1001 godnatthistorier - 155. Historien om Roger Rødskrubb

155. Historien om Roger Rødskrubb

-          Vi var på kantarelltur forleden og da fant vi en rar sopp, sa M da fru Fantasia var på plass i soverommet.

-          Den var liten og rund og hadde massevis av små hull på undersiden av hatten.

-          Det kan ikke ha vært andre enn Roger Rødskrubb, sa feen. – Dersom han så litt skitten ut på stilken, kan det ikke ha vært noen andre enn ham. Han er ikke så glad i å vaske seg nedenfor hatten. Roger er en veldig god matsopp.

-          Det eneste spesielle med Roger, er at han ikke er glad i rødvin. Han pleier å si fra, men det er ikke alle som hører på ham. Eller så forstår de ikke hva han sier. Rødskrubb og rødvin sammen gir ofte magesyke.

-          Roger Rødskrubb liker seg i bjerkeskogen, men tar seg gjerne en tur til fjells. Det er så friskt og fint der opp. At det kan være kaldt om nettene, bryr ikke Roger seg om. Han bare krøker seg sammen og holder varmen på den måten.

-          - Kommer det noen sommerregnskurer, er ikke Roger sen om å titte frem. Da får han vasket hatten sin slik at den blir glinsende rød. Han løfter på hatten og hilser på Krikar Krekling.

-          Krikar er en skikkelig fjellfant som tåler det meste, selv om han liker seg best under snøen om vinteren. Stort sett får Krikar være i fred om sommeren. Sauene som liker å spise Roger Rødskrubb, bryr seg lite om Krikar. Derimot kan Fjolne Fjellrype være et problem. Om vinteren spiser han av knoppene til Djerv Dvergbjerk, og da har han sett hvor Krikar vokser.

-          Krikar har forsøkt å si at Fjolne kan holde seg til rypebærene, men det hjelper lite, for rypebærene blir først modne senere på høsten.

-          Hadde Roger Rødskrubb kunnet hjelpe, hadde han gjort det, men hva kan en liten sopp gjøre mot en sulten rype? Ingen ting.

-          Roger er en rørsopp. Han er helt ulik kong Kantarellus Kantarell som er en skivesopp. Når vinden blåser i fjellet, blir rørene på undersiden av hatten til små fløyter som lager den fineste musikk.

-          Legger du deg ned en vindfull sommerdag i fjellet, kan du, hvis du lytter godt, høre den fineste musikk. Den er ikke så lett å høre hvis det er for mange insekter som surrer og summer, men musikken er der.

-          Roger Rødskrubb er glad for at det nesten er slutt på seterdriften i fjellet. Da var det ikke fred å få for alle kyrne som gikk rundt og beitet. Det var greit at de slapp en kuruke her og en kuruke der.

-          Det var et herremåltid for skrubbsultne rødskrubber. Men Roger Rødskrubb rakk aldri å bli voksen før en sleip kutunge slafset ham i seg. Ikke bare ble han tygget, han ble drøvtygget også. Kyrne kunne holdt seg til kusoppene, syntes Roger.

-          Når var det stort sett bare noen sauer som gikk omkring. Dersom Roger gjemte seg godt, ble han sjelden funnet. Sauene gikk helst etter sauesopp eller fåresopp.

-          I gamle dager vandret store reinflokker rundt i fjellet. Kom Roger Rødskrubb i veien for dem, ble han spist.

-          Nå var fjellturister et større problem, men når Roger bare holdt seg unna de største turiststiene i fjellet, var han for det meste trygg.

-          I de senere årene hadde noen gourmetrestauranter funnet ut at Roger Rødskrubb passet godt når de skulle lage skikkelig gourmetmat. Da ble Roger tilberedt på utsøkt vis, gjerne sammen med Artur Artisjokk og annet fintfolk.

-          Noen likte å drikke rødvin til maten, og da tok Roger Rødskrubb hevn og sørget for at middagsgjestene fikk mageproblemer om natten.

