1001 godnatthistorier - 174. Historien om Lauritz Løpebille

174. Historien om Lauritz Løpebille

-          Da jeg gikk over gresset for litt siden, så jeg en som hadde det forferdelig travelt, sa fru Fantasia idet hun satte seg ned ved siden av M.

-          Det var Lauritz Løpebille. Jeg måtte spørre hvorfor han var på farten og hvor han skulle.

-          Jeg er på vei til midtsommerfesten i blomsterenga, svarte Lauritz.

-          Alle sommerblomstene har pyntet seg, og de fleste av oss insekter skal dit. I fjor vant jeg løpekonkurransen over hundre centimeter. Det er målet mitt i år også. Å vinne. Men så oppdaget jeg at det var en feil med deltakerlistene. Jeg så at navnet mitt var skrevet med s, Laurits. Det er derfor jeg må skynde meg. Hvis jeg ikke får rettet opp den feilen, får jeg kan hende ikke lov til å starte. Og jeg som har forberedt meg så godt i år. Jeg har til og med fått meg nye løpesko med pigger. Dekkvingene har jeg blankpusset for at det skal bli mindre luftmotstand. I fjor var det på håret at jeg vant fordi jeg ikke fikk sparket godt nok fra i starten. Det skal ikke skje i år.

-          Jeg fant ut at jeg måtte følge etter Lauritz Løpebille for å høre mer om denne midtsommerfesten, sa feen. – Det er derfor jeg kom litt sent i kveld.

-          Det var virkelig bra at Lauritz sjekket deltakerlisten, for selvsagt stod det Laurits med s.

-          Lauritz kontrollerte også hvem det var som stod på startlistene. I fjor hadde Goggen Gresshoppe sneket seg med sammen med billene. Arrangørene kontrollerte bare at de som meldte seg på, hadde seks bein. Da var det ingen regel om at deltakerne måtte ha dekkvinger og sørge for at flyvingene var pakket sammen under dekkvingene. Goggen har ikke dekkvinger og er heller ikke så flink til å løpe fordi bena hans er litt for lange. Da vi billene fikk et forsprang, forsøkte Goggen seg med en såkalt northug, en skikkelig spurt. Da han trodde at dommerne ikke så ham, spredte han ut vingene. Dessverre for Goggen, så feilberegnet han og fløy over målstreken i god høyde og ble disket. Derfor var det jeg som ble kåret til vinner og fikk en stor blomsterpokal smekkfull av den deiligste nektar.

-          I år er det en egen klasse for gresshopper. Jeg skal se på den konkurransen. Gresshoppene har lov til å fly, men ikke så veldig høyt. Over løpebanen har de fått Eddie Edderkopp til å spenne tråder. De som jukser og flyr for høyt, vil bli hengende fast. Det store samtaleemnet er om noen av gresshoppene vil komme i mål i det hele tatt. Hvis det ikke blir noen vinnere, vil blomsterpokalen med nektar gå videre til løpebillekonkurransen.

-          Kan vi ikke dra til blomsterenga og se på, spurte M.

-          Det er den letteste saken i verden, svarte fru Fantasia og svingte med tryllestaven.

Og vips sa satt de i blomsterenga ved siden av løpebanen hvor alle gresshoppene gjorde seg klare. Et stort gresshoppeorkester spilte opp med feiende musikk. Løperne gjorde seg klare og strakk på bena. Da starten gikk, ble det fullstendig virvar. Deltakerne var så ivrige etter å komme først at nesten alle sammen kom bort i edderkopptrådene. De som var forsiktige og lot være å fly så høyt, rotet seg inn i de trådene som juksemakerne trakk ned. Til slutt endte alle sammen opp i en stor ball rett før målstreken. Det ble ingen vinnere.

Nå økte spenningen blant løpebillene som stod klare på startstreken. Hvem ville vinne to pokaler fulle av nektar?

-          Der er Lauritz Løpebille, sa feen og pekte på en bille som stod og trippet litt bak de andre.

Da løpebanen omsider var blitt ryddet for fortvilte gresshopper, gikk starten på nytt. Men hva var det som skjedde nå? Flere av billene så ut som de ble hengende fast rett som det var. Noen greide å rive seg løs og løpe videre bare for å bli bremset på nytt. Banemannskapet hadde ikke gjort en god nok jobb med å rydde unna edderkopptrådene.

Lauritz rakk akkurat å få kastet seg over målstreken enda han hang fast i en edderkopptråd. Han var så sliten at han knapt greide å reise seg opp for å få en blomsterkrans rundt halsen. I befippelsen veltet han en av de to blomsterpokalene slik at all nektaren rant ut.

Nektarin, nektarat, nektarute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?