1001 godnatthistorier - 46. Historien om Fartein Flaggermus

46. Historien om Fartein Flaggermus

M snuste ut i luften der hun lå i senga. Hva var det som luktet så godt? Hun hadde aldri kjent den duften før.

-          Det er nattfioler, sa fru Fantasia. Når det mørkner, lager de nektar for å lokke til seg nattsvermere og andre insekter som er ute om natten.

-          Det er noe også Fartein Flaggermus vet om. Derfor tar han noen runder rett som det er i nærheten av der nattfiolene blomstrer. Får han lyst på noe søtt, snapper han gjerne til seg en blomst også.

-          Men bare hver lørdag? Akkurat som meg og lørdagsgodt?

-          Nei, Fartein spiser hva han vil når han vil. Bortsett fra om dagen når han henger et sted og sover.

-          Går det an å henge når du sover, måtte M spørre.

-          Når du er flaggermus, går det an, svarte feen.

-          Om natten våkner Fartein og gjør livet utrygt for alle insekter som er ute og flyr. En natt for ikke lenge siden skremte han nesten livet av Tor Tordivel. Tor så ikke annen råd enn å klappe sammen vingene og grave seg ned i en diger kuruke. Kanskje du husker den historien?

-          Ja, svarte M.

-          Så var det en natt det var fullmåne. Mons Måne hadde samlet krefter og var blitt stor og trillrund.

-          Fartein Flaggermus våknet og strakk på vingene. Han kjente at han var sulten. Veldig sulten. Hva med en nattsvermerbiff, tenkte han. Det skulle smakt godt akkurat nå. Søvnig som han var, la han ikke merke til det nettet som var spent ut like ved det hule treet hvor han hadde sovet om dagen. Der han han og sprellet og kom ikke løs. Til slutt ga han opp å sprelle og lot seg bare henge. Litt etter kom noen menn, tok ham ut av nettet og puttet ham i en liten pose. Fartein ble fryktelig redd.

-          Hadde han visst bedre, hadde han ikke blitt så redd. Men Fartein var en flaggermus. Hvordan kunne han vite at mennene kom fra zoologisk museum og forsket på nettopp flaggermus? Etter en stund fikk Fartein en liten gyllen metallring rundt den ene foten.

-          Det er sikkert gull, tenkte Fartein. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Hvilke andre i familien har gullring rundt foten?

-          Fartein ble sluppet løs og fløy rundt som vanlig i måneskinnet. Rett som det var blunket Mons Måne, og da blinket det i gullringen. Det var ikke fritt for at de andre flaggermusene ble litt misunnelige. De sa det ikke, men det var tydelig da de hang sammen inne i det hule treet om dagen at det var mange som hang seg opp veldig nær Fartein. Det kunne ikke skyldes annet enn at de ville se på gullringen på nært hold. Tale er sølv, taushet er gull, tenkte Fartein Flaggermus. Derfor sa han ingen ting.

-          Neste kveld fløy Fartein ut igjen.

-          Det var fremdeles godt måneskinn og Mons Måne blunket rett som det var. Denne kvelden var det stort sett tørre insekter å spise. Derfor ble Fartein tørst. Han fløy bort til Blankvann for å drikke. Vannet lå helt blikkstille i nattemørket.

-          Men hva var det? Lå det ikke et stort insekt i vannet og sprellet? Jo så sannelig. Fartein var ikke sen om å fly ned for å snappe godbiten. Det han ikke så, var dette.

-          Øgrim Ørret, den største ørreten i Blankvann, hadde sett det samme insektet. Nå så Øgrim at Fartein kom flygende og tenkte at her kom en skikkelig munnfull mat. Gullringen blinket i måneskinnet. Før Fartein rakk å reagere, spratt Øgrim opp, bet tak i den ene vingen til Fartein og trakk ham under vann. Så ble alt stille og Blankvann lå like blankt som før.

-          Noen dager senere tok Ferdinand Fisker turen til Blankvann. Vanligvis var han noen ganger der hver sommer, for han visste det var stor fisk i vannet. Det gikk historier om en kjempeørret som aldri lot seg fange. Den bet verken på sluk, flue eller meitemark.

-          Denne gangen hadde Ferdinand tenkt å lure kjempeørreten med å bruke løvgresshoppe som agn. Da det ble mørkt, snek han seg frem til vannet og vippet gresshoppen ut under et piletre. Deretter var det bare å vente.

-          Ferdinand holdt nesten på å sovne da det rykket til. Et kjempeplask! Der satt Øgrim Ørret på kroken og ville absolutt ikke på land. Til slutt måtte Øgrim gi seg likevel. Da Ferdinand fikk Øgrim inn, var Øgrim så sliten at han kastet opp. Og hva kom opp om det ikke var Fartein Flaggermus? Med gullring på foten.

-          Ferdinand Fisker trakk av gullringen. Øgrim Ørret var heldigere enn Fartein. Han ble sluppet ut i Blankvann igjen.