Mig, mag, mute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 154.Historien om Bård Blåbær

154.Historien om Bård Blåbær

-          Sannelig var du blå rundt munnen i kveld, sa fru Fantasia da hun satte seg ned ved siden av M.

-          Vi hadde pannekaker med rørte blåbær til middag i dag. Egentlig skulle vi plukke kantareller, men så kom vi til et sted hvor det var massevis av blåbær. Jeg kunne bare sette meg ned ved en tue og spise meg sprekk mett. Se hvor blå jeg er på fingrene!

M holdt frem hendene for at feen skulle kunne se.

-          Jeg ser du har hilst på Bård Blåbær. Han er en fargerik liten kar. Noen ganger er han over alt i skogen. Andre år er det lite å finne. Bård liker å ligge under snøen om vinteren. I snøfattige vintre blir blåbærlyngen ofte svidd av kulda. Da blir det lite bær sommeren etter.

-          Bård Blåbær er litt kresen når det gjelder hvor han trives. Han vil gjerne ha sol samtidig som han liker at det er litt fuktig. Inne i tette skogen blir det for lite lys. Teittil Tyttebær og Bård vokser gjerne på forskjellige steder. Det er helt greit for Bård, for han synes egentlig at Teittil er ganske sur. Det er ikke mange som liker å spise Teittil Tyttebær som han er.

-          Om våren har Bård Blåbær det travelt med å blomstre. Han har ikke tid til å komme med bladene før han begynner å sette blomster. Det er fordi han vil hjelpe Birgit Bie i vårknipa både med nektar og pollen. Til gjengjeld sørger Birgit for at det blir mye bær senere på sommeren.

-          Etter at blomstringen er unnagjort, tar Bård seg en velfortjent ferie. Han har fått kart. Nå kan han reise omkring og besøke familie. Det vokser blåbær helt opp i tregrensen, og det er like spennende hvert å hilse på fetter Blågrim. Noen ganger må han faktisk snu på veien fordi det ligger snø i fjellet. Andre ganger har Blågrim knapt våknet slik at Bård må vente til han kommer ut med blomstene og de kan prate sammen.

-          Hadde det ikke vært for at sommeren er så kort, kunne Bård godt tenke seg å flytte til fjells. Det er så åpent og fint i fjellet og utsyn i alle retninger.

-          En annen ting er at det ikke er så mange bærplukkere til fjells. Fjellvandrerne plukker kanskje med seg ett bær her og ett bær der. Nedi i blåbærskogen hvor Bård bor, kommer det folk med bærplukkere og rasker med seg alt de finner. I bærsesongen er det ikke fred å få.

-          Etter å ha vært noen uker på fjellferie er det tid for å vende tilbake til lavlandet. Reisen går greit. Det er bare å rulle nedover. På veien treffer han Moltke Molte som bare så vidt har satt kart. Jorunn Jordbær hilser han på lenger ned. Hun rødmer av glede når hun ser Bård Blåbær.

-          Det er midtsommer nå, og da Bård rusler gjennom blomsterenga, ser han mange kjente. Han slår seg ned på det kjente blåbærriset og ser at blåbærene allerede nesten er modne. Har han vært så lenge borte, tenker han.

-          Helgen etter hører han bildur. Det smeller i en bildør og ut kommer familien Rasmussen med bøtter og bærplukkere.

-          Men hva er det Bård hører i skogen like ved? Det er noe eller noen som brummer, og det er ikke en bil.

-          Sannelig er det ikke Brum Bjørn som er ute og ser om blåbærene snart er modne. Da Brum ser Reiulf Rasmussen, reiser han seg på to og snuser.

-          En bjørn, roper Reiulf og slipper det han har i hendene. Like etter smeller det i bildørene.

-          Igjen ligger bærspann og bærplukkere. Bård Blåbær kan puste lettet ut.

