1001 godnatthistorier - 68. Historien om Julia Julebrus

68. Historien om Julia Julebrus

-          Gleder du deg til jul, spurte fru Fantasia da hun plutselig satt på sengekanten, akkurat som i går.

-          Ja, men det er så lenge til, svarte M

-          Det syntes Julia Julebrus også da hun kom ut fra brusfabrikken. Der stod de i kassevis og ventet på Lars Lastebil. Alle gledet seg til at de skulle ut på tur. I noen kasser snakket flaskene om at snart var det juleferie. Det hadde de hørt Brit Brustapper si. Brit var sjefen på brusfabrikken. Da de ble korket, hørte de ikke mer.

-          Derfor visste ingen helt sikkert hva juleferie var, bortsett fra at det var noe å se frem til.

-          Før de skulle dra fra brusfabrikken, hadde all julebrusen stilt seg opp for å bli tatt bilde av.

-          Det ble et riktig fint familiebilde. De var både glassflasker og plastflasker. Selv om hun ikke sa det høyt, så syntes hun at all julebrusen skulle være rød. Julia strakte hals for å bli like høy som de tre literflaskene som stod i raden, men uansett hvor mye hun strakk seg, greide hun ikke å bli like stor. En annen ting som Julia heller ikke sa høyt, var at hun syntes julebrus skulle være på glassflaske, ikke plastflaske. Plastflaske var for simpelt, simpelthen. De andre som var tappet på glassflaske var enige. Julebrusen på plastflaske hadde dessuten skrukork, mens glassflaskene hadde skikkelig god, gammeldags kork.

-          Der kom Lars Lastebil. Han tutet kjekt da han trillet inn der hvor kassene med julebrus stod stablet og ventet spent.

-          Skuffelsen var stor da de så at det var en Coca Colabil som kom.

-          Skulle bare Connie Cola være med denne gangen?

-          Julebrusen så misunnelig bort på Connie. Hun lot som ingen ting, men var kry over at hun ble hentet i egen bil. Hun hadde aldri sett noen julebrusbil enda det var jul hvert år.

-          Stor var skuffelsen til Connie da det var julebrusen som kom inn i Lars Lastebil først. Hun kom med en skikkelig brusrap, så sint ble hun. Det var så vidt det ble plass til Connie til slutt. Hun trodde nesten hun skulle bli glemt.

-          I butikken var det ryddet plass til julebrusen. Det var julepynt over alt, og det ble spilt julemusikk.

-          Stemningen var høy blant julebrusen da de ble tatt ut av kassene og satt i fine butikkhyller med utsikt. Noen var til og med så heldige at de ble plassert nær kassen i nærheten av sjokolade og juleknask.

-          Julia Julebrus var en av de heldige.

-          Men å stå i nærheten av kassen var farlig også. Folk kom med fulle handlekurver og rett som det var dultet de borti hyllene når de skulle betale. Noen julebrusflasker ved siden av Julia gikk i gulvet og kjente seg helt knust.

-          Laban Seigmann blunket til Julia. – Der var du heldig, sa han. Han hoppet og spratt rundt i hylla sammen med kjæresten sin.

-          Plutselig tok noen kvelertak rundt halsen til Julia Julebrus. Det var Reiulf Rasmussen som la henne ned i handlekurven sammen med masse julemat.

-          Bare én julebrus, sa Reidun, moren hans. Slik kom Julia helt alene til huset til Rasmussen.

-          Julia trodde hun skulle havne i kjøleskapet sammen med all maten, men i kjøleskapet var det helt fullt.

-          I stedet kom hun inn i stua og ble stilt opp ved siden av et pepperkakehus.

-          At jeg skulle få eget hus også, sa hun til seg selv. Hun ble så glad at hun nesten lettet på korken da hun hilste på Peppe Pepperkakehus.

-          Peppe var ikke så veldig stor, og han fortalte Julia hvorfor. Da han ble kjevlet ut, spiste Reiulf så mye pepperkakedeig at han ikke ble større.

-          Peppe Pepperkakehus hadde stått i stua noen dager og fortalte Julia mye som hun ikke hadde drømt om da hun stod sammen med julebrusen på brusfabrikken.

-          På bordet i stua viste Peppe henne fat med de deiligste julekaker.

-          Da alle i Rasmussenfamilien kom inn i stua for å prøvesmake, ble Julia så sulten at hadde ikke korken sittet på, hadde hun forsynt seg hun også.

-          Om kvelden ble lysene på juletreet tent. I vinduene hang lysende julestjerner. Det var så vakkert at Julia nesten felte en bruståre.

-          Natten før julaften var det stille i huset. Utenfor vinduet så Julia at det snødde lett. Men hva var det for en kraslelyd hun hørte nede på gulvet? Hun tittet ned.

-          Hysj, var det noen som pep. Det var Roger Rotte. Han snuste rundt.

-          Vær ikke redd, sa han til Julia. – Det er bare meg.

-          I full fart klatret Roger opp på bordet og begynte å forsyne seg av julekakene. Roger glemte seg helt bort og knasket så høyt at Kari Katt våknet der hun lå og sov under ovnen i etasjen under.

-          Roger Rotte var nesten stapp mett da Kari hoppet opp på bordet. Nå ble det et leven uten like. Roger klatret opp i toppen av juletreet og Kari Katt etter. Juletreet veltet og Rasmus og Reidun Rasmussen våknet og kom inn i stua. Heldigvis for Roger så de bare katten. Roger kom seg unna uten at noen så ham.

-          I all hurlumheien veltet Julia. Hadde ikke korken sittet godt på, ville hun ikke ha opplevd julaften dagen etter.

Bris, brus, brute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?