-          Etter hva folk sier, så svømmer han rundt der ennå.

-          Ferdinand Fisker grov et hull i jorda og la Fartein Flaggermus ned i det. Dagen etter ringte han til zoologisk museum og fortalte om gullringen han hadde funnet.

-          Det var en merkelig historie, sa de på museet.

Flipp, flapp, flute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 45. Historien om Solrun Smørblomst

45. Historien om Solrun Smørblomst

Våren var en fin tid, syntes M. Gresset ble grønt. Trærne ble grønne. Alt ble grønt. I hagen til Gundersen sang Svend Svarttrost hver eneste kveld. Det var så vakkert å lytte til om kvelden når soveromsvinduet var åpent. En tåre rant nedover kinnet. Så vakkert var det.

Det var nesten forstyrrende da fru Fantasia begynte å snakke selv om M visste at feen ville komme i kveld også.

-          Jeg kjenner en som også liker å høre Svend Svarttrost. Det er Solrun Smørblomst. Helt fra Solrun står opp om morgenen og følger sola med øynene til den går ned, venter hun på at Svend skal åpne nebbet.

-          Solrun vokser i blomsterenga sammen med massevis av andre blomster, mange av dem i samme familie som Solrun. Solrun er forresten en engsoleie, bare for å nevne det. Holder du henne under haken, kan du se om du liker smør, sier folk. Hvis du får en lysende gul flekk under haken, liker du smør. Om det er sant, vet jeg ikke. Folk sier så mangt.

-          I den samme blomsterenga hvor Solrun Smørblomst bor, går det en stor flokk med kuer. Solrun er ikke redd for dem, for de spiser ikke henne. Enten du tror det eller ikke, så er Solrun giftig enda så søt hun ser ut.

-          En dag hendte det noe forferdelig skummelt i blomsterenga. Kuflokken gikk fredelig og gresset nede i bakken da det kom en paraglider flygende.

-          Jeg skal fortelle hva som hendte. Paraglideren kom flygende ned bakken og skremte vettet av kuflokken. De sprang og rautet i vilden sky så redde ble de. Hvordan det gikk med han som fløy, visste ikke Solrun, for det var nære på at hun ble trampet ned. Heldigvis gikk det bra.

-          Utover våren var det deilige dager i blomsterenga. Markus Meitemark kilte Solrun i røttene rett som det var slik at hun måtte le. Nede på bakken krøp biller og andre kryp. De fortalte nytt fra blomsterenga. Hvem skulle trodd at det skjedde så mye der nede? Solrun så og hørte ikke mye der hun stod og fulgte sola med øynene hele dagen.

-          En morgen var det noen som summet rundt nede ved roten hennes. Jammen var det ikke Gunda Graveveps. Hun holdt på med å grave et dypt hull. Hvorfor det, undret Solrun. Før hun fikk spurt, fløy Gunda og satte seg på en kornblomst.

-          Like etter var hun borte og like snart var hun tilbake med en stor larve som hun stakk flere ganger før hun trakk den ned i hullet. Da hun kom opp igjen, satte hun seg igjen på kornblomsten.

-          Hvorfor gjør du dette, måtte Solrun spørre.

-          Jeg legger egg, jeg legger egg, jeg legger egg, svarte Gunda Graveveps og slo med vingene før hun fløy av gårde.

-          Hmm, sa Solrun Smørblomst for seg noen. – Noen har det travelt. Takke meg til å være smørblomst. Jeg vet hvor jeg vokser. Jeg vet hvor min plass i livet er. Når jeg har hatt besøk av Birgit Bie, Hugo Humle, Bea Blomsterflue og mange andre, får jeg høre det jeg vil. Særlig Bea har mye å fortelle. Hun har vært over alt i blomsterenga og mange andre steder.

-          Og så er hun så flink til å fly. Nesten ingen er så rask som henne. Det kunne hun være glad for da det hendte noe som kunne gått veldig galt.

-          Bea satt på en løvetann og koste seg med deilig og søt nektar da hun fikk øye på en jaktedderkopp som satt på lur og stirret på henne.

-          Bea hadde aldri sett så skumle øyne noen gang. Hun ble stiv av skrekk og fikk ikke til å bevege vingene. Først da Jack Jaktedderkopp hoppet mot henne, greide hun å lette fra løvetannen. Det var i siste liten. Ikke før var hun i lufta, så satt Jack på løvetannen.

-          Se til å ha deg vekk, ropte Lars Løvetann. – Du har ikke noe her å gjøre. Ikke spiser du nektar og ikke liker du blomsterstøv. Du bare ødelegger for meg. Hvordan skal jeg få satt frø om jeg bare får besøk av slike skurker som deg? Ha deg vekk!

-          Jack Jaktedderkopp nedlot seg ikke til å svare, men lusket snart bort likevel.

-          Selv om jeg ikke opplever så mye her jeg står, er det nesten ikke grenser for alle de spennende historiene jeg før høre, sa Solrun.

-          Alle de andre smørblomstene som stod omkring, nikket på hodet.

-          Hver eneste kveld så lenge jeg blomstrer, synger Svend Svarttrost for meg. Det er like vakkert hver gang.

-          Er det noe rart at jeg er lykkelig? Når jeg synes at jeg har fått nok av besøk, lar jeg kronbladene falle av og setter frø. Hvem kan ha det bedre enn meg?

-          Var det en fin historie, spurte feen.

-          Ja, svarte M, men jeg synes jeg har det bedre enn Solrun Smørblomst når du kommer til meg nesten hver eneste kveld når jeg vil.

Hun smilte til feen.

Smørr, smorr, smute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 44. Historien om Njord Nordavind

44. Historien om Njord Nordavind

-          Det er fælt som det blåser ute, sa pappa. Han tittet ut av vinduet før han sa god natt og lukket døra til soverommet.

Ikke før det sa smekk i døra, så satt fru Fantasia i fotenden av sengen.

-          Det er Njord Nordavind som er ute, sa feen. – Han er fryktelig kald og sterk.

-          Han kommer helt fra Nordpolen sammen med Kong Vinter. De to har ventet der oppe hele sommeren på at Sølvi Sønnavind og Dronning Sommer skal dra sørover. Når grågjessene lager plog sørover, følger Njord Nordavind etter.

-          Njord prøvde seg stadig vekk mot Sølvi Sønnavind, men om sommeren måtte han nesten bestandig dra tilbake til Nordpolen hvor det var snø og is. Her holdt han til sammen med Kong Vinter i riket hans.

-          Når Njord Nordavind blåste, stod frostrøyken ut av munnen hans. Når han pustet på vannet, frøs det til is. Han blåste løvet av trærne slik at de stod nakne og frøs hele vinteren. Når han pustet på Harry Hare, ble pelsen til Harry hvit.

-          Noen ganger er Njord Nordavind tidlig ute, og Harry Hare blir hvit alt for tidlig og er synlig for alle. Kong Vinter kunne ikke reise så raskt som Njord, men han var nok ikke så langt etter.

-          Nå var det ikke slik at Njord var uvenner med Sølvi Sønnavind. Egentlig var de to glad i hverandre. Begge to visste at de var avhengige av hverandre. Hadde det vært vindstille hele tiden, hadde de ikke eksistert noen av dem. Akkurat det samme er det med Vegard Vestavind og Øydis Østavind også. Og Ole Opp og Nina Ned.

-          I oktober en gang blåste Njord Nordavind seg opp for å dra ned på besøk til Sølvi Sønnavind. Han tok på seg de fineste klærne sine som han hadde liggende i nærheten av Nordpolen. Han speilet seg i isen og syntes han så ordentlig staselig ut. Klærne var hvite uten en eneste flekk, og han hadde rim i skjegget. Så blåste han sørover.

-          Det dumme var at dess kaldere han blåste, dess fortere forsvant Sølvi sørover. Til slutt ble Njord sliten og måtte hvile. Han la seg ned på et vann som var uten is. Skrekk og gru ventet ham om morgenen. Da hadde han frosset fast i isen! Hva skulle han gjøre? Han var så kald at isen bare ble tykkere og tykkere, og det var umulig å komme løs. Skulle han vente på at Kong Vinter kom og la et snøteppe over ham? Han visste ikke sin arme råd. Han lå fast i isen hele natten og hutret og frøs.

-          Da sola kom opp om morgenen, var det helt vindstille. Heldigvis hadde ikke Sølvi Sønnavind reist så langt at hun ikke så hva som hadde skjedd med Njord Nordavind. Hun blåste forsiktig nordover. Det var hun nødt til å gjøre for å holde varmen. Hun syntes synd på Njord og pustet på isen slik at den smeltet.

-          Tiden mens isen tinte brukte de til å snakke ordentlig ut med hverandre. Der og da bestemte de seg for at de skulle gifte seg til våren. De avtalte at de skulle slutte å blåse så mye at den andre ble jaget bort.

-          Det kom mye godt ut av dette bryllupet og ekteskapet. Planter og dyr fikk tid til å forberede seg på at det ble sommer og vinter. Før hadde tidlig nattefrost ødelagt både korn og bær. Mange trær fikk ikke tid til å forberede seg på at årstidene skiftet. Tidlig sommer og tidlig vinter var ikke godt for noen.

-          Nå sa både Njord Nordavind og Sølvi Sønnavind fra når de tenkte å flytte på seg. De sluttet å jage hverandre og alt var såre vel.

-          Harry Hare fikk god tid til å skifte til sommerpelsen. Alle var fornøyde.

-          Og har ikke Njord og Sølvi sluttet å blåse, så blåser de ennå.

Bles, blås, blute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?