-          Ryktet går blant blåbærplukkerne at det er bjørn i blåbærskogen, så det året får Bård være i fred.

-          Blåbær, blidbær, blute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 153. Historien om Hagbart Hagl

153. Historien om Hagbart Hagl

-          Se hva som hendte i dag, sa M da fru Fantasia trakk dyna til side for å sette seg ned.

-          Bli med til fryseboksen, så skal du se noe rart.

Feen fylte nevene.

-          Her har nok Hagbart Hagl vært på ferie. Hvis jeg ikke husker feil, synes jeg at jeg hørte Tor Torden romstere i dag. Han buldret og brummet. Han og Hagbart er gode venner og reiser ofte på tur sammen.

-          Hagbart er riktig en friskfyr der han bor på Haglebu i Eggedal. Der har han fått lov til å bo mot at han ikke herjer for mye i omegnen.

-          Det har han lovet. Om vinteren holder han seg mest i ro, går på ski eller står snowboard i bakkene, men når Tor Torden kommer på besøk, blir han som forvandlet.

-          Det skal ikke mer til at Hagbart ser en tordensky nærme seg, før han blir urolig.

-          Er du klar, roper Cudrian Cumulonimbus ned til Hagbart Hagl der han passerer over Haglebu.

-          Jeg er klar, roper Hagbart Hagl tilbake.

I full fart løper han inn og skifter klær, for nå skal han på tur opp til skyene. I farten rasker han med seg en messehagel som Prost Pran glemte igjen sist påske. Dermed bærer det oppover.

-          Hagbart Hagl synes det er litt skummelt å bli trukket opp i tordenskyer, men det er ganske spennende også. Oppvindene er sterke og han blir kastet hit og dit. Til å begynne mer er Hagbart liten. Siden det går så raskt oppover, blir det snart kuldegrader. Nå legger det seg islag på islag utenpå ham. Til slutt er han så tung at han faller ned som en stein. Før han kommer ut av skyen, kan han møte nye oppvinder slik at han vokser seg enda større. Til slutt er han så tung at han faller ned til bakken.

-          Hagbart er nøye på det at han ikke skal havne i Eggedal. Der er det mange store hønsehus. Han vet at takene på hønsehusene ikke er solide nok til å stoppe ham hvis han er blitt for tung. Da blir det knuste egg og eggedosis.

-          Hagbart kan gjerne spise eggedosis. Faktisk er det noe av det beste han vet, men det er grenser for hvor mye han kan spise. Et glass eggedosis til frokost eller når han skal kose seg på lørdag er greit nok, men han vet å ta seg i vare når han er i nærheten av Haglebu og Eggedal.

-          Alt dette vet Tor Torden også. Tor er like glad i eggedosis som Hagbart, men den skal helst være fra Gudbrandsdalen eller Østerdalen. I Eggedal bruker de for mye sukker i eggedosisen, mener Tor. Lyder Lyn er helt enig. Lyder har sjekket eggedosisen mange steder i Norge, og ingen steder er det bedre eggedosis enn i dalene lenger mot øst og nord.

-          De fleste gangene slår Lyder Lyn ned til bakken når han ikke går mellom skyene høyt der oppe. Men noen ganger slår han opp fra bakken til skyene. Det er da han tar med seg eggedosis. Da sitter de tre vennene der opp og koser seg. Selv om det ikke er lørdag. Ingen av dem har så mye tenner at det er noe å bry seg om, og ingen av dem har noen gang vært hos tannlegen. Det er det fine ved å være hagl, lyn og torden. Når de tre vennene er gode og mette, løser skyene seg opp, og de drar hver til sitt.

-          Hagbart vender tilbake til Haglebu i Eggedal. Er han heldig, er det snart lørdag, og det vanker en stor kopp med eggedosis.

-          Jeg har også lyst på eggedosis, sa M.

-          Da kan du jo spørre mamma eller pappa når det blir lørdag, svarte feen.

Eggedosis, eggedasis, eggedute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?