1001 godnatthistorier - 154.Historien om Bård Blåbær

154.Historien om Bård Blåbær

-          Sannelig var du blå rundt munnen i kveld, sa fru Fantasia da hun satte seg ned ved siden av M.

-          Vi hadde pannekaker med rørte blåbær til middag i dag. Egentlig skulle vi plukke kantareller, men så kom vi til et sted hvor det var massevis av blåbær. Jeg kunne bare sette meg ned ved en tue og spise meg sprekk mett. Se hvor blå jeg er på fingrene!

M holdt frem hendene for at feen skulle kunne se.

-          Jeg ser du har hilst på Bård Blåbær. Han er en fargerik liten kar. Noen ganger er han over alt i skogen. Andre år er det lite å finne. Bård liker å ligge under snøen om vinteren. I snøfattige vintre blir blåbærlyngen ofte svidd av kulda. Da blir det lite bær sommeren etter.

-          Bård Blåbær er litt kresen når det gjelder hvor han trives. Han vil gjerne ha sol samtidig som han liker at det er litt fuktig. Inne i tette skogen blir det for lite lys. Teittil Tyttebær og Bård vokser gjerne på forskjellige steder. Det er helt greit for Bård, for han synes egentlig at Teittil er ganske sur. Det er ikke mange som liker å spise Teittil Tyttebær som han er.

-          Om våren har Bård Blåbær det travelt med å blomstre. Han har ikke tid til å komme med bladene før han begynner å sette blomster. Det er fordi han vil hjelpe Birgit Bie i vårknipa både med nektar og pollen. Til gjengjeld sørger Birgit for at det blir mye bær senere på sommeren.

-          Etter at blomstringen er unnagjort, tar Bård seg en velfortjent ferie. Han har fått kart. Nå kan han reise omkring og besøke familie. Det vokser blåbær helt opp i tregrensen, og det er like spennende hvert å hilse på fetter Blågrim. Noen ganger må han faktisk snu på veien fordi det ligger snø i fjellet. Andre ganger har Blågrim knapt våknet slik at Bård må vente til han kommer ut med blomstene og de kan prate sammen.

-          Hadde det ikke vært for at sommeren er så kort, kunne Bård godt tenke seg å flytte til fjells. Det er så åpent og fint i fjellet og utsyn i alle retninger.

-          En annen ting er at det ikke er så mange bærplukkere til fjells. Fjellvandrerne plukker kanskje med seg ett bær her og ett bær der. Nedi i blåbærskogen hvor Bård bor, kommer det folk med bærplukkere og rasker med seg alt de finner. I bærsesongen er det ikke fred å få.

-          Etter å ha vært noen uker på fjellferie er det tid for å vende tilbake til lavlandet. Reisen går greit. Det er bare å rulle nedover. På veien treffer han Moltke Molte som bare så vidt har satt kart. Jorunn Jordbær hilser han på lenger ned. Hun rødmer av glede når hun ser Bård Blåbær.

-          Det er midtsommer nå, og da Bård rusler gjennom blomsterenga, ser han mange kjente. Han slår seg ned på det kjente blåbærriset og ser at blåbærene allerede nesten er modne. Har han vært så lenge borte, tenker han.

-          Helgen etter hører han bildur. Det smeller i en bildør og ut kommer familien Rasmussen med bøtter og bærplukkere.

-          Men hva er det Bård hører i skogen like ved? Det er noe eller noen som brummer, og det er ikke en bil.

-          Sannelig er det ikke Brum Bjørn som er ute og ser om blåbærene snart er modne. Da Brum ser Reiulf Rasmussen, reiser han seg på to og snuser.

-          En bjørn, roper Reiulf og slipper det han har i hendene. Like etter smeller det i bildørene.

-          Igjen ligger bærspann og bærplukkere. Bård Blåbær kan puste lettet ut.

-          Ryktet går blant blåbærplukkerne at det er bjørn i blåbærskogen, så det året får Bård være i fred.

-          Blåbær, blidbær, blute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?