54. Historien om Juul Geitost
-
Hmm, sa fru Fantasia, da hun satte seg på
sengekanten. – Hmm.
-
Hvorfor sier du hmm, spurte M.
-
Jeg så nok at du ikke spiste skiven med geitost
til kveldsmaten, svarte feen.
-
Du bare slapp den ned på gulvet slik at mamma
ikke så det.
-
Jeg mistet den, sa M og så ned.
-
Javel, ja, sa fru Fantasia. - Vil du forresten
høre historien om Juul Geitost?
-
Åja, fortell, fortell!
-
Det var en gang de tre Bukkene Bruse skulle til
seters for å gjøre seg fete.
-
Den historien har jeg jo hørt før, protesterte M.
-
Men vet du hvorfor de skulle gjøre seg fete?
-
Nei?
-
De skulle lage ekte geitost. Derfor passet de
tre bukkene på å finne det aller beste gresset i fjellet. De gikk hele dagen og
fant en munnfull her og en munnfull der. Sent på kvelden kom de hjem og ble
melket av Bodil Budeie. Det var ikke kumelk som kom i spannet, det var ekte
geitemelk. Det som skjedde på setra, er en annen historie. Den skal jeg kanskje
fortelle en annen gang.
-
Noen dager senere var den ekte geitemelken blitt
til ekte geitost.
-
Juul Geitost var en ekte geitost. Rund i formen,
men ikke så veldig rund i smaken. Litt skarp i kanten, for å si det slik. Når
han dro ned plasten for å gjøre seg lekker på matbordet, spredte han en svak
eim av fjell og vidde. Og av geit.
-
Da Juul kom til ostedisken i butikken, var han
nøye på å holde plasten på. Han ville ikke menge seg for mye med de andre
ostene der.
-
Dessuten var det språket. Mange av ostene var
utlendinger og hadde helt uforståelige navn som camembert, roquefort og brie.
Heldigvis ble Juul satt ved siden av noen han kunne snakke med, som Pia Pultost
og Gudmund Gamalost. Akkurat som Juul Geitost var de runde og hadde ost i
navnet sitt.
-
Som de hedmarkingene og dølene de var, var de
ikke særlig pratsomme. De var godt pakket inn i bunaden sin som de pleide å si.
Grunnen til at de var pakket så godt inn, var at de LUKTET. Spesielt gjaldt det
Gudmund Gamalost. Både Pia og Gudmund syntes de kunne ha ekte i navnet sitt, de
også. De var da minst like ekte som Juul, mente de. Juul Geitost forsøkte å
trøste dem med at det kanskje ikke var plass på pakningen til å skrive ekte.
Det slo de to andre seg til ro med. Juul ville ikke at et lite filleord skulle
ødelegge vennskapet. Man var den man var. Det var det.
-
På motsatt side av ostedisken var honningen
plassert. Om natten summet praten der borte. Det var mange ulike honningbokser
og honningglass der borte. Juul la merke til at det var bare en av dem som
hadde ekte i navnet sitt.
-
Holger Ekte Honning sa ikke så mye bortsett fra
å presentere seg. Han holdt lokket godt på og snakket lite med de andre
honningslagene. Likevel var det tydelig at han satte pris på å ha Juul Ekte
Geitost i nærheten. De to kjente et felleskap som om de var sjelevenner eller
blodsbrødre.
-
Like ved siden av Holger stod en merkelig fyr.
-
Det var en underlig skrue. Han hadde ikke en
gang et skikkelig navn. VossaBia Honning med whisky stod det på glasset hans.
Han riktig stod og breiet seg i glasset sitt. Holger hvisket til Juul at han
hadde hørt at vossingen drakk, uten at noen av dem visste helt hva drakk var.
Kanskje det hadde noe med whisky å gjøre?
-
Så ville skjebnen at Holger og Juul havnet i
samme handlekurven. De lå der og småpratet og var helt sikre på at de ble
plukket ut fordi de begge to hadde ekte i navnet sitt.
-
Nå ble de pakket inn i hver sin fine pakke med
sløyfe på.
-
Inne i pakken var det mørkt. De hørte noe prat
om å skynde seg og rekke bryllupet til de som skulle inn i ekteskapet.
-
Javel, sa Juul Geitost til Holger Honning. Det
er derfor vi er her. Kanskje vi skal inn i ekteskapet vi også? Hvorfor har vi
ellers ekte i navnet vårt?
-
Juul hadde et lite hull i papiret slik at han
kunne se ut.
-
Hvor er gavebordet, var det noen som spurte.
-
Like etter ble han og Holger satt på et bord med
mange andre pakker. Alle sammen hadde flotte sløyfer på.
-
Der stod de to og hørte på mange taler om
ektefolk, ektepar og ekteskap. Nå skjønte de at det nok var dem som var
hovedpersonene i bryllupet. De ble etter hvert pakket ut og beundret av alle
bryllupsgjestene.
-
Slik er det å ha ekte i navnet sitt, var de
sikre på. Ingen av de andre i ostedisken eller honninghylla var å se. De riktig
vokste der de stod.
-
Dagen etterpå stod de på kjøkkenet på et helt
ukjent sted. Hvor er ekteskapet, lurte begge to på. Nå er vi kommet dit, men
hvor er det?
-
De trengte ikke å vente lenge.
-
Dette er første dagen i ekteskapet vårt, hørte
de noen si. Nå setter vi honningen i matskapet og geitosten i kjøleskapet.
-
Nei, nei, nei, skrek både Juul Geitost og Holger
Honning. – Vi skal inn i ekteskapet!
-
Men ingen hørte på dem.
Jipp, japp, jute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar