162. Historien om Byrg Bølge
-
Det var et forrykende uvær ute i kveld, sa fru
Fantasia. Hun slapp taket i drømmekappen og la den over sengekarmen.
-
Dette er slikt vær som Byrg Bølge liker.
-
Hvem er Byrg Bølge, måtte M spørre.
-
Den som kunne svare på det.
Feen tenkte seg om.
-
Byrg er den han er. Noen ganger er han
kjempestor og feier unna alt som er i veien hans. Andre ganger ligger han bare
og lurer i vannskorpen og synes ikke i det hele tatt. Da venter han på at
vennene hans i Vindfamilien skal komme. Uten at han får besøk av dem, er han
ikke noe tess.
-
Men det går jo an å vekke ham, vet du. Kaster du
en stein ut i vannet, blir det ringer som sprer seg utover.
-
Like etter legger Byrg seg til å sove igjen.
Slik er han. Det er ikke lett å få ham til å våkne.
-
Helt annerledes er det når Vegard Vestavind tar
til å blåse ute på sjøen. Da spretter Byrg opp så fort han kan.
-
Vil du leke, spør Vegard.
-
Klart det, svarer Byrg, og så setter han i gang.
-
Da er det ikke greit å være liten båt. Det skal
jeg si.
-
Her kommer jeg, roper Byrg til småbåtene.
-
Se til å ha dere inn på land og kom dere godt
over flomålet. Ellers kan jeg knuse dere.
Byrg Bølge roper alt han kan, men når Vegard Vestavind
blåser i vindbasunen sin, er det knapt ørens lyd å få.
-
Selv Surt Svartbak har problemer med å holde seg
på vingene når Vegard Vestavind blåser det han kan.
-
Det er ikke mange som er sterkere enn Byrg Bølge
når han virkelig reiser seg og viser kreftene sine. Hvem er det som har laget
all sanden på sandstrendene om det ikke er Byrg Bølge? Det går ikke så fort,
men han har holdt på med dette arbeidet i titusener og millioner av år.
-
Det første Byrg gjør, er å rive ned store
steinblokker fra klipper som stikker ut i sjøen.
-
Så går han i gang med knusingen sin. Etter hvert
blir steinene til rullestein som blir mindre og mindre, og vips så har han
laget en fin sandstrand. Så enkelt er det, men det tar lang tid.
-
Om sommeren pleier Byrg å ta ferie slik som
mange andre. Da hender det at han riktig koser seg på stranda og nyter
resultatet av arbeidet sitt. Hadde det ikke vært for Byrg, hadde det ikke vært
fine badestrender i det hele tatt.
-
Barna bygger sandslott uten å tenke på alt det
arbeidet som ligger bak. Men Byrg er stolt når han ser alle kunstverkene som
blir til i sanden.
-
Mange voksne synes også det er moro å bygge
sandslott. Byrg vet ikke helt hvorfor, for det skal ikke mer til enn at han og
Vegard Vestavind slår seg sammen, så ligger stranda urørt akkurat som før. Men
vakre er de, sandslottene.
-
På late sommerdager pleier Byrg å hilse på Sander
Sandflyndre. Sander liker å plaske inne på grunna og skremme barna som bader.
Han ligger helt stille på bunnen til noen små barneføtter tråkker på ham. Da
spretter han til, og det blir skrik og spetakkel. Det er like moro hver gang.
-
Om høsten tar Byrg Bølge seg gjerne en tur ut i
Nordsjøen. Der er det svære oljeplattformer. De var der ikke før, og Byrg liker
dem egentlig ikke. Hva har de der ute å gjøre?
-
Vegard Vestavind er helt enig. Noen ganger slår
de to seg sammen slik at det blir helt umulig for folk å reise til og fra
plattformene.
-
Ingen av fiskene eller hvalene i havet setter
pris på å ha oljeplattformer der hvor de bor. Havet er til for de dyrene som
lever i havet, mener de. Dessverre kan de ikke hjelpe verken Byrg eller Vegard
med å jage dem bort. De to vennene kan nok holde på en uke eller to, men så
blir de så slitne at de må ha seg noen fridager.
-
Da har de ikke mer krefter igjen og greier bare
å lage litt skvalpesjø.
Skvulp, skvalp, skvute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar