1001 godnatthistorier - 61. Historien om Trollstolen på Oftenåsen

61. Historien om Trollstolen på Oftenåsen

Fru Fantasia satte seg på hodeputen til M og sukket.

-          Jeg skulle ønske vi kunne hoppe mer på Trine Trampoline slik som vi gjorde sist, sa hun.

-          Så du forresten Trollstolen på Oftenåsen da vi hoppet?

-          Ja, sa M og nikket. – Jeg har vært der flere ganger. Jeg har sittet i stolen også.

-          Torde du virkelig det, spurte feen. – Vet du ikke at det er Trond Troll som eier den stolen? Han liker ikke at andre sitter i den.

-          Den som sitter på stolen like før solnedgang, vet ikke hvor farlig det er. Når sola har tatt kvelden, våkner Trond Troll. Han bor like ved inne i skogen, men er ikke lett å se om dagen for det vokser grantrær og mose over hele ham.

-          Trond og Kjell Kjerrakaill har kjent hverandre i mange hundre år og er gode venner. Når kjerrakaillen ikke er opptatt med å fiske, hender det rett som det er at han går Oftenåsen opp for å slå av en prat.  Det er ikke så mye laks som det har brukt å være i Steinkjerelva, så det hender at han stryker opp til Figga hvor det fremdeles er bra med ørret noen steder.

-          Trond Troll har ventet i årevis på at noen skulle lage en stol til ham oppe på Oftenåsen. Han har ikke skjønt hvorfor steinkjerbyggene har ventet så lenge. Hva har de egentlig holdt på med der nede i alle disse hundreårene? Når de nå endelig har somlet seg til å bygge en stol til ham, så flyr det folk opp til Oftenåsen hele dagen. Noen løper til og med. Og så setter de seg i stolen hans. Har de ikke hørt om kristenmanns blod? Når noen har sittet på stolen hans, lukter det så vondt at Trond må vente på en regnskur eller to før han kan sette seg der etter solnedgang. Heldigvis regner det i Steinkjer rett som det er.

-          Sist sommer var det så mye finvær at Trond Troll nesten ikke fikk brukt stolen. Det gjorde egentlig ikke så mye. I stedet gikk han lange turer. Han fikk besøkt Skjalg Skjækertroll og fant Skjækerhatten som Skjalg hadde mistet for mange år siden. Hermann hadde han også hilst på. Det var sikkert hundre år siden sist de hadde møttes. Han holdt til borte ved Hermannssnasa hvor han lå med nesen i været og snorket hver natt.

Det var tungt å gå innover myrene der, men det var mange fine blomster å se på. Utpå sommeren var det så mye myrull innover at det så ut som det hadde snødd.

-          Siden troll bare kan være ute etter solnedgang og før soloppgang, hadde Trond måttet ta flere pauser på veien inn til Hermannssnasa. Han forsøkte å gjemme seg så godt han kunne, men det var ikke like lett bestandig.

-          Sist sommer hadde det vært så varmt at han måtte bade for å holde ut i varmen. Oppe på Henningvola kom han til et lite vann. Han svettet så mye at han måtte ta en dukkert. Dessverre hadde han ikke sett at det var noen som hadde slått opp telt i enden av vannet. Da de kom ut og fikk se Trond Troll ute i vannet, ble det hyling og skriking.

-          Trond dukket under og holdt pusten så lenge han kunne. Sikkert en time. Da trodde han det var trygt å komme opp igjen. Men Trond Troll visste ikke at Mona Mobil også var ved Henningvannet. Hun hadde ringt til Konrad Konstabel som kjørte oppover fra Steinkjer. Denne gangen uten sirener.

-          Konrad kom med lommelykt og lyste utover. Siden Trond ikke likte lys, bestemte han seg for å skremme Konrad Konstabel skikkelig. Trond hoppet opp midt ute i vannet og viste tenner.

-          Konrad hjalp til med å pakke sammen teltet og få det inn i politibilen. Hadde ikke noen ringt til Mona Mobil akkurat da, hadde hun blitt liggende igjen ved Henningvannet. Mona grøsset ved tanken.

-          Tilbake i Steinkjer dro Konrad Konstabel innom Trønderavisa for å tipse dem, men de bare lo av ham.

-          Var du ikke nettopp innom for å fortelle om Kjell Kjerrakaill, sa Sjur Journalist. - Og så var det den historien om pytonslangen i dyrebutikken. Gå heller hjem og legg deg, var rådet Sjur ga ham.

-          Etter å ha spist nattmat sammen med Hermann, la Trond i vei hjemover til Oftenåsen. Han rakk ikke frem før soloppgang. Siden han var nesten sikker på at ingen var ute nå og dagen etter, satte han seg bare ned på en fjellknatt.

-          Hadde Trond sett seg om, hadde han fått øye på den tegneren som hadde stått tidlig opp den morgenen. Men Trond Troll var for trett og sovnet med en gang.

-          Kittel Kunstner fikk god tid til å tegne Trond. Det er derfor vi vet hvordan troll ser ut i dag.

-          Natten etter fortsatte Trond til Oftenåsen. Han vinket til Kjell Kjærrakaill som stod i Figga og lystret ørret før han la seg til å sove.

Trall, troll, trute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?