til Gundersen. Det var ikke helt lett for Inez å forstå hva han sa, for hun hadde ikke lært norsk ennå, men hun oppfattet da såpass at han kom fra en avis som het Aftenpotten. Hun ble tatt bilde av. Mange bilder.

-          Morgenen etter satt Gundersen i hagen sammen med Kaftein Kaffe. Gundersen leste i avisen. Da Sindre og Inez kom krypende litt senere, fant de Aftenpotten under bordet. Der var det et stort bilde av Inez, og det stod med store bokstaver «Iberiasnilen er kommet til Norge».

-          Sindre Skogsnile så på Inez og viftet med øynene. Han var imponert. Var Inez så kjent at hun kom på førstesiden i Aftenpotten?

-          Inez Iberiasnile riktig kroet seg.

-          Hva er det du gjør nå, spurte Sindre da han så de krumspringene Inez gjorde.

-          Jeg tar en spansk en, svarte Inez.

-          Sindre bare rystet på hodet. Han skjønte ingen ting.

-          To uker senere ruslet Sindre Skogsnile forbi gulrotsenga. Han hadde lyst på bladsalat til frokost. Men hvem var det som var der, om ikke Inez Iberiasnile og familien hennes?

-          Dere kan ikke oppføre dere slik, forsøkte Sindre og si. Men det var ikke ørens lyd å få på grunn av all knaskingen.

-          Hva skal vi spise neste uke om dere fortsetter slik?

-          Non comprende, hørte han noen si før knaskingen fortsatte.

-          Borte på hagebordet stod Kaftein Kaffe. Kanskje Kaftein som leste Aftenpotten hver dag, visste mer om dette?

-          Jo, Kaftein visste beskjed. Journalisten var ikke kommet for å ønske Inez velkommen til Norge. Tvert imot. Mordersnile ble hun kalt nå.

-          Hun spiste ikke bare salat og persille. Hun spiste andre sniler også. Hun var en såkalt femme fatale, hadde Kaftein Kaffe fått med seg fra Aftenpotten. Det var fransk, visste Kaftein, og det betydde at hun var en farlig dame.

-          Hold deg godt unna henne, sa Kaftein. Når det står i Aftenpotten, må det være sant.

-          For sikkerhets skyld trakk Sindre Skogsnile seg tilbake til skogkanten. Det var fornuftig, for i dagene etterpå så han Gundersen gå rundt i hagen med bøtte og samle sammen alle iberiasnilene han fant. Han kastet dem ut i andedammen hvor det ble en kvekking uten like.

-          Sindre visste at sniler var noe av det beste endene visst og pleide alltid å holde seg langt unna andedammen.

-          Og så Inez som var så pen og rød! Hvordan kunne jeg gjette at hun skulle ødelegge slik i grønnsakhagen til Gundersen?

-          Er man gjest, bør man ikke oppføre seg slik, sa Sindre Skogsnile for seg selv og trakk et langt slimspor etter seg der han forsvant inn i skogen.

Snill, snall, snute, der var